Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, nå har jeg gjort en stor tabbe. Ta munnkurven rett på uten å lese på forhånd at man skulle jo gjøre det gradvis og ikke bare 1-2-3 nå har du munnkurv. 

Gå på tur med hunden nå: 

han prøver å ta munnkurven av med å dytte seg selv etter bakken som en bulldozer, ruller rundt i gresset, prøver å ta det av med bena sine. Når han går noe så har han hodet kun nede og snuser rundt. Er en sånn nettmunnkurv, den er over snuten og han kan ta imot godbit eller pese osv. 

I dag fikk han et lite sår på snuten for han dyttet snuten over bakken og traff en liten tregren. 

Har prøvd i to dager nå, på flere turer men virker ikke som han aksepterer den. Kan jo ikke la han skade seg heller i sine forsøk å ta den av. Er det bare å gi opp hele munnkurven ? 

Utfordringenen da er at han hopper høytt og biter etter hånden, sist så rev han  kraftig i jakke så jeg ble rett og slett litt småredd. Før Munnkurv bruk så prøvde jeg å binde rundt stolper, avledning, stå på båndet men hadde håpet å få lært han å gå fint da etter sommerferien er over så hadde det vært greit at 14 åringen kunne lufte han litt etter skolen.

Noen råd ?

 

Guest Jonna
Skrevet

Om du et så usikker på hunden din at du føler for å putte på den munnkurv så fins det bare to råd egentlig: meld deg på kurs og få seg en privattime med en flink instruktør. Jo mer usikker du er på hunden din jo verre blir det. Gjør det nå! 

Har du kontaktet oppdretteren? Kanskje de har noen råd? Mange oppdrettere stiller opp om man reiser til de og bruker noen timer gratis med råd og vink om håndtering. 

Og når du ikke klarer håndtere hunden din så skal du ikke forvente at 14 åringen klarer det. 

 

Skrevet

Om du ønsker at han skal bruke munnkurven så må du bare fortsette, ikke la han gni eller rulle seg, få han i bevegelse så venner han seg til det etterhvert. Et alternativ kan være å prøve snuteband/halti i forhold til de problemene du beskriver. 

  • Like 1
Skrevet

Er en omplasserings blandingshund. Første kurs her er i slutten av august og det er en stund til. 

Utenom det å hoppe og glefse etter/bite så er han verdens skjønneste. Mestparten av turen går fint, er bare når vi snur for å gå hjem at han blir vill. 

Hvordan ville du håndtert det ? 

 

 

Skrevet
22 minutter siden, newbie75 skrev:

Ja, nå har jeg gjort en stor tabbe. Ta munnkurven rett på uten å lese på forhånd at man skulle jo gjøre det gradvis og ikke bare 1-2-3 nå har du munnkurv. 

Gå på tur med hunden nå: 

han prøver å ta munnkurven av med å dytte seg selv etter bakken som en bulldozer, ruller rundt i gresset, prøver å ta det av med bena sine. Når han går noe så har han hodet kun nede og snuser rundt. Er en sånn nettmunnkurv, den er over snuten og han kan ta imot godbit eller pese osv. 

I dag fikk han et lite sår på snuten for han dyttet snuten over bakken og traff en liten tregren. 

Har prøvd i to dager nå, på flere turer men virker ikke som han aksepterer den. Kan jo ikke la han skade seg heller i sine forsøk å ta den av. Er det bare å gi opp hele munnkurven ? 

Utfordringenen da er at han hopper høytt og biter etter hånden, sist så rev han  kraftig i jakke så jeg ble rett og slett litt småredd. Før Munnkurv bruk så prøvde jeg å binde rundt stolper, avledning, stå på båndet men hadde håpet å få lært han å gå fint da etter sommerferien er over så hadde det vært greit at 14 åringen kunne lufte han litt etter skolen.

Noen råd ?

 

Mine har fått god tid til tilvenning av munnkurv, eller ihvertfall den ene av dem, men ingen av dem aksepterer den fordi om. De aksepterer å få den på, de kan sitte pent å vente på en godbit, de kan la den være i fred i korte perioder av gangen om de får beskjed om det og de glemmer den når vi er ute å gjør gøyale ting som feks ski eller sykkel, så lenge vi er i bevegelse that is, alt ellers så er det eneste som står i deres hode å få av seg den der ekle tingen, selv om de har brukt den mye i perioder, selv med tilvenning. Noen hunder liker det bare ikke. Du kan godt bruke den uansett, men da må du korte inn båndet å gi beskjed om at han skal la den være å så sørge for å hindre han i å prøve å gni den av seg. Kanskje blir han vandt til den, kanskje ikke, det må du nesten bare prøve å se, men du må hindre hans forsøk i å ta den av seg. 

Er det lenge til kurs så se om det kanskje er mulighet for at noen kan gi dere en privattime? Det er veldig dumt om dere skal bli redd for han oppe i det hele her, og et tips til deg/dere, selv om dere ønsker at 14 åringen skal kunne lufte hunden etter skolen når den starter igjen så ta og glem det et lite øyeblikk. Er hunden klar til da så er den det og det er flott, viss ikke så blir det garantert ikke bedre av at dere stresser mot et uoppnåelig mål og det er jo ikke verdens undergang, betyr jo bare at hunden må holde seg litt lengre, men det greier de. Sånne her ting krever gjerne litt arbeid, en metode som brukes over tid til det synker inn og hunden lærer. Akkurat hvor lang tid er vanskelig å si, det varierer, men det siste dere trenger er en tidsfrist å forholde dere til. Dere må finne en metode, velge den og holde dere til den så lenge som nødvendig. Begynner dere å prøve masse forskjellig så blir det bare vanskelig for hunden å forstå å ting tar lengre tid. 

  • Like 3
Skrevet
3 timer siden, newbie75 skrev:

Er en omplasserings blandingshund. Første kurs her er i slutten av august og det er en stund til. 

Utenom det å hoppe og glefse etter/bite så er han verdens skjønneste. Mestparten av turen går fint, er bare når vi snur for å gå hjem at han blir vill. 

Hvordan ville du håndtert det ? 

 

 

Jeg ville testa å gå en runde (altså ikke snu, bare gå i ring).
Da blir det ingen "brudd" i turen å gire seg opp over.
De aller fleste steder er det mulig å lage seg en sånn type turrute.
Ikke sikkert det hjelper i det hele tatt, men er en veldig enkel ting å prøve på, som umulig kan ødelegge annen trening :) 


 

Skrevet

Liten oppdatering, byttet til halti og det er en drøm å gå på tur med han nå. Ingen hopping og glefsing og drar ikke i det hele tatt. Tenker at vi prøver dette en stund og så tester å fjerne halti helt for å se om han har knekt koden å gå fint. 

Tok han på stranden i går og lot han løpe langt i linje, han ble veldig glad for å kunne løpe i full fart ut i vannet og sprette rundt og løpe friere rundt. 

Vet et at tidligere eier ikke brukte linje på han, så var nok en ny      opplevelse. tenker at slike turer 3x i uken til å begynne med vil gjøre han litt godt. Ropte kom og begynte å gå andre veien, men han hørte kun på det når han skjønte at det ventet en godbit. 

 

 

 

  • Like 3
Skrevet
20 minutter siden, newbie75 skrev:

 Ropte kom og begynte å gå andre veien, men han hørte kun på det når han skjønte at det ventet en godbit. 

 

Det gjør ingenting, du kan fint fortsette med det en god stund. Når han får belønning hver gang han kommer så vil det etterhvert bli en vane og du kan variere og fade ut belønningen etterhvert. Men det viktige nå er å etablere adferden. Et steg nærmere for hver gang han kommer. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...