Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund og tispe med løpetid


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Nå har for første gang tispa i huset løpetid når hannhunden er så stor at han bryr seg om det. Han fyller forøvrig 1 år i dag.

Deres beste tips for de neste ukene? Vi har ikke mulighet til å plassere bort en av hundene, men vi har bur og grind og dører, og grei kustus på bikkjene.... Han sutrer (han er generelt sutrete ellers også, men det har bedret seg litt) og har ikke matlyst som vanlig, samtidig som han har lyst til å dilte i hælene på henne (det får han ikke lov til).

Dere som har gjort dette før - hva er lurt, og hva bør vi unngå? Lufter dem ikke på samme sted nå, feks...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er vel at hannhundene blir mer desperate jo mindre kontroll de har på hvor tispa befinner seg. 

Jeg lar mine to hunder gå sammen så lenge som mulig i løpetida, da har hannhunden kontroll og vet hvor hun er og kan slappe av mer. Nå sist løpetid hadde jeg dem atskilt EI natt (med kompostgrind), ellers lå de på soverommet sammen med meg (jeg våkner veldig lett altså, om hundene skulle begynne med noe sprell). Nå tar jeg høyde for at jeg har en hannhund som er særdeles avslappet mht løpetid selvsagt, men han har vært slik helt siden han opplevde sin første løpetid som ung hund. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tips? Ha øyne i nakken og vær kjapp! Hunder som kjenner hverandre behøver ofte ikke noe 'forspill' og før du får snudd deg, så henger de ihop.. Stol ikke på at de tilsyneltende ikke er så ivrige når du ser på, det kan fort snu seg! Det varierer veldig på hanhunder hvor 'gira' de er under løpetid. Noen er avslappa og bryr seg ikke med mindre tispa er i høyløp, andre er komplett idiot under hele løpet og du når ikke 'inn' uansett hva du sier eller gjør. Jeg har hatt begge deler og på generellt grunnlag vil jeg ikke anbefale noen og ha 'komplette' hanhunder og tisper i samme hus, med mindre du 'må'. 

Jepp, man kan være heldig og ha den avslappa typen men du kan like gjerne få 'idiot'typen, som er på høygir og gir mer eller mindre høylytt utrykk for sin frustrasjon, i tre samfulle uker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har en kelpie historie som sitter dypt i meg *ler*

Eieren av både hannhund og tispe er erfaren og hadde stål kontroll på hundene sine. Var ute på reise med hundene, hannhunden gjor aldri noe med henne i nærheten. Men den natten ble hun spysyk på hyttetur, med utedo. Hun klarte få på tispen halsbånd og tok henne med seg i bånd, men kom ikke lengre enn ut på trappen og falt sammen i knestående og spydde. Hun snudde seg etter første runden med spy for å se bak seg at tispen og hannhunden hadde heng.... så spydde hun videre :lol: Skal si at den hannhunden var snar med å benytte sjangsen i eieren sitt svake øyeblikk. Det har ikke vært tyvparring før og ikke etter det hos henne. Men hannhunden viste virkelig å benytte ett svakt øyeblikk hos eieren. (ikke noe bedre at det faktisk var halvsøsken parring og kullet ble stort etter en parring :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, JeanetteH skrev:

Har en kelpie historie som sitter dypt i meg *ler*

Eieren av både hannhund og tispe er erfaren og hadde stål kontroll på hundene sine. Var ute på reise med hundene, hannhunden gjor aldri noe med henne i nærheten. Men den natten ble hun spysyk på hyttetur, med utedo. Hun klarte få på tispen halsbånd og tok henne med seg i bånd, men kom ikke lengre enn ut på trappen og falt sammen i knestående og spydde. Hun snudde seg etter første runden med spy for å se bak seg at tispen og hannhunden hadde heng.... så spydde hun videre :lol: Skal si at den hannhunden var snar med å benytte sjangsen i eieren sitt svake øyeblikk. Det har ikke vært tyvparring før og ikke etter det hos henne. Men hannhunden viste virkelig å benytte ett svakt øyeblikk hos eieren. (ikke noe bedre at det faktisk var halvsøsken parring og kullet ble stort etter en parring :lol: )

Ikke værst å klare å få halsbånd på hunden og få henne med seg når hun først må spy da! :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
2 timer siden, Wachita skrev:

Ikke værst å klare å få halsbånd på hunden og få henne med seg når hun først må spy da! :P 

Er vel litt samme refleksen som gjør at man rekker som oftest fram til do hjemme :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det helt motsatt erfaring av Siri sin, det eneste som funket for å få fred i huset og få hannhunden litt ned på jorden var å holde de adskilt hele tiden. Sånn adskilt at de ikke fikk se hverandre en gang. Hadde feks en på soverommet med døren igjen og en på stuen sammen med meg, når jeg skulle bytte plass så måtte en på badet og en på verandaen også flyttet jeg den som skulle på soverommet først, lukket døren og så fikk den som skulle på stua komme inn. Om de så bare passerte hverandre i byttingen så var levenet og stresset i gang igjen i en god stund. Men det var jo en hannhund som ikke taklet løpetid spesielt bra, så for både min og hans del ble det håndtert sånn (hadde ikke mulighet til å sette han bort). Men de gikk sammen så lenge som mulig før jeg begynte å skille dem sånn som dette. 

Ellers er det vell bare å prøve seg frem å se hva som fungerer for dere så lenge dere ikke lar de få ubevoktede øyeblikk sammen. Uhell kan skje raskt, raskere enn man tror ofte, ellers er det jo bare å følge med å lage regler for hundene utifra hva man selv ønsker og skille dem når det evt blir håpløst/slitsomt å følge med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg hatt samme erfaring som Siri. Så lenge hannene har kontroll på tispa går det ganske greit. Så jeg har hatt dem skilt med en grind eller inne sammen på lydighet, så lenge seg har kunnet fokusere på dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg alltid latt de gå sammen til tispa blir for innpåsliten og masete- gjerne ett par dager før de er klare for parring. Da har jeg satt opp bur midt i stuen, å ha guttene i bur funker dårlig- for småtøsene er  så billige at de stiller inntil buret og vifter med dåsa.

Når jentene har havnet i buret- da har gutta tatt seg en velfortjent hvil på sofaen.. puh endelig fred å få.  

Stress i forbindelse med lufting men det anser jeg som helt naturlig - men helt klart det som har funker best her er at de vet hvor de er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen!

Han er ganske stressa, sutrer og piper litt... Jeg benyttet sjansen til å klippe ham, så da var han opptatt et par timer.... De har ikke fått hilse på hverandre i dag, den ene har vært i bur og den andre har vært ute og omvendt.... Han klarte ikke å slappe av, holdt på å sovne sittende, så jeg puttet begge i buret nå. De står ved siden av hverandre under trappa (ikke inntil hverandre). Nå purker og sover begge to.

Hadde håpet at det bare skulle være "pes" under stådagene, men i dag er første dag med blod (dvs, mulig jeg så noe i går, men det er jeg usikker på), og han er jo allerede på tuppa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...