Gå til innhold
Hundesonen.no

Førerhund nektet adgang på museum


Recommended Posts

Skrevet

Blind småbarnsmor nektet adgang til barnas museum med førerhund:

- Dyr ingen adgang

Kommunikasjonssjef i Kode, Eirik Kydland, bekrefter at sikkerhetsinstruksen ikke tillater hunder eller andre dyr å slippe inn på kunstmuseene.

hund1.jpg?updated=090720161323
FØRERHUND: Kode tillater ikke hunder eller andre dyr å slippe inn på kunstmuseene. Det inkluderer førerhunden Quizzy. 
 SIGRID HAALAND

- Det stemmer at dyr ikke har tilgang. Dette informeres det også om på nettsiden og i resepsjon. Det er på grunn av sikkerheten. Det finnes museumsgjenstander av stor verdi også i KunstLab. Derfor står dette i vår sikkerhetsinstruks. Vi er et museum med fokus på høy sikkerhet, sier Kydland.

Han påpeker også at hunder ikke slipper inn av hensyn til andre gjester.

- Vi må også ta hensyn til andre besøkende. De kan ha allergier eller være redde for hunder, det gjelder også førerhunder, sier Kydland.

 

 

 

 

NKK har også skrevet om saken:

For mange synshemmede er førerhunden det som er med på skape en selvstendig og aktiv hverdag. 

- Å nekte en førerhund adgang på denne måten er et åpenbart brudd på loven. Det er svært skuffende at synshemmende og andre som er avhengig av hunden i hverdagen, nektes tilgang til det offentlige rom. Førerhunder, servicehunder og tjenestehunder har en enorm verdi for både samfunnet og mennesket. Da er det opp til samfunnet å tilrettelegge for de får gjort jobben sin på best mulig måte, sier NKKs admininstrerende direktør Trine Hage.   

 

 

Skrevet

Det er vell minst like stor risiko å slippe inn barn på det museet som en godt oppdratt førerhund.. Trist at det skal være så vanskelig å få med seg sårt tiltrengte servicehunder i offentlig rom, noen kan være redde og noen kan være allergiske, men de har vell måttet risikere å passere hunder på sin vei til museet også og allergier er de vell omtrent like utsatt for så lenge de slipper inn dyreeiere som antagelig har med seg hår og andre partikler i klær og slikt.. 

  • Like 19
Skrevet

Jeg synes dette er en stygg sak, og det er flott at det kommer i avisen. Den eneste måten vi får slutt på dette tullet er at det straffer seg å nekte førerhunder adgang. Både med tanke på loven, men også med tanke på besøkende. Nå er det ikke aktuelt for meg uansett, men jeg ville ikke vært interessert i å dra dit etter å ha hørt om denne saken.

Jeg klarer ikke å slutte å tenke på ungene, jeg. Tenk at to små gutter i dette landet skal få oppleve at deres mor blir nektet adgang et sted fordi hun er blind.

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg er selv førerhundbruker, og vi møtes enkelte ganger med den samme holdningen på restauranter og i drosjer, selv om de da bryter norsk lov. Jeg er ikke redd for å si det, men "verstingene" når det kommer til drosjenæringen, er Norgestaxi. Mulig det er minoritetsdiskriminering, men de diskriminerer meg som førerhund, og jeg tror det ofte skyldes at det er drosjesjåfører med minoritetsbakgrunn som sitter bak rattet. Den samme holdningen, kanskje verre, finner du i Oslo.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...