Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sikkert super dumt spørsmål fra en ferk hundeeier, men selvom jeg vokste opp med hund så kan jeg ikke huske at det var noe problem å møte andre hunder på tur. 

I dag så gikk vi på en ny skogsløpe og møtte på en eier med en svær hund, han stoppet helt opp med hunden sin og jeg ble litt usikker på om vi skulle bare fortsette å gå imot de eller om vi skulle snu. Så ferskingen som jeg så spurte jeg den andre hundeieren om det var ok at vi bare kom imot de, helt ok sa han. Så vi begynte å gå og hunden hans begynte å bjeffe og småhoppe litt, jeg ignorerte hunden og oppmuntret min til å følge kommandoen side. Han tittet veldig på den andre hunden og små hoppet litt men bjeffet ikke.  Så gikk vi forbi uten at hundene hilste på hverandre. 

Hvordan er det egentlig, når hundene møtes og den ene begynner å bjeffe. Er det meningen å la de hilse på hverandre eller skal man unngå det ? 

En annen tanke, hva når båndtvangs perioden er over. Og man møter en løs hund som kanskje ikke hører på eieren sin og kommer hen til oss, hva gjør man om hundene møtes og begynner med aggressivitet ? 

 

Skrevet

Generelt sett så er det ikke noe særlig å hilse på de man møter, bjeffing eller ikke, noen synes det er greit (men uansett greit å alltid spørre først om man absolutt må/vil hilse på), noen synes det er en selvfølge og mange synes det er veldig ugreit (derfor bør det alltid være avklart på forhånd). 

Greit nok å hilse på noen innimellom om man har omgjengelig hund som synes sånt er greit, men man bør uansett ikke hilse på alle eller de fleste, det vil bare bygge opp mye stress/forventning i hunden og plutselig så er det du som står i kanten med en bjeffende/hoppende hund som ikke kan gå forbi andre fordi den bare vil bort å hilse. Og ikke minst så er det ikke alle andre hunder som er hyggelige og hilsing i bånd er jo en ganske stressende og unaturlig situasjon for hundene. Bedre å ha noen kjente man kan sosialisere med. Noen man kjenner godt, noen man møter ofte på tur og blir kjent med sånn over tid e.l. 

Løse hunder får du jo ikke gjort så mye med dessverre, og de kan du nok møte på i og utenfor båndtvangen. De fleste er jo heldigvis greie eller holder avstand, men man kan absolutt også møte de som er mindre hyggelige. Hva du må eller kan gjøre kommer jo veldig an på situasjonen, om din hund er grei og hunden som kommer bort ikke har noen åpenbare onde hensikter når den kommer så ville jeg gitt hunden din så fritt spillerom som mulig (altså ikke stramt bånd) i hilsesituasjonen for å gi den best mulig sannsynlighet for å gå bra, om din hund (nå eller senere) ikke liker at andre kommer bort så fungerer det som regel ganske greit å bare fortsette å gå, gjerne sånn at de ikke kommer ansikt mot ansikt, da blir det sjeldent noe bråk uansett, selv om situasjonen kan være litt ubehagelig. Kommer det noen busende på med tydelige onde hensikter så er nok det beste å prøve å få sin egen hund bak seg mens man prøver å brøle, sparke e.l. etter den som er løs i håp om å få skremt den vekk. Evt om din hund er grei og holder avstand så kan det være et alternativ å slippe sin egen å få tak i den andre (men da greit å passe på at man ikke slipper sin egen før man har den andre for om plutselig begge er løse så er det mye vanskeligere å kontrollere situasjonen. Og blir det slossing så gjør man enkelt og greit det som er nødvendig, om du må være hard med den andre hunden så so be it, du får redde din egen hund også får de som evt har en sint løs hund uten kontroll selv ta evt konsekvenser det måtte ha for sin egen. (Men det blir nok ikke noe stort problem altså, så sjeldent noe man trenger å bekymre seg for)

  • Like 5
Skrevet

Syns de sa det på en grei måte på unghundkurs nå nettopp: ikke tenk på hvordan den andre hunden oppfører seg. Du tar ansvar for din egen hund, så tar den andre ansvar for sin hund. 

Det beste er å ikke la dem hilse. Bare gå forbi som om det er den mest naturlige ting i verden. 

  • Like 5
Skrevet
7 minutter siden, Pixie skrev:

Syns de sa det på en grei måte på unghundkurs nå nettopp: ikke tenkt på hvordan den andre hunden oppfører seg. Du tar ansvar for din egen hund, så tar den andre ansvar for sin hund. 

Det beste er å ikke la dem hilse. Bare gå forbi som om det er den mest naturlige ting i verden. 

Som om jeg skulle sagt det selv :)

Guest Klematis
Skrevet

Jeg hilser helst ikke i bånd. Vil ikke gi hunden min forventninger om at alt skal hilses på og jeg stoler ikke på fremmede hunder jeg tilfeldigvis møter. 

Jeg sier hei men går ut til siden eller tar en  stor bue rundt møtende hund mens hunden min får beskjed om å forholde seg rolig,så går vi videre.

Skrevet

Vi hilser som hovedregel ikke på fremmede hunder. I møtesituasjoner pleier jeg enten å gi hundene god plass i passeringen (kan gjerne krysse gata f.eks. så de slipper å møtes på et smalt fortau), på trange skogsstier o.l. tar jeg min godt ut til siden og får henne i sitt med kontakt til den andre har passert. Min hund er ikke så glad i andre hunder, og får vi de for tett på har hun et veldig behov for å signalisere at hun ikke er ute etter bråk, noe andre hundeeiere veldig ofte tolker som at hun vil hilse. Så det prøver jeg å unngå så godt som mulig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...