Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og samboeren min har fått et nytt familiemedlem i en 12 uker gammel vorsteh hann. For det meste er han en fantastisk valp med masser av kjærlighet, villig til å lære og flott på tur. Men av og til virker det som om "gardinen går ned". Vi har bestemt oss for å bruke positiv trening, og går på valpekurs for å fylle inn manglende kunnskap. Lærer mye både av bøker og kurs, men en ting vi ikke har funnet ut av er hva vi skal gjøre, og hvordan vi stopper han når han "klikker".

Det kan være på tur, inne, på bånd, av bånd, under lek, etter lek. Tilsynelatende når som helst. Det som er felles for episodene er at han begynner å bite på ankler eller klær først, og når vi prøver å distrahere han eller stoppe oppførselen, så glefser, knurrer og biter han hardere. En "løsing" er å ha han på en armlenge på kort bånd og trekke han unna nå han prøver seg, men føler det blir mer en type korreks.

Min samboer, og meg selv, blir bekymret for at det kan være starten på aggresjon, men som første gangs hundeeiere vet vi bare ikke. Vil bare vite hva vi skal gjøre for å få en lykkelig valp og en situasjon hvor han ikke utagerer mot oss.

Takk for alle råd!

Skrevet

Valperaptus ja... Ikke noe aggresjon. Det bare koker over for valper i ny og ne :P 

Jeg løste dette ved å ha halsbånd på valpen og bånd lett tilgjengelig. Når valpen klikka, så tok jeg bare helt nøytralt tak i halsbåndet, kneppet på båndet, festet båndet på noe (vegskilt, veglys, armatur, gjerde, trestubb, ei bjørk, whatever....) - og lot hunden frese seg ferdig. Når valpen er rolig igjen (sitter, slapper av, virker ikke så oppgiret) hentet jeg den og forsøkte gjerne å rose hunden ved å legge noen godbiter i gresset og gjøre godbitsøk (en rolig aktivtet som ikke oppildner valpen igjen.)

Skrevet

Som sagt over: ingen agressjon, men en normal valp. Men, bånd kan øke frustrasjonen. Prøv å fjerne valpen fra situasjonen på annen måte. Bær den ut. Gå vekk, etc.  Altså omdirigere stresset (for det er det det er) helt. Ko-ko valper er bare det, ikke legg noe mere i det. Og ikke krev noe av den, for den skjønner ikke en dritt uansett, når det først koker i kålen :P

  • Like 4
Skrevet
2 timer siden, hundemann skrev:

Jeg og samboeren min har fått et nytt familiemedlem i en 12 uker gammel vorsteh hann. For det meste er han en fantastisk valp med masser av kjærlighet, villig til å lære og flott på tur. Men av og til virker det som om "gardinen går ned". Vi har bestemt oss for å bruke positiv trening, og går på valpekurs for å fylle inn manglende kunnskap. Lærer mye både av bøker og kurs, men en ting vi ikke har funnet ut av er hva vi skal gjøre, og hvordan vi stopper han når han "klikker".

Det kan være på tur, inne, på bånd, av bånd, under lek, etter lek. Tilsynelatende når som helst. Det som er felles for episodene er at han begynner å bite på ankler eller klær først, og når vi prøver å distrahere han eller stoppe oppførselen, så glefser, knurrer og biter han hardere. En "løsing" er å ha han på en armlenge på kort bånd og trekke han unna nå han prøver seg, men føler det blir mer en type korreks.

Min samboer, og meg selv, blir bekymret for at det kan være starten på aggresjon, men som første gangs hundeeiere vet vi bare ikke. Vil bare vite hva vi skal gjøre for å få en lykkelig valp og en situasjon hvor han ikke utagerer mot oss.

Takk for alle råd!

Må bare si som resten, det har overhodet ikke noe med aggresjon å gjøre :) Og å holde valpen unna er over hodet ingen korreks. Det går faktisk ikke an å trene 100% positivt, selv de som trener såkalt positivt må på et eller annet tidspunkt og på en eller annen måte sette grenser og krav for hunden både i trening og hverdag og noen ganger så må man bare gjøre det som er nødvendig for å unngå enkelte situasjoner (uten at det har noe med treningsmetodikk eller valg å gjøre). Men man har flere måter å sette krav, regler og konsekvenser på, man har jo positiv straff, som er å påføre et ubehag, altså det folk flest anser som "korreks", positiv straff kan jo feks være napp i bånd, klip, rope eller annen ubehagelig adferd. Også har man negativ straff, som jo også er en form for straff og ikke positivt, men som oftest er den metoden man bruker når man trener såkalt "positivt". Negativ straff handler jo mer om å straffe hunden ved å ta vekk noe som den har lyst på. Feks ta vekk belønning (om hunden skjønner det konseptet), eller ta vekk frihet (feks timeout), ta vekk oppmerksomhet(ignorering) etc også må man jo se an hvilke av alternativene man har som fungerer i hvilken setting, her er det jo ikke sånn at man kan velge en å bruke i alle forskjellige situasjoner, det vil mest sannsynlig ikke funke spesielt bra.. Altså ting som ikke er vondt eller skremmende, men likevel er en konsekvens for hunden som den da til sist vil jobbe for å unngå, om man gjør det rett. I tillegg til dette så bruker nok alle div hjelp underveis som de antagelig ikke tenker på som hverken positivt eller negativt, men bare nøytralt å hindre situasjoner som man ikke vil ha. Bare ved å holde hunden unna litt, tvangsroing etc til hodet lander litt igjen. Men uansett hva man velger så må man på et eller annet tidspunkt gjøre ting som ikke er utelukkende positivt, det er en ganske grunnleggende del av all trening og oppdragelse, viss ikke vil jo alle bare gjøre som de selv vil.. 

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk for alle svar, dere. Mest av alt veldig godt å vite at han ikke er aggressiv og at dette er en fase man må gjennom. Raptus er en beskrivelse vi ofte bruker også Kangerlussuaq. 

Det er mange gode poenger, Malamuten. Er litt vanskelig å navigere i denne jungelen av oppdragelses tips, men føler vi blir litt klokere hver dag. Ignorere funker til tider, så får være konsekvente i denne typen trening.

Er masse gode råd! Takk

Skrevet
2 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er noe av det første han forteller at de gjør, det. ;) 

Jeg misset akkurat den siste delen av setningen :whistle: 

det er oppskrytt å lese skikkelig.. Beklager til TS! 

  • Like 1
Skrevet

Vil bare gi et tips i tillegg @hundemann det er fint å ha tenkt igjennom hvordan man vil trene å gjøre ting og det er veldig fint å ønske å trene positivt. I hundetrening (altså type triksetrening, innlæring av lydighetsøvelser, kommandoer etc i kontrollerte omgivelser) så er det veldig fint og stort sett alltid gjennomførbart, men hverdagen kan være litt annerledes. Ting kan skje raskt, det kan skje både positive og negative ting som er utenfor deres kontroll, som gjør at dere ikke nødvendigvis rekker å tenke metode eller så veldig pedagogisk hvem/hva/hvordan. Man kan plutselig stå i situasjoner som krever handling mer på impuls eller refleks og situasjoner hvor det er langt bedre at man bare får gjort noe enn at man begynner å tenke og analysere hvordan man kan gjøre det best mulig eller rettest mulig, hvor det å være låst til metodikk blir mer negativt enn det blir rett, selv om det er rett i teorien. 

Så tipset, fortsett å være bevist på hvordan dere vil ha det å streb etter det, men ikke bli så låst i metodevalg, teoretisk hundetrening eller å gjøre alt riktig og perfekt at dere ikke får gjort det som er nødvendig når det trengs. Nå mener jeg ikke at dere må regne med å måtte korrigere hardt eller gjøre noe dere virkelig ikke vil, men noen gang så er det enkle ofte det beste (for alle parter) selv om det ikke nødvendigvis er helt etter læreboka. Og det er ingen som tar noen skade av at man bare sier nei eller er litt streng noen ganger eller reagerer instinktivt :) Ikke sikkert dere har noen utfordringer med dette, men jeg ser en del som låser seg så fælt til en greie å liksom skal gjøre ting sånn uansett, og det fungerer ikke alltid i praksis selv om det gjør det i teorien. Alle hunder og situasjoner er forskjellige(en rett metode som fungerer på alle i alle situasjoner finnes ikke) og ikke alt trenger å overanalyseres før man handler, da skaper man gjerne bare problemer som ikke er der. :) Opplever man noe som er problematisk så får man heller gjøre det man må der og da (brannslukke som de gjerne kaller det på fint de som trener positivt) og heller gå hjem å tenke over hva/hvorfor/hvordan etterpå og deretter fortsette treningen på kontrollerte måter neste gang. 

  • Like 4
Skrevet

Til TS: Ha  også i bakhodet at mange tror at å "trene positivt" betyr én metode for hver ting man ønsker å lære hunden. Dette er selvsagt feil.  En positiv trener kan være like kreativ og variert i metodevalgene (om ikke enda mer..?) enn en balansert/tradisjonell trener. Det går fint an å ta en avgjørelse om å trene belønningsbasert OG tilpasse metodene etter hunden, forskjellen er bare at man dropper de straffebaserte metodene.  

Ang. at rullgardinen går ned så har dere fått gode svar i tråden om at det er normalt. Når det gjelder håndtering av det når det skjer så synes jeg det er helt naturlig å holde hunden på en armlengdes avstand, enten i båndet eller ved å plassere valpen eller seg utenfor rekkevidde. Positiv trening betyr ikke at valpen får gjøre som den vil med alt og alle, bare at man ikke straffer atferd man ikke liker.

Dere kan også tenke litt på når det skjer og om dere kan gjøre noe for å unngå det. Noen av valpene jeg har hatt, har typisk hatt raptuser til samme tid på kvelden. Da kan feks en lydighetsøkt, søkeøkt eller lekeøkt unngå hele raptusen. Eller bruk en valpegrind og gi han et tyggebein rett før "angrepet" forventes. Kanskje han er veldig trøtt eller sulten når det skjer. Uansett årsak så er det veldig lurt å gi minst mulig oppmerksomhet for atferden, og ikke minst, unngå å bli sint eller fysisk straffe han. Å gå i konflikt her kan fort resultere i at problemet eskalerer. 

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Helianthus skrev:

Til TS: Ha  også i bakhodet at mange tror at å "trene positivt" betyr én metode for hver ting man ønsker å lære hunden. Dette er selvsagt feil.  En positiv trener kan være like kreativ og variert i metodevalgene (om ikke enda mer..?) enn en balansert/tradisjonell trener. Det går fint an å ta en avgjørelse om å trene belønningsbasert OG tilpasse metodene etter hunden, forskjellen er bare at man dropper de straffebaserte metodene.  

Ang. at rullgardinen går ned så har dere fått gode svar i tråden om at det er normalt. Når det gjelder håndtering av det når det skjer så synes jeg det er helt naturlig å holde hunden på en armlengdes avstand, enten i båndet eller ved å plassere valpen eller seg utenfor rekkevidde. Positiv trening betyr ikke at valpen får gjøre som den vil med alt og alle, bare at man ikke straffer atferd man ikke liker.

Dere kan også tenke litt på når det skjer og om dere kan gjøre noe for å unngå det. Noen av valpene jeg har hatt, har typisk hatt raptuser til samme tid på kvelden. Da kan feks en lydighetsøkt, søkeøkt eller lekeøkt unngå hele raptusen. Eller bruk en valpegrind og gi han et tyggebein rett før "angrepet" forventes. Kanskje han er veldig trøtt eller sulten når det skjer. Uansett årsak så er det veldig lurt å gi minst mulig oppmerksomhet for atferden, og ikke minst, unngå å bli sint eller fysisk straffe han. Å gå i konflikt her kan fort resultere i at problemet eskalerer. 

Om det var rettet mot det jeg skrev så vil jeg bare pressisere at det ikke er det jeg mente, som skrevet i tidligere innlegg så finnes det mange måter å stille krav og sette regler på positive måter uten bruk av (positiv) straff, dog er det mange ferske (og mindre ferske for den del) hundetrenere som vil trene positivt som blir så oppsatt av at alt bokstavelig talt skal være positivt(fortrinnsvis etter min oppfatning fordi de aldri blir fortalt om negativ straff, brannslukking osv, de får bare servert den ene siden om positivt og belønningsbassert trening), så låst at man ikke engang kan bruke nøytrale handlinger eller negativ straff eller brannslukning der det dukker opp situasjoner man ikke har kontroll over at de ender opp med en hel del unødvendige problemer. Å jeg kaller det 1 metode, men det er selvsagt flust med valgmuligheter innenfor denne metoden/filosofien akkurat som det er innen andre filosofier :) Men å kanskje måtte røske unna hunden sin i en ubehagelig situasjon, for å berge hunden, er jo ikke positivt, men noen ganger nødvendig, og det har etter min mening ikke noe med treningsvalg eller metodikk å gjøre(og jeg sier ikke med disse innleggene at man må bruke straff basert trening fordi positivt ikke virker, eller ikke er bra nok eller bare er tull). Noen ganger havner man bare i uheldige situasjoner å må gjøre ting for alles beste på kanskje en dårligere måte enn man vil, men hvor resultatet av den handlingen blir bedre enn å ikke gjøre noe eller å skulle gjøre alt helt "riktig". Dårlig eksempel, men håper det går å forstå hva jeg mener. 

  • Like 1
Skrevet

Kos dere heller over hvor mye rart han finner på når han har raptus, for plutselig er bikkja voksen og man begynner fort å savne litt "galskap" innimellom :)

Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Men å kanskje måtte røske unna hunden sin i en ubehagelig situasjon, for å berge hunden, er jo ikke positivt, men noen ganger nødvendig, og det har etter min mening ikke noe med treningsvalg eller metodikk å gjøre. 

Det tror jeg tilogmed førstegangseiere skjønner ;) 

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Samme hvilken dressurmetode du bruker så er i hvertfall min erfaring at dem trenger grenser og er dere flink til å sette dem og holde dem så går det bra. 

Skrevet
2 timer siden, Bjornal skrev:

Kos dere heller over hvor mye rart han finner på når han har raptus, for plutselig er bikkja voksen og man begynner fort å savne litt "galskap" innimellom :)

Labradoren min missa det skrivet, hilsen 8,5 år og framdeles valperaptus om hun får lov.... :huh::lol:   

Skrevet
4 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det tror jeg tilogmed førstegangseiere skjønner ;) 

Som sagt så sier jeg ikke at det gjelder disse, men det er faktisk mange som ikke skjønner det. Har opplevd den utfordringen hos folk flere ganger, derfor jeg nevner det, og det gjelder til en viss grad i en del andre situasjoner også så poenget var litt mer bredere enn bare å røske bikkja vekk fra en potensielt farlig situasjon, det var bare et spesifikt, og også som nevnt, ganske dårlig eksempel tatt ut av sammenhengen.. Et tips som kan spare en for ganske mange unødvendige utfordringer. Og jeg følte at det var litt relevant i denne diskusjonen, ref ts sin følelse at det er korreks å holde hunden unna seg på en armlengde med båndet når valpen får biteraptus og noe annet ikke virker... Helt greit å føle det sånn selvsagt, men noen ganger så må man bare å sånne ting er ikke å være hverken slem eller å utsette hunden for positiv straff. Hunden selv fortsetter jo og er så "høy" at den neppe anser det som straff over hodet, og ikke blir den påført noe ubehag heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...