Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har for første gang tispa i huset løpetid når hannhunden er så stor at han bryr seg om det. Han fyller forøvrig 1 år i dag.

Deres beste tips for de neste ukene? Vi har ikke mulighet til å plassere bort en av hundene, men vi har bur og grind og dører, og grei kustus på bikkjene.... Han sutrer (han er generelt sutrete ellers også, men det har bedret seg litt) og har ikke matlyst som vanlig, samtidig som han har lyst til å dilte i hælene på henne (det får han ikke lov til).

Dere som har gjort dette før - hva er lurt, og hva bør vi unngå? Lufter dem ikke på samme sted nå, feks...

Skrevet

Unngå å ha de sammen i det heletatt. Selv den beste oppdretter har opplevd tjuvparring med valper til følge, selvom hundene har vært under oppsyn under hele løpetiden.

Steng av huset i seksjoner, bytt på hvem av dem som er i bur, og bruk tispetruse.

Skrevet

Min erfaring er vel at hannhundene blir mer desperate jo mindre kontroll de har på hvor tispa befinner seg. 

Jeg lar mine to hunder gå sammen så lenge som mulig i løpetida, da har hannhunden kontroll og vet hvor hun er og kan slappe av mer. Nå sist løpetid hadde jeg dem atskilt EI natt (med kompostgrind), ellers lå de på soverommet sammen med meg (jeg våkner veldig lett altså, om hundene skulle begynne med noe sprell). Nå tar jeg høyde for at jeg har en hannhund som er særdeles avslappet mht løpetid selvsagt, men han har vært slik helt siden han opplevde sin første løpetid som ung hund. 

  • Like 4
Skrevet

Tips? Ha øyne i nakken og vær kjapp! Hunder som kjenner hverandre behøver ofte ikke noe 'forspill' og før du får snudd deg, så henger de ihop.. Stol ikke på at de tilsyneltende ikke er så ivrige når du ser på, det kan fort snu seg! Det varierer veldig på hanhunder hvor 'gira' de er under løpetid. Noen er avslappa og bryr seg ikke med mindre tispa er i høyløp, andre er komplett idiot under hele løpet og du når ikke 'inn' uansett hva du sier eller gjør. Jeg har hatt begge deler og på generellt grunnlag vil jeg ikke anbefale noen og ha 'komplette' hanhunder og tisper i samme hus, med mindre du 'må'. 

Jepp, man kan være heldig og ha den avslappa typen men du kan like gjerne få 'idiot'typen, som er på høygir og gir mer eller mindre høylytt utrykk for sin frustrasjon, i tre samfulle uker..

Guest Jonna
Skrevet

Har en kelpie historie som sitter dypt i meg *ler*

Eieren av både hannhund og tispe er erfaren og hadde stål kontroll på hundene sine. Var ute på reise med hundene, hannhunden gjor aldri noe med henne i nærheten. Men den natten ble hun spysyk på hyttetur, med utedo. Hun klarte få på tispen halsbånd og tok henne med seg i bånd, men kom ikke lengre enn ut på trappen og falt sammen i knestående og spydde. Hun snudde seg etter første runden med spy for å se bak seg at tispen og hannhunden hadde heng.... så spydde hun videre :lol: Skal si at den hannhunden var snar med å benytte sjangsen i eieren sitt svake øyeblikk. Det har ikke vært tyvparring før og ikke etter det hos henne. Men hannhunden viste virkelig å benytte ett svakt øyeblikk hos eieren. (ikke noe bedre at det faktisk var halvsøsken parring og kullet ble stort etter en parring :lol: )

Guest Jonna
Skrevet
10 minutter siden, QUEST skrev:

Huff..kan ikke annet enn å si at det var i høyeste grad tragikomisk..! :lol:

Hun ler godt av det enda :lol: 

Skrevet
23 minutter siden, JeanetteH skrev:

Har en kelpie historie som sitter dypt i meg *ler*

Eieren av både hannhund og tispe er erfaren og hadde stål kontroll på hundene sine. Var ute på reise med hundene, hannhunden gjor aldri noe med henne i nærheten. Men den natten ble hun spysyk på hyttetur, med utedo. Hun klarte få på tispen halsbånd og tok henne med seg i bånd, men kom ikke lengre enn ut på trappen og falt sammen i knestående og spydde. Hun snudde seg etter første runden med spy for å se bak seg at tispen og hannhunden hadde heng.... så spydde hun videre :lol: Skal si at den hannhunden var snar med å benytte sjangsen i eieren sitt svake øyeblikk. Det har ikke vært tyvparring før og ikke etter det hos henne. Men hannhunden viste virkelig å benytte ett svakt øyeblikk hos eieren. (ikke noe bedre at det faktisk var halvsøsken parring og kullet ble stort etter en parring :lol: )

Ikke værst å klare å få halsbånd på hunden og få henne med seg når hun først må spy da! :P 

  • Like 1
Skrevet

Når jeg har hatt hannhund og løpetispe i hus så har jeg hatt de sammen bortsett fra i stådagene, da har den ene sittet i bur og den andre vært løs, og vice versa.

Guest Jonna
Skrevet
2 timer siden, Wachita skrev:

Ikke værst å klare å få halsbånd på hunden og få henne med seg når hun først må spy da! :P 

Er vel litt samme refleksen som gjør at man rekker som oftest fram til do hjemme :lol: 

Skrevet
Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Er vel litt samme refleksen som gjør at man rekker som oftest fram til do hjemme :lol: 

Jeg ser situasjonen for meg, veldig tydelig! ? Er det ikke noen som er flinke til å tegne her inne, som kunne festet hendelsen på papir? :P

Skrevet

Her er det helt motsatt erfaring av Siri sin, det eneste som funket for å få fred i huset og få hannhunden litt ned på jorden var å holde de adskilt hele tiden. Sånn adskilt at de ikke fikk se hverandre en gang. Hadde feks en på soverommet med døren igjen og en på stuen sammen med meg, når jeg skulle bytte plass så måtte en på badet og en på verandaen også flyttet jeg den som skulle på soverommet først, lukket døren og så fikk den som skulle på stua komme inn. Om de så bare passerte hverandre i byttingen så var levenet og stresset i gang igjen i en god stund. Men det var jo en hannhund som ikke taklet løpetid spesielt bra, så for både min og hans del ble det håndtert sånn (hadde ikke mulighet til å sette han bort). Men de gikk sammen så lenge som mulig før jeg begynte å skille dem sånn som dette. 

Ellers er det vell bare å prøve seg frem å se hva som fungerer for dere så lenge dere ikke lar de få ubevoktede øyeblikk sammen. Uhell kan skje raskt, raskere enn man tror ofte, ellers er det jo bare å følge med å lage regler for hundene utifra hva man selv ønsker og skille dem når det evt blir håpløst/slitsomt å følge med. 

Skrevet

Byttet på å ha hannhund og tispe i bur/kompostgrindbinge under stådagene på dagen, mens på natta fikk C og Trym sove på eget rom  :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg hatt samme erfaring som Siri. Så lenge hannene har kontroll på tispa går det ganske greit. Så jeg har hatt dem skilt med en grind eller inne sammen på lydighet, så lenge seg har kunnet fokusere på dem. 

Skrevet

Her har jeg alltid latt de gå sammen til tispa blir for innpåsliten og masete- gjerne ett par dager før de er klare for parring. Da har jeg satt opp bur midt i stuen, å ha guttene i bur funker dårlig- for småtøsene er  så billige at de stiller inntil buret og vifter med dåsa.

Når jentene har havnet i buret- da har gutta tatt seg en velfortjent hvil på sofaen.. puh endelig fred å få.  

Stress i forbindelse med lufting men det anser jeg som helt naturlig - men helt klart det som har funker best her er at de vet hvor de er..

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen!

Han er ganske stressa, sutrer og piper litt... Jeg benyttet sjansen til å klippe ham, så da var han opptatt et par timer.... De har ikke fått hilse på hverandre i dag, den ene har vært i bur og den andre har vært ute og omvendt.... Han klarte ikke å slappe av, holdt på å sovne sittende, så jeg puttet begge i buret nå. De står ved siden av hverandre under trappa (ikke inntil hverandre). Nå purker og sover begge to.

Hadde håpet at det bare skulle være "pes" under stådagene, men i dag er første dag med blod (dvs, mulig jeg så noe i går, men det er jeg usikker på), og han er jo allerede på tuppa :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...