Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi ønsker oss en rolig og grei familiehund, tips?


Moniq
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi har vært uten hund i noen år og føler at tiden er inne for det igjen. Da hadde vi en Border Collie. Denne gangen ønsker vi noe annet. Vil ha en som er rolig inne, men kan gjerne være aktiv ute. En som tåler ett par rolige dager. Ellers er vi ganske aktive. Går gjerne 1-2 timers tur om dagen. Må kunne være løs, og litt hjemme alene. Har blitt enige om at vi vil ha en mellomstor hund, men d er vel d eneste vi er enige om ?

Vi har snust litt på: Engelsk cocker spaniel, springer spaniel, langhårs Collie, bearded Collie, Som jeg tror er realistiske raser iallefall ? det er jo mange andre vi kunne tenkt oss også.

Vil gjerne ha tips om andre raser og høre erfaringer og hvordan deres hunder er ? både med pelsstell ( sambo syns det blir litt mye hår ?) og hvordan de er i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spanielene har jo litt mer klipping og pelsstell enn colliene. Ellers har jeg inntrykk av at amerikansk cocker er litt lettere å stelle og holde kortklippet, men har ingen erfaring med det selv.

Hva med finsk lapphund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Katharina skrev:

Hva med norsk buhund da? De har kort pels og er så fine synes jeg :wub:

Buhund kan ikke nødvendigvis gå løs. De jeg kjenner stikker når de får ferten av rådyr. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill. ?

Pelstell er ikke så stort problem da det er jeg som tar det ? han mener nok hår rundtomkring i huset og utseende. Men tror at det er et kriterie vi må føye på ?

Har sett litt på lapphund også.. Litt usikker iforhold til mye lyd.

Prøvd meg på korthårs Collie også men ikke helt overbevist ennå.

Retriver eller buhund blir det nok ikke ?Har planlagt å dra på nkk Lillehammer for å se rasene live. Kanskje lettere å bli overbevist da. Fryktelig vanskelig dette, man skal jo ha hunden i mange år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd må du nok regne med i lapphunder ja..:P Når det gjelder hår rundt i huset, så er jo 'mye' en definisjonsak.. Personlig må jeg si at det forsåvidt er enklere med ikke helt korthårede hunder, siden hårene lettere gjenoppstår som hybelkaniner enn hårene fra korthårsraser. De hårene fester seg nemlig utrolig godt i alt av stoff..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Lyd må du nok regne med i lapphunder ja..:P Når det gjelder hår rundt i huset, så er jo 'mye' en definisjonsak.. Personlig må jeg si at det forsåvidt er enklere med ikke helt korthårede hunder, siden hårene lettere gjenoppstår som hybelkaniner enn hårene fra korthårsraser. De hårene fester seg nemlig utrolig godt i alt av stoff..

Ja det er det jeg argumenterer med. Støvsuging bør bli gjort nesten hver dag uansett hos oss så jeg ser ikke problemet. ? viktigste er å finne en rase som passer oss, så må man bare belage seg på pelsstell og hundehår. I mine øyne er det en del av hundehverdagen ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hår er en issue ville jeg styrt unna korthårede raser.  De røyter oftere og hårene fester seg og sprer seg overalt. 

Nå har jeg bare passer finsk lapphund,  og det utenom røyteperioden,  men jeg opplevde særdeles lite pels annet enn på bikkja. 

Jeg opplevde ikke noe særlig med lyd på den heller, men jeg kjenner ikke rasen utover denne ene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god cocker spaniel kan jo funke bra, det. Det er noe helseplager på rasen, men det skal vel gå an å unngå med litt godt forarbeid. Den vi har i min familie en gammel og har vært frisk hele livet. En strålende, glad familiehund. 

De forslagene man får når man spør om slike ting på et forum er basert på hvilke erfaringer folk her inne sitter med. Jeg ville satt meg ned og tenkt over hvilke raser som apellerer til deg og familien din. Har dere størrelsespreferanser? Er det viktig at den kan gå løs? Skal den tåle kulde godt, eller spiller ikke det noen rolle? Hvor "flinke" er barna med hund?

I mitt hode er det et helt drøss med raser som passer til å være rolige familiehunder. Riktig individ til deres familie fremfor alt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Maria skrev:

En god cocker spaniel kan jo funke bra, det. Det er noe helseplager på rasen, men det skal vel gå an å unngå med litt godt forarbeid. Den vi har i min familie en gammel og har vært frisk hele livet. En strålende, glad familiehund. 

De forslagene man får når man spør om slike ting på et forum er basert på hvilke erfaringer folk her inne sitter med. Jeg ville satt meg ned og tenkt over hvilke raser som apellerer til deg og familien din. Har dere størrelsespreferanser? Er det viktig at den kan gå løs? Skal den tåle kulde godt, eller spiller ikke det noen rolle? Hvor "flinke" er barna med hund?

I mitt hode er det et helt drøss med raser som passer til å være rolige familiehunder. Riktig individ til deres familie fremfor alt. 

Ja det er akkurat det jeg tenker, ville derfor høre om hvordan andres hunder var i det daglige. Vi må nok sette oss ned å plukke vekk de vi ikke skal ha, og få kommet oss ut å hilst på diverse individer. ?

Vi vil jo ha en middels hund, som kan gå løs, kan være rolig inne, en som er lett å lære, vil trene litt lydighet og utstilling. Må kunne være med på det som skjer men samtidig kunne være hjemme alene. Vet jo at det meste av dette kan læres inn. Men vil ha et godt utgangspunkt. Barna er ikke store (6 og 1) så det blir mest kos og selskap for de.. Det er mange å velge i, derfor det er litt vanskelig og plukke ut også.. Lettere å høre hvordan enkelte har hundene sine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Moniq skrev:

Ja det er akkurat det jeg tenker, ville derfor høre om hvordan andres hunder var i det daglige. Vi må nok sette oss ned å plukke vekk de vi ikke skal ha, og få kommet oss ut å hilst på diverse individer. ?

Vi vil jo ha en middels hund, som kan gå løs, kan være rolig inne, en som er lett å lære, vil trene litt lydighet og utstilling. Må kunne være med på det som skjer men samtidig kunne være hjemme alene. Vet jo at det meste av dette kan læres inn. Men vil ha et godt utgangspunkt. Barna er ikke store (6 og 1) så det blir mest kos og selskap for de.. Det er mange å velge i, derfor det er litt vanskelig og plukke ut også.. Lettere å høre hvordan enkelte har hundene sine. 

Min tanke er at f.eks. en bichon havanais kunne passet dere godt. De er små nok til at barna kan håndtere dem greit selv (og det mener jeg personlig at er en stor fordel), men samtidig ikke så små som de minste miniatyrrasene. Men mitt tips er i så måte like subjektivt som alle andre sitt. :) Det er en rase jeg personlig liker veldig godt, og de minner mye om "min" rase, portugisisk vannhund, men er ikke fullt så mye. Cavalier king charles og cocker kan jo også være gode alternativer, men der må man være nøye med helsa. Eller hva med tibetansk terrier? Min samboers kusiner har vokst opp med den rasen - en veldig allsidig familiehund som er glad i barn og liv og røre rundt seg. 

Fra standarden om tibetansk terrier:

"Livlig, vennlig, lojal med mange sjarmerende trekk. Utadvendt , våken, intelligent og modig. Verken aggressiv eller stri. Mindre hengiven mot fremmede."

Masse bilder:

http://www.nttk.no/album.php?a=15

Flere av rasene trenger pelsstell, men mye er ting man kan lære seg å gjøre selv, tenker jeg :) Og som sagt - mange raser kan passe dere. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Puddel - mellompuddel, eller en litt mindre storpuddel.
Verdens mest undervurderte rase. Klare for action når du ber om det, ekstremt lærevillig. En del pelsstell er det om du ikke kjapt lærer deg å klippe selv og holder den kort, men for en skjønn rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springer spaniel. Med rett valg av oppdretter er pelsstell overkommelig (jeg HATER pelsstell og syns engelsk springer spaniel er greit). Enkle, lærevillige hunder, rolige innendørs, familievennlige, sosiale. Min har lært at hun ikke skal bry seg om andre vi møter på tur utendørs (sladretrenng fra valpestadiet), og er en utrolig enkel hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Heisann! I utgangspunktet, tenker eg at ein cocker kan vere eit godt valg for deg og dine. Sidan du allerede vurderer rasen, tenkte eg å fortelle deg litt om mine erfaringer med rasen.

Eg opplever engelsk cockerspaniel som konstant kjempeglad, lærevillige, humoristiske og hendige. Dersom du er flink med børsten eit par gonger i veka, er ikkje røyting noko problem.

Sjølv velger vi å ha vår cocker til hundefrisør mellom 2-3 gongar i året, og då får han "sportsklipp", noko som er heilt greit viss hunden ikkje skal brukast på utstilling.

Cockeren er ein hund som vil vere med på alt, men som finner roen inne. Ein grei hund å ha i hus, enten hovudturen varer 1 time, eller 5 timer til fjells. Vår cocker elskar å vere i skog og fjell, og når han får klatre og herje litt, er han i sitt ess.

Å vere aleine 4-6 timar går greit, men det kjekkaste er sjølvsagt å vere med!

Cockerane er veldig pratsomme i form av sitt eige snodige språk, og om du ber den om noko som strider mot dens vilje, kan du få deg ei verbal overhøvling (aldri bjeffing). Eg syns det er sjarmerande.

Ingen cocker eg kjenner til har helseproblemer.

Cockeren kan vere veldig viljesterk, og krever ein bestemt men vennlig oppdragelse.

Vår cocker har som nevnt ingen av dei rasetypiske helseproblemene, det vi der i mot har slitt med, er vokting av oss i familien. Det er jo eventuelt ein ting å diskutere med oppdretter.

Opplever at engelsk cocker er ei rase som er litt i vinden igjen, og tenker at det er ein grunn til det.

Lykke til med rasevalget, og skriv å fortell kva du ender opp med!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Takk for alle tips som kom inn her :) Tenkte jeg skulle skrive en oppdatering.

 Etter enda ett år med lesing og tenking og prating her hjemme så har vi kommet frem til at Finsk Lapphund er en hund som passer for oss. Jeg snuser også innom Lapsk Vallhund og Aussie, men det tror jeg får bli en senere anledning :ahappy:
Så nå starter letingen av oppdrettere, og vi håper på hund til sommeren :D 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...