Gå til innhold
Hundesonen.no

Koreansk Jindo


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, QUEST skrev:

Vakre var de men er dette hunder som passer inn i vårt samfunn? :)

Det er jo til tider et dilemma.
Jeg tror nok de passer hos noen folk, men de er så absolutt ikke for alle. Megselv inkludert :)
Jeg har jo en litt urhundete rase selv, men de er langt ifra noen Jindo ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvordan er din bekjents hund(er) og hvordan beskriver h'n den/ de selv? :)

 

Hun beskriver de som hunder med en noe spesiell mentaliet, litt som katter og med stor selvstendighet. Hunder som ikke gir nevneverdig uttrykk for å trenge sine eiere. Hunder man alltid skal være observant på hvordan man oppfører seg rundt. Hunder som absolutt ikke er for alle. Understreker at dette er veldig skarpe urhunder som krever sin eier.

Selv har hun dem sammen med en annen rase, ønsker at eventuelle valper skal komme til dyktige folk som vet hva de har i kobbelet og gjerne noen som vil prøve de på jakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, QUEST skrev:

Det later til at din bekjent har ett realistisk syn på rasen og det er jo bra, siden utseendet sikkert vil appellere til en hel del . :) 

Det har hun nok :)
Tviler ikke på hennes kunnskaper om rasen. Men hun er bare én person jeg vet om med rasen, så kunne jo vært artig og høre om andre har noen erfaringer også :)  Vet det er en sjelden rase her i vesten, noe som vel er en god ting. Men nysgjerrigheten lenge leve og jeg vil gjerne vite mer om en fascinerende rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg bodde i England ble jeg kjent med noen som hadde denne rasen. Utrolig flott hund å se på, men helt klart en personlighet som ikke passer alle. Nå var dette jo bare ett eksemplar, men den hadde liten interesse i fremmede. Mot eieren var den visst veldig lojal og beholdt roen i de fleste situasjoner, men hadde ett relativt stort jaktinstinkt. Fikk gå tur med han ett par ganger selv, og jeg har jo selv erfaring med urhunder, men dette var en unik opplevelse. Veldig intelligent hund, men utrolig sterk egenvilje og ganske skarp. Den likte heller ikke andre hunder, men er usikker på om det hører til rasen eller bare var den enkelte. Har dessverre ikke kontakt med denne personen lenger, men jeg tror hun hentet han fra Korea. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Jeg er i Korea nå og det KRYR av disse hundene. Riktignok ikke midt i byen, men har sett en del av de. Disse hundene blir ofte bare brukt som vakthunder da de er svært skeptiske til fremmede, de får ikke normal sosial omgang slik vi er vandt til. Hundeholdet i Korea er såklart VELDIG forskjellig til norden. Er med i en rescuegruppe på facebook, samt en dyregruppe for hundeeiere i Korea. Mange har denne rasen, og det er hundrevis som omplasseres (pga kull og løshunder somblir tatt hånd om) men det mest vanlige virker å være Jindo mix. Flesteparten har disse, etter det jeg har sett. Blandinger på størrelse med shiba og oppover, vanligste er vel 18-25 kg avhengig av blandingen. Jeg er interessert i rasen og håper jeg kan få treffe noen eiere med den, slik at jeg får et bedre inntrykk av den. De virker til å trives veldig godt med denne rasen og den minner meg litt om shiba i væremåte, bare en litt større versjon :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jindoer er nok ganske like sånn shibaer på landsbygda i Japan fortsatt er, og sånn de første som kom til Skandinavia var. :) Personlig kjenner jeg veldig igjen beskrivelsen av atferd og personlighet, og med unntak av skepsisen mot fremmede, som færre og færre shibaer har, og det med at en må være bevisst på hvordan en oppfører seg rundt egen hund (som også er tilfelle med noen shibaer, men da altså bare de en egentlig ikke vil ha i hus), så høres det ut som en hvilken som helst primitiv spisshund fra Asia som fortsatt kan jaktes med, verken mer eller mindre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, pippin said:

Jeg er i Korea nå og det KRYR av disse hundene. Riktignok ikke midt i byen, men har sett en del av de. Disse hundene blir ofte bare brukt som vakthunder da de er svært skeptiske til fremmede, de får ikke normal sosial omgang slik vi er vandt til. Hundeholdet i Korea er såklart VELDIG forskjellig til norden. Er med i en rescuegruppe på facebook, samt en dyregruppe for hundeeiere i Korea. Mange har denne rasen, og det er hundrevis som omplasseres (pga kull og løshunder somblir tatt hånd om) men det mest vanlige virker å være Jindo mix. Flesteparten har disse, etter det jeg har sett. Blandinger på størrelse med shiba og oppover, vanligste er vel 18-25 kg avhengig av blandingen. Jeg er interessert i rasen og håper jeg kan få treffe noen eiere med den, slik at jeg får et bedre inntrykk av den. De virker til å trives veldig godt med denne rasen og den minner meg litt om shiba i væremåte, bare en litt større versjon :P

 

Artig å lese :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, SandyEyeCandy said:

Jindoer er nok ganske like sånn shibaer på landsbygda i Japan fortsatt er, og sånn de første som kom til Skandinavia var. :) Personlig kjenner jeg veldig igjen beskrivelsen av atferd og personlighet, og med unntak av skepsisen mot fremmede, som færre og færre shibaer har, og det med at en må være bevisst på hvordan en oppfører seg rundt egen hund (som også er tilfelle med noen shibaer, men da altså bare de en egentlig ikke vil ha i hus), så høres det ut som en hvilken som helst primitiv spisshund fra Asia som fortsatt kan jaktes med, verken mer eller mindre. 

Ja :) Virker som ordentlige herlige hunder egentlig, hvis man liker den type hund med den type personlighet (noe jeg gjør :P ) En jindo som blir oppdratt i et normalt hjem blir jo ikke en mannevond, skeptisk sint skapning hehe! De er ofte typ gårdshunder som er løse rundt på husene i utkanten av byen, ellers så står de bundet i kjetting desverre. Var en som sto bundet utenfor en kiosk. Veldig fin, men så kapt at den reagerte hvis folk var litt skeptiske, eller småredde. Den gamle dama som eide den brydde seg ikke stort om den. Den bare "var" der, i en 1,5 m lang kjetting...

Det ene hunde (herregud jeg glemmer ord, jeg er så språkforvirret for tiden! :P ) "pensjonatet" adopterer bort hunder. Mange får seg hjem i utlandet. Jeg vet for lite til å vite noe om det, men har meldt meg opp som frivillig hvis de trenger hjelp til hva som helst. Vil tippe 70% av hundene der er jindomixer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig for kastrering dersom det gir hunden et bedre liv = Dyrevelferd  
    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...