Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En bekjent av meg har denne rasen. Utrolig vakre hunder!
Jeg vet de ikke er noe for meg, men vil gjerne lære litt mer om dem. Noen som har nært kjennskap til de?
Stjålet et par bilder fra internett:

koreanjindodog.jpg

Jindo.jpg

Korean-Jindo-Dog-Puppy.jpg

 

 

 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Vakre var de men er dette hunder som passer inn i vårt samfunn? :)

Det er jo til tider et dilemma.
Jeg tror nok de passer hos noen folk, men de er så absolutt ikke for alle. Megselv inkludert :)
Jeg har jo en litt urhundete rase selv, men de er langt ifra noen Jindo ;)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvordan er din bekjents hund(er) og hvordan beskriver h'n den/ de selv? :)

 

Hun beskriver de som hunder med en noe spesiell mentaliet, litt som katter og med stor selvstendighet. Hunder som ikke gir nevneverdig uttrykk for å trenge sine eiere. Hunder man alltid skal være observant på hvordan man oppfører seg rundt. Hunder som absolutt ikke er for alle. Understreker at dette er veldig skarpe urhunder som krever sin eier.

Selv har hun dem sammen med en annen rase, ønsker at eventuelle valper skal komme til dyktige folk som vet hva de har i kobbelet og gjerne noen som vil prøve de på jakt.

  • Like 1
Skrevet
7 minutter siden, QUEST skrev:

Det later til at din bekjent har ett realistisk syn på rasen og det er jo bra, siden utseendet sikkert vil appellere til en hel del . :) 

Det har hun nok :)
Tviler ikke på hennes kunnskaper om rasen. Men hun er bare én person jeg vet om med rasen, så kunne jo vært artig og høre om andre har noen erfaringer også :)  Vet det er en sjelden rase her i vesten, noe som vel er en god ting. Men nysgjerrigheten lenge leve og jeg vil gjerne vite mer om en fascinerende rase.

  • Like 1
Skrevet

Når jeg bodde i England ble jeg kjent med noen som hadde denne rasen. Utrolig flott hund å se på, men helt klart en personlighet som ikke passer alle. Nå var dette jo bare ett eksemplar, men den hadde liten interesse i fremmede. Mot eieren var den visst veldig lojal og beholdt roen i de fleste situasjoner, men hadde ett relativt stort jaktinstinkt. Fikk gå tur med han ett par ganger selv, og jeg har jo selv erfaring med urhunder, men dette var en unik opplevelse. Veldig intelligent hund, men utrolig sterk egenvilje og ganske skarp. Den likte heller ikke andre hunder, men er usikker på om det hører til rasen eller bare var den enkelte. Har dessverre ikke kontakt med denne personen lenger, men jeg tror hun hentet han fra Korea. 

  • Like 1
  • 1 year later...
Skrevet

Jeg er i Korea nå og det KRYR av disse hundene. Riktignok ikke midt i byen, men har sett en del av de. Disse hundene blir ofte bare brukt som vakthunder da de er svært skeptiske til fremmede, de får ikke normal sosial omgang slik vi er vandt til. Hundeholdet i Korea er såklart VELDIG forskjellig til norden. Er med i en rescuegruppe på facebook, samt en dyregruppe for hundeeiere i Korea. Mange har denne rasen, og det er hundrevis som omplasseres (pga kull og løshunder somblir tatt hånd om) men det mest vanlige virker å være Jindo mix. Flesteparten har disse, etter det jeg har sett. Blandinger på størrelse med shiba og oppover, vanligste er vel 18-25 kg avhengig av blandingen. Jeg er interessert i rasen og håper jeg kan få treffe noen eiere med den, slik at jeg får et bedre inntrykk av den. De virker til å trives veldig godt med denne rasen og den minner meg litt om shiba i væremåte, bare en litt større versjon :P

 

  • Like 1
Skrevet

Jindoer er nok ganske like sånn shibaer på landsbygda i Japan fortsatt er, og sånn de første som kom til Skandinavia var. :) Personlig kjenner jeg veldig igjen beskrivelsen av atferd og personlighet, og med unntak av skepsisen mot fremmede, som færre og færre shibaer har, og det med at en må være bevisst på hvordan en oppfører seg rundt egen hund (som også er tilfelle med noen shibaer, men da altså bare de en egentlig ikke vil ha i hus), så høres det ut som en hvilken som helst primitiv spisshund fra Asia som fortsatt kan jaktes med, verken mer eller mindre. 

  • Like 1
Skrevet
14 hours ago, pippin said:

Jeg er i Korea nå og det KRYR av disse hundene. Riktignok ikke midt i byen, men har sett en del av de. Disse hundene blir ofte bare brukt som vakthunder da de er svært skeptiske til fremmede, de får ikke normal sosial omgang slik vi er vandt til. Hundeholdet i Korea er såklart VELDIG forskjellig til norden. Er med i en rescuegruppe på facebook, samt en dyregruppe for hundeeiere i Korea. Mange har denne rasen, og det er hundrevis som omplasseres (pga kull og løshunder somblir tatt hånd om) men det mest vanlige virker å være Jindo mix. Flesteparten har disse, etter det jeg har sett. Blandinger på størrelse med shiba og oppover, vanligste er vel 18-25 kg avhengig av blandingen. Jeg er interessert i rasen og håper jeg kan få treffe noen eiere med den, slik at jeg får et bedre inntrykk av den. De virker til å trives veldig godt med denne rasen og den minner meg litt om shiba i væremåte, bare en litt større versjon :P

 

Artig å lese :)

 

Skrevet
10 hours ago, SandyEyeCandy said:

Jindoer er nok ganske like sånn shibaer på landsbygda i Japan fortsatt er, og sånn de første som kom til Skandinavia var. :) Personlig kjenner jeg veldig igjen beskrivelsen av atferd og personlighet, og med unntak av skepsisen mot fremmede, som færre og færre shibaer har, og det med at en må være bevisst på hvordan en oppfører seg rundt egen hund (som også er tilfelle med noen shibaer, men da altså bare de en egentlig ikke vil ha i hus), så høres det ut som en hvilken som helst primitiv spisshund fra Asia som fortsatt kan jaktes med, verken mer eller mindre. 

Ja :) Virker som ordentlige herlige hunder egentlig, hvis man liker den type hund med den type personlighet (noe jeg gjør :P ) En jindo som blir oppdratt i et normalt hjem blir jo ikke en mannevond, skeptisk sint skapning hehe! De er ofte typ gårdshunder som er løse rundt på husene i utkanten av byen, ellers så står de bundet i kjetting desverre. Var en som sto bundet utenfor en kiosk. Veldig fin, men så kapt at den reagerte hvis folk var litt skeptiske, eller småredde. Den gamle dama som eide den brydde seg ikke stort om den. Den bare "var" der, i en 1,5 m lang kjetting...

Det ene hunde (herregud jeg glemmer ord, jeg er så språkforvirret for tiden! :P ) "pensjonatet" adopterer bort hunder. Mange får seg hjem i utlandet. Jeg vet for lite til å vite noe om det, men har meldt meg opp som frivillig hvis de trenger hjelp til hva som helst. Vil tippe 70% av hundene der er jindomixer.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...