Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min løper ned andre hunder i lek


camillen
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Jeg har en Alaska husky tispe på 3 1/2 år. Til vanlig er hun veldig rolig og ålreit. Hun egger aldri opp til noe når hun treffer andre hunder o.l. og jeg føler meg alltid trygg på at hun fikser opp på egenhånd i f.eks hundepark. Likevel stusser jeg over måten hun leker med en valp på. En god venninne av meg har nettopp skaffet seg en dalmatinervalp, tispe, på 4 mnd. Første gang de møttes gikk det fint. Valpen var høflig, og var ikke utpreget innpåsliten og holdt seg unna når tispa mi fikk nok. De gikk også fint sammen når de var i hagen sammen, helt til de begynte å leke. Leken eskalerte veldig fort og plutselig løp de etter hverandre. Tispa mi løp valpen regelrett ned og det ved flere anledninger. Hun hørte ikke på meg når jeg kalte henne inn heller. Hva betyr dette?? Det var nesten ubehagelig å se på. Valpen ga seg jo heller ikke, og de fortsatte slik helt til vi avbrøt leken(?), noe som skjedde relativt kjapt. 

Vet noen hva dette betyr? Når de roet seg igjen var alt helt OK. 

 

Hilsen litt oppgitt eier... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det betyr vel ikke så mye annet enn at hunden din ikke kan gå løs sammen med valper... Ikke alle hunder klarer å tilpasse leken etter valper, og da bør de heller ikke få leke med valper. Ikke ser jeg vel heller at en voksen hund har noe behov for å leke med en liten valp heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder leker bare veldig voldsomt uten å tilpasse seg andre, da må eierne gå inn å styre :) Det trenger ikke å bety noenting. Mine er fryktelig fysiske i lek og vil helst bryte med alle, men det er svært få av andre raser som vil leke på den måten :P Så da må jeg gå inn og stoppe dem hvis jeg ser at den andre hunden ikke liker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme problemet med min tispe, hun er ufin med en yngre hund som hun møtte da den var valp, og hun har fortsatt med denne adferden til nå, og den hunden er nå ett år gammel. Hun løper etter og "bøller" og hører heller ikke på innkalling og jeg må løpe etter henne og få tak i henne for at hun skal slutte. Jeg har begynt å holde henne borte fra den andre hunden og fortelle henne at sånn gjør vi ikke (uten å være  sint eller "korrigere" på noen måte). Når hun har roet seg og ikke fokuserer på den andre hunden, slipper jeg henne, men med båndet hengende etter (i sele) så jeg lett kan få tak i henne igjen. Etter jeg har holdt henne borte slik en eller to ganger pr. tur, så slutter hun. Vi får ikke møtt denne hunden så ofte, så jeg vet ikke enda hvorvidt det jeg gjør endrer adferden hennes. Jeg aner ikke hvorfor hun gjør det heller. Og hun "slost" ikke, hun bare mobber liksom. Virker ikke som den andre hunden tar seg noe nær av det heller, den unngår henne ikke og skal bare leke med henne etterpå.
Hun er også veldig høflig med andre hunder, det er bare denne valpen jeg har sett adferden med, men så kjenner vi ikke andre hunder som er yngre enn henne heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger ikke bety mer enn at det er slik din leker. Det er ikke alle hunder, selv om de er voksne, som skjønner at de skal leke forsiktig med valper. Jeg ville unngått slik lek(ikke ha din løs med mindre du kan kontrollere den), for er man uheldig, kan valpen bli skadet. De er ikke ferdig utviklet motorisk enda, så valpen kan slå seg skikkelig når den blir løpt over. 

Det vil nok gå seg til på sikt når valpen blir eldre og mer stødig på beina ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren min (litt over 1 år gammel) leker slik med den 10 år gamle lundehundtispen min også.. og alle andre hunder hun møter - med mindre de er så dominerende og store at de klarer å sette seg i respekt (da legger hun seg på rygg istedet, åler seg rundt, helt idiot, og sparker de i ansiktet :P ).

Tror det bare koker litt over når de blir veldig glade, og at de da mister det meste av kroppskontrollen. :frantics:  Her er det slutt på leken så fort slikt skjer, og etterhvert som min har blitt eldre har hun heldigvis roet seg noe... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen sliter med å tilpasse seg, men nå er det ikke sånn at alle valper har problemer med sånn lek heller. Mener ikke at dere skal la de holde på, men noen valper egger opp veldig selv å så lenge de ikke gir uttrykk for at det blir ekkelt/skummelt så gjør jo strengt tatt ikke hunden din noe galt heller. Du sier jo selv at valpen heller ikke ga seg. Min siste valp var ganske snar med å bli tøff i leken og da fikk hun gjerne "svar" fra de voksnes lek også, ganske naturlig vil jeg tro. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som mine to. Den eldste på 28kg prøvde og leke slik når den andre var valp. Valpen er og var helt annerledes i lekestil. Nå er valpen 15 mnd og rundt 13 kg - de leker fremdeles ikke sammen. De prøver av og til, men lekestilen deres kræsjet helt.. Om den største prøver seg på jage-løpened leking med den minste, setter den minste seg ned og venter ut til "lekinga" er over. 

Det er så tydelig at lekestilene kræsjer totalt. Hunder er jo individer de og, så det er nå greit nok. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...