Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hadde ikke gått med de jeg har nå. De er begge matvrak, og "normalisering" ift matinntak ville ikke inntruffet på et nivå der de hadde holdt seg slanke (ene som jeg overtok da hun var 3 år (og overvektig) har jeg slanket bort nesten 20 % av utgangsvekten hun hadde ved ankomst). I tillegg er der noen hunder som går over til å vokte matskåler som der ligger matrester i, noe som kan medføre både trigging/forsterking av matforsvar med dertil uheldige situasjoner.

Jeg har tidligere hatt hunder der jeg kunne la mat ligge fremme, men det er altså ikke noe man kan gjøre med absolutt alle hunder. Her som med det meste - individene er ulike.

En annen faktor for min del er at jeg trener mye lydighet og annet med hundene, så jeg må hele tiden regulere matinntaket opp mot mengden godbiter som de får i løpet av dagen. (de kan for øvrig trenes også med tørrforkuler, matvrak som de er...)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har hatt fri tilgang, og hunden spiste passe mye han (dvs han gikk fra å spise alt for litt til å spise nok), men jeg kommer ikke til å gjøre det igjen. For det første fordi jeg har flere hunder og for det andre fordi det er viktig for meg at det spiser det de får, når de får det. Fri tilgang hjemme ødelegger matlysten når de får servert mat på tur osv.

Skrevet

Har aldri kunnet frifore med tidligere hunder, da hadde de nok trilla. Stankelbeinet kunne nok hatt tørrfôr stående fremme, men hun får jo også vom og jeg ønsker å kunne styre det litt ift trening.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hadde ikke funka her. Den eldste og minste hadde spist seg tjukk og den yngste og største hadde ikke giddi og spist i det hele tatt. Nå går det jo ikke uansett fordi de får forskjellig mat da :) 

Skrevet
På Thursday, July 14, 2016 at 10:39 PM, Malamuten skrev:

Av 5 hunder så tror jeg ingen av de har kunnet ha mat stående fremme hele tiden, den første fordi hun rett og slett ikke spiste med mindre vi hadde strenge regimer på når hun ble tilbudt mat og at den ble tatt vekk med en gang om hun ikke spiste. Og alle etter det har vært matvrak av dimensjoner, spiller ingen rolle hvor full skåla er, det blir tomt lell, med en gang. Hund nr to greide jo ved flere tilfeller å komme seg ned i forsekken og ila de få min den hadde tilgang så hadde den spist flere kg mat, kunne jo gått skikkelig ille, men han slapp heldigvis unna med forferdelig vondt i magen bare, ikke noe magedreining eller noe verre.

 

Dette må da være malamuten? ?

Vi har heldigvis ALT av hundematen i boda ute. Ellers er jeg sikker på dette kunne skjedd hos oss os. Det tar max 1 minutt for han å sluke de 400 gr med mat han får om ganga.

For oss funker det fint å fore morgen å kveld og jeg må veie opp maten (da vet jeg hva han får). Pluss ifht aktiviteter er det greit å kunne kontrollere det. 

Og får å si det slik. Den dagen hunden vår ikke vil spise maten sin med en gang, så vet jeg det er noe alvorlig galt.

Edit: må også nevne at jeg tror ikke det finnes en malamute som funker på friforing?

Guest Jonna
Skrevet

Når jeg var yngre og hadde 2 stk tibetansk spaniel som omtrent ikke likte mat: ikke noe problem.

Sch, Labbisene, springer, kelpier...... nei de hadde vært så overvektige på kort tid at perioden for utprøving hadde gjort de syke. Om de ikke hadde dauet av magedreining eller forstoppelse så hadde de blitt så overvektige at det hadde vært skadelig.

Edit: unntaget hadde vel vært en sch som var anorektisk, men det var flere hunder i huset på den tiden. Som labbisen som en gang klarte få i seg 5 kg tørrför, han spiste fortsatt når vi fant han...

Skrevet

Jeg har hatt to hunder som kanskje kunne vært friforet uten å spise seg både sjuke og feite, der var den ene hobbyanorektiker som spiste bare når han gadd sjøl (i sin verste periode var det bare hver 3.dje/4.de dag), og den andre kunne spise uhorvelig mengder med mat uten å legge på seg. Begge to fungerte bedre ved å få mat bare 1 eller 2 ganger om dagen, enn å ha tilgang til mat hele tiden. 

En av de tre jeg har nå kunne kanskje vært friforet på tørrfor, da spiser hun bare det hun trenger og ikke noe mer, men de to andre spiser mer enn de trenger, så det hadde neppe funka. Den ene av de to har alltid vært et matvrak, så ble hun satt på kortison, og etter det har hun vært helt håpløs rundt mat. 

Jeg tror dog friforing aldri kommer til å bli aktuelt for mine hunder, samme hvordan de er, jeg liker å ha kontroll både på hvor mye de spiser og når de spiser det :) 

Skrevet

Hobbyanorektikern av en collie jeg hadde, hadde fri tilgang en periode. Jeg hadde et matvrak av en cavalier samtidig som hadde spist seg ihjel ved første anledning, så maten stod høyt nok til at hun ikke kom til. Snusern spiste kronisk for lite uansett, og ville ha maten "servert". Gammel mat var ikke stas. Flokken nå er det noe matforsvar i tillegg til at jeg har tre matvrak, så det hadde funka dårlig her. Heller ikke spesielt kompatibelt med hundemat og småbarn :lol: Får holde at hun kvalitetstester kattematen innimellom :aww: 

Skrevet

Hvis Nemi har fri tilgang på mat så spiser hun ikke, men hvis hun derimot får morgen og kveld så spiser hun det. Vanskelig med kresen og småspist hund! :lol: 

Skrevet

Har ikke hatt fri tilgang til noen av de hundene jeg har hatt/har i hus nå. Forskjellige både av typer/individer og raser, men jeg ser ikke for meg at det hadde fungert. Fort matlei,  ressursforsvar og matvrak i en salig blanding. :P Av de to vi har i hus nå så har vi en som fort går ned i vekt, og en som legger fort på seg. Fórer også halvt om halvt med tørrfór og v&h, så da synes jeg det er greiest å gi frokost og kvelds. 

Skrevet
13 timer siden, Raksha skrev:

Hobbyanorektikern av en collie jeg hadde, hadde fri tilgang en periode. Jeg hadde et matvrak av en cavalier samtidig som hadde spist seg ihjel ved første anledning, så maten stod høyt nok til at hun ikke kom til. Snusern spiste kronisk for lite uansett, og ville ha maten "servert". Gammel mat var ikke stas. Flokken nå er det noe matforsvar i tillegg til at jeg har tre matvrak, så det hadde funka dårlig her. Heller ikke spesielt kompatibelt med hundemat og småbarn :lol: Får holde at hun kvalitetstester kattematen innimellom :aww: 

Nja..hadde det ikke vært mye enklere om alle spiste det samme, både hunder og barn? :P

Skrevet
12 minutter siden, QUEST skrev:

Nja..hadde det ikke vært mye enklere om alle spiste det samme, både hunder og barn? :P

Barnet har mer matforsvar enn hundene, så ser et par potensielle konflikter :lol: men veldig realt i innkjøp da :D

  • Like 2
Guest Christine
Skrevet

Jeg tror setteren kunne blitt vandt til det, men med overhengende fare for magedreining tar vi ikke sjansen på det. Han har skremt meg med magetrøbbel så mange ganger nå at jeg er blitt veldig kontrollfreak på det med fôring. Dog- når tispa hadde løpetid og han ikke ville spise hadde jeg alltid litt mat stående frem in case han fikk lyst på. Hadde jeg ikke gjort det hadde han ikke spist på to uker.. 

Terven tror jeg kunne spist seg ihjel om det sto fôr frem hele tiden :aww: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...