Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressiv valp?


hundemann
 Share

Recommended Posts

Jeg og samboeren min har fått et nytt familiemedlem i en 12 uker gammel vorsteh hann. For det meste er han en fantastisk valp med masser av kjærlighet, villig til å lære og flott på tur. Men av og til virker det som om "gardinen går ned". Vi har bestemt oss for å bruke positiv trening, og går på valpekurs for å fylle inn manglende kunnskap. Lærer mye både av bøker og kurs, men en ting vi ikke har funnet ut av er hva vi skal gjøre, og hvordan vi stopper han når han "klikker".

Det kan være på tur, inne, på bånd, av bånd, under lek, etter lek. Tilsynelatende når som helst. Det som er felles for episodene er at han begynner å bite på ankler eller klær først, og når vi prøver å distrahere han eller stoppe oppførselen, så glefser, knurrer og biter han hardere. En "løsing" er å ha han på en armlenge på kort bånd og trekke han unna nå han prøver seg, men føler det blir mer en type korreks.

Min samboer, og meg selv, blir bekymret for at det kan være starten på aggresjon, men som første gangs hundeeiere vet vi bare ikke. Vil bare vite hva vi skal gjøre for å få en lykkelig valp og en situasjon hvor han ikke utagerer mot oss.

Takk for alle råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valperaptus ja... Ikke noe aggresjon. Det bare koker over for valper i ny og ne :P 

Jeg løste dette ved å ha halsbånd på valpen og bånd lett tilgjengelig. Når valpen klikka, så tok jeg bare helt nøytralt tak i halsbåndet, kneppet på båndet, festet båndet på noe (vegskilt, veglys, armatur, gjerde, trestubb, ei bjørk, whatever....) - og lot hunden frese seg ferdig. Når valpen er rolig igjen (sitter, slapper av, virker ikke så oppgiret) hentet jeg den og forsøkte gjerne å rose hunden ved å legge noen godbiter i gresset og gjøre godbitsøk (en rolig aktivtet som ikke oppildner valpen igjen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt over: ingen agressjon, men en normal valp. Men, bånd kan øke frustrasjonen. Prøv å fjerne valpen fra situasjonen på annen måte. Bær den ut. Gå vekk, etc.  Altså omdirigere stresset (for det er det det er) helt. Ko-ko valper er bare det, ikke legg noe mere i det. Og ikke krev noe av den, for den skjønner ikke en dritt uansett, når det først koker i kålen :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, hundemann skrev:

Jeg og samboeren min har fått et nytt familiemedlem i en 12 uker gammel vorsteh hann. For det meste er han en fantastisk valp med masser av kjærlighet, villig til å lære og flott på tur. Men av og til virker det som om "gardinen går ned". Vi har bestemt oss for å bruke positiv trening, og går på valpekurs for å fylle inn manglende kunnskap. Lærer mye både av bøker og kurs, men en ting vi ikke har funnet ut av er hva vi skal gjøre, og hvordan vi stopper han når han "klikker".

Det kan være på tur, inne, på bånd, av bånd, under lek, etter lek. Tilsynelatende når som helst. Det som er felles for episodene er at han begynner å bite på ankler eller klær først, og når vi prøver å distrahere han eller stoppe oppførselen, så glefser, knurrer og biter han hardere. En "løsing" er å ha han på en armlenge på kort bånd og trekke han unna nå han prøver seg, men føler det blir mer en type korreks.

Min samboer, og meg selv, blir bekymret for at det kan være starten på aggresjon, men som første gangs hundeeiere vet vi bare ikke. Vil bare vite hva vi skal gjøre for å få en lykkelig valp og en situasjon hvor han ikke utagerer mot oss.

Takk for alle råd!

Må bare si som resten, det har overhodet ikke noe med aggresjon å gjøre :) Og å holde valpen unna er over hodet ingen korreks. Det går faktisk ikke an å trene 100% positivt, selv de som trener såkalt positivt må på et eller annet tidspunkt og på en eller annen måte sette grenser og krav for hunden både i trening og hverdag og noen ganger så må man bare gjøre det som er nødvendig for å unngå enkelte situasjoner (uten at det har noe med treningsmetodikk eller valg å gjøre). Men man har flere måter å sette krav, regler og konsekvenser på, man har jo positiv straff, som er å påføre et ubehag, altså det folk flest anser som "korreks", positiv straff kan jo feks være napp i bånd, klip, rope eller annen ubehagelig adferd. Også har man negativ straff, som jo også er en form for straff og ikke positivt, men som oftest er den metoden man bruker når man trener såkalt "positivt". Negativ straff handler jo mer om å straffe hunden ved å ta vekk noe som den har lyst på. Feks ta vekk belønning (om hunden skjønner det konseptet), eller ta vekk frihet (feks timeout), ta vekk oppmerksomhet(ignorering) etc også må man jo se an hvilke av alternativene man har som fungerer i hvilken setting, her er det jo ikke sånn at man kan velge en å bruke i alle forskjellige situasjoner, det vil mest sannsynlig ikke funke spesielt bra.. Altså ting som ikke er vondt eller skremmende, men likevel er en konsekvens for hunden som den da til sist vil jobbe for å unngå, om man gjør det rett. I tillegg til dette så bruker nok alle div hjelp underveis som de antagelig ikke tenker på som hverken positivt eller negativt, men bare nøytralt å hindre situasjoner som man ikke vil ha. Bare ved å holde hunden unna litt, tvangsroing etc til hodet lander litt igjen. Men uansett hva man velger så må man på et eller annet tidspunkt gjøre ting som ikke er utelukkende positivt, det er en ganske grunnleggende del av all trening og oppdragelse, viss ikke vil jo alle bare gjøre som de selv vil.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar, dere. Mest av alt veldig godt å vite at han ikke er aggressiv og at dette er en fase man må gjennom. Raptus er en beskrivelse vi ofte bruker også Kangerlussuaq. 

Det er mange gode poenger, Malamuten. Er litt vanskelig å navigere i denne jungelen av oppdragelses tips, men føler vi blir litt klokere hver dag. Ignorere funker til tider, så får være konsekvente i denne typen trening.

Er masse gode råd! Takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare gi et tips i tillegg @hundemann det er fint å ha tenkt igjennom hvordan man vil trene å gjøre ting og det er veldig fint å ønske å trene positivt. I hundetrening (altså type triksetrening, innlæring av lydighetsøvelser, kommandoer etc i kontrollerte omgivelser) så er det veldig fint og stort sett alltid gjennomførbart, men hverdagen kan være litt annerledes. Ting kan skje raskt, det kan skje både positive og negative ting som er utenfor deres kontroll, som gjør at dere ikke nødvendigvis rekker å tenke metode eller så veldig pedagogisk hvem/hva/hvordan. Man kan plutselig stå i situasjoner som krever handling mer på impuls eller refleks og situasjoner hvor det er langt bedre at man bare får gjort noe enn at man begynner å tenke og analysere hvordan man kan gjøre det best mulig eller rettest mulig, hvor det å være låst til metodikk blir mer negativt enn det blir rett, selv om det er rett i teorien. 

Så tipset, fortsett å være bevist på hvordan dere vil ha det å streb etter det, men ikke bli så låst i metodevalg, teoretisk hundetrening eller å gjøre alt riktig og perfekt at dere ikke får gjort det som er nødvendig når det trengs. Nå mener jeg ikke at dere må regne med å måtte korrigere hardt eller gjøre noe dere virkelig ikke vil, men noen gang så er det enkle ofte det beste (for alle parter) selv om det ikke nødvendigvis er helt etter læreboka. Og det er ingen som tar noen skade av at man bare sier nei eller er litt streng noen ganger eller reagerer instinktivt :) Ikke sikkert dere har noen utfordringer med dette, men jeg ser en del som låser seg så fælt til en greie å liksom skal gjøre ting sånn uansett, og det fungerer ikke alltid i praksis selv om det gjør det i teorien. Alle hunder og situasjoner er forskjellige(en rett metode som fungerer på alle i alle situasjoner finnes ikke) og ikke alt trenger å overanalyseres før man handler, da skaper man gjerne bare problemer som ikke er der. :) Opplever man noe som er problematisk så får man heller gjøre det man må der og da (brannslukke som de gjerne kaller det på fint de som trener positivt) og heller gå hjem å tenke over hva/hvorfor/hvordan etterpå og deretter fortsette treningen på kontrollerte måter neste gang. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til TS: Ha  også i bakhodet at mange tror at å "trene positivt" betyr én metode for hver ting man ønsker å lære hunden. Dette er selvsagt feil.  En positiv trener kan være like kreativ og variert i metodevalgene (om ikke enda mer..?) enn en balansert/tradisjonell trener. Det går fint an å ta en avgjørelse om å trene belønningsbasert OG tilpasse metodene etter hunden, forskjellen er bare at man dropper de straffebaserte metodene.  

Ang. at rullgardinen går ned så har dere fått gode svar i tråden om at det er normalt. Når det gjelder håndtering av det når det skjer så synes jeg det er helt naturlig å holde hunden på en armlengdes avstand, enten i båndet eller ved å plassere valpen eller seg utenfor rekkevidde. Positiv trening betyr ikke at valpen får gjøre som den vil med alt og alle, bare at man ikke straffer atferd man ikke liker.

Dere kan også tenke litt på når det skjer og om dere kan gjøre noe for å unngå det. Noen av valpene jeg har hatt, har typisk hatt raptuser til samme tid på kvelden. Da kan feks en lydighetsøkt, søkeøkt eller lekeøkt unngå hele raptusen. Eller bruk en valpegrind og gi han et tyggebein rett før "angrepet" forventes. Kanskje han er veldig trøtt eller sulten når det skjer. Uansett årsak så er det veldig lurt å gi minst mulig oppmerksomhet for atferden, og ikke minst, unngå å bli sint eller fysisk straffe han. Å gå i konflikt her kan fort resultere i at problemet eskalerer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Helianthus skrev:

Til TS: Ha  også i bakhodet at mange tror at å "trene positivt" betyr én metode for hver ting man ønsker å lære hunden. Dette er selvsagt feil.  En positiv trener kan være like kreativ og variert i metodevalgene (om ikke enda mer..?) enn en balansert/tradisjonell trener. Det går fint an å ta en avgjørelse om å trene belønningsbasert OG tilpasse metodene etter hunden, forskjellen er bare at man dropper de straffebaserte metodene.  

Ang. at rullgardinen går ned så har dere fått gode svar i tråden om at det er normalt. Når det gjelder håndtering av det når det skjer så synes jeg det er helt naturlig å holde hunden på en armlengdes avstand, enten i båndet eller ved å plassere valpen eller seg utenfor rekkevidde. Positiv trening betyr ikke at valpen får gjøre som den vil med alt og alle, bare at man ikke straffer atferd man ikke liker.

Dere kan også tenke litt på når det skjer og om dere kan gjøre noe for å unngå det. Noen av valpene jeg har hatt, har typisk hatt raptuser til samme tid på kvelden. Da kan feks en lydighetsøkt, søkeøkt eller lekeøkt unngå hele raptusen. Eller bruk en valpegrind og gi han et tyggebein rett før "angrepet" forventes. Kanskje han er veldig trøtt eller sulten når det skjer. Uansett årsak så er det veldig lurt å gi minst mulig oppmerksomhet for atferden, og ikke minst, unngå å bli sint eller fysisk straffe han. Å gå i konflikt her kan fort resultere i at problemet eskalerer. 

Om det var rettet mot det jeg skrev så vil jeg bare pressisere at det ikke er det jeg mente, som skrevet i tidligere innlegg så finnes det mange måter å stille krav og sette regler på positive måter uten bruk av (positiv) straff, dog er det mange ferske (og mindre ferske for den del) hundetrenere som vil trene positivt som blir så oppsatt av at alt bokstavelig talt skal være positivt(fortrinnsvis etter min oppfatning fordi de aldri blir fortalt om negativ straff, brannslukking osv, de får bare servert den ene siden om positivt og belønningsbassert trening), så låst at man ikke engang kan bruke nøytrale handlinger eller negativ straff eller brannslukning der det dukker opp situasjoner man ikke har kontroll over at de ender opp med en hel del unødvendige problemer. Å jeg kaller det 1 metode, men det er selvsagt flust med valgmuligheter innenfor denne metoden/filosofien akkurat som det er innen andre filosofier :) Men å kanskje måtte røske unna hunden sin i en ubehagelig situasjon, for å berge hunden, er jo ikke positivt, men noen ganger nødvendig, og det har etter min mening ikke noe med treningsvalg eller metodikk å gjøre(og jeg sier ikke med disse innleggene at man må bruke straff basert trening fordi positivt ikke virker, eller ikke er bra nok eller bare er tull). Noen ganger havner man bare i uheldige situasjoner å må gjøre ting for alles beste på kanskje en dårligere måte enn man vil, men hvor resultatet av den handlingen blir bedre enn å ikke gjøre noe eller å skulle gjøre alt helt "riktig". Dårlig eksempel, men håper det går å forstå hva jeg mener. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Men å kanskje måtte røske unna hunden sin i en ubehagelig situasjon, for å berge hunden, er jo ikke positivt, men noen ganger nødvendig, og det har etter min mening ikke noe med treningsvalg eller metodikk å gjøre. 

Det tror jeg tilogmed førstegangseiere skjønner ;) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Bjornal skrev:

Kos dere heller over hvor mye rart han finner på når han har raptus, for plutselig er bikkja voksen og man begynner fort å savne litt "galskap" innimellom :)

Labradoren min missa det skrivet, hilsen 8,5 år og framdeles valperaptus om hun får lov.... :huh::lol:   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det tror jeg tilogmed førstegangseiere skjønner ;) 

Som sagt så sier jeg ikke at det gjelder disse, men det er faktisk mange som ikke skjønner det. Har opplevd den utfordringen hos folk flere ganger, derfor jeg nevner det, og det gjelder til en viss grad i en del andre situasjoner også så poenget var litt mer bredere enn bare å røske bikkja vekk fra en potensielt farlig situasjon, det var bare et spesifikt, og også som nevnt, ganske dårlig eksempel tatt ut av sammenhengen.. Et tips som kan spare en for ganske mange unødvendige utfordringer. Og jeg følte at det var litt relevant i denne diskusjonen, ref ts sin følelse at det er korreks å holde hunden unna seg på en armlengde med båndet når valpen får biteraptus og noe annet ikke virker... Helt greit å føle det sånn selvsagt, men noen ganger så må man bare å sånne ting er ikke å være hverken slem eller å utsette hunden for positiv straff. Hunden selv fortsetter jo og er så "høy" at den neppe anser det som straff over hodet, og ikke blir den påført noe ubehag heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...