Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og samboeren min har fått et nytt familiemedlem i en 12 uker gammel vorsteh hann. For det meste er han en fantastisk valp med masser av kjærlighet, villig til å lære og flott på tur. Men av og til virker det som om "gardinen går ned". Vi har bestemt oss for å bruke positiv trening, og går på valpekurs for å fylle inn manglende kunnskap. Lærer mye både av bøker og kurs, men en ting vi ikke har funnet ut av er hva vi skal gjøre, og hvordan vi stopper han når han "klikker".

Det kan være på tur, inne, på bånd, av bånd, under lek, etter lek. Tilsynelatende når som helst. Det som er felles for episodene er at han begynner å bite på ankler eller klær først, og når vi prøver å distrahere han eller stoppe oppførselen, så glefser, knurrer og biter han hardere. En "løsing" er å ha han på en armlenge på kort bånd og trekke han unna nå han prøver seg, men føler det blir mer en type korreks.

Min samboer, og meg selv, blir bekymret for at det kan være starten på aggresjon, men som første gangs hundeeiere vet vi bare ikke. Vil bare vite hva vi skal gjøre for å få en lykkelig valp og en situasjon hvor han ikke utagerer mot oss.

Takk for alle råd!

Skrevet

Valperaptus ja... Ikke noe aggresjon. Det bare koker over for valper i ny og ne :P 

Jeg løste dette ved å ha halsbånd på valpen og bånd lett tilgjengelig. Når valpen klikka, så tok jeg bare helt nøytralt tak i halsbåndet, kneppet på båndet, festet båndet på noe (vegskilt, veglys, armatur, gjerde, trestubb, ei bjørk, whatever....) - og lot hunden frese seg ferdig. Når valpen er rolig igjen (sitter, slapper av, virker ikke så oppgiret) hentet jeg den og forsøkte gjerne å rose hunden ved å legge noen godbiter i gresset og gjøre godbitsøk (en rolig aktivtet som ikke oppildner valpen igjen.)

Skrevet

Som sagt over: ingen agressjon, men en normal valp. Men, bånd kan øke frustrasjonen. Prøv å fjerne valpen fra situasjonen på annen måte. Bær den ut. Gå vekk, etc.  Altså omdirigere stresset (for det er det det er) helt. Ko-ko valper er bare det, ikke legg noe mere i det. Og ikke krev noe av den, for den skjønner ikke en dritt uansett, når det først koker i kålen :P

  • Like 4
Skrevet
2 timer siden, hundemann skrev:

Jeg og samboeren min har fått et nytt familiemedlem i en 12 uker gammel vorsteh hann. For det meste er han en fantastisk valp med masser av kjærlighet, villig til å lære og flott på tur. Men av og til virker det som om "gardinen går ned". Vi har bestemt oss for å bruke positiv trening, og går på valpekurs for å fylle inn manglende kunnskap. Lærer mye både av bøker og kurs, men en ting vi ikke har funnet ut av er hva vi skal gjøre, og hvordan vi stopper han når han "klikker".

Det kan være på tur, inne, på bånd, av bånd, under lek, etter lek. Tilsynelatende når som helst. Det som er felles for episodene er at han begynner å bite på ankler eller klær først, og når vi prøver å distrahere han eller stoppe oppførselen, så glefser, knurrer og biter han hardere. En "løsing" er å ha han på en armlenge på kort bånd og trekke han unna nå han prøver seg, men føler det blir mer en type korreks.

Min samboer, og meg selv, blir bekymret for at det kan være starten på aggresjon, men som første gangs hundeeiere vet vi bare ikke. Vil bare vite hva vi skal gjøre for å få en lykkelig valp og en situasjon hvor han ikke utagerer mot oss.

Takk for alle råd!

Må bare si som resten, det har overhodet ikke noe med aggresjon å gjøre :) Og å holde valpen unna er over hodet ingen korreks. Det går faktisk ikke an å trene 100% positivt, selv de som trener såkalt positivt må på et eller annet tidspunkt og på en eller annen måte sette grenser og krav for hunden både i trening og hverdag og noen ganger så må man bare gjøre det som er nødvendig for å unngå enkelte situasjoner (uten at det har noe med treningsmetodikk eller valg å gjøre). Men man har flere måter å sette krav, regler og konsekvenser på, man har jo positiv straff, som er å påføre et ubehag, altså det folk flest anser som "korreks", positiv straff kan jo feks være napp i bånd, klip, rope eller annen ubehagelig adferd. Også har man negativ straff, som jo også er en form for straff og ikke positivt, men som oftest er den metoden man bruker når man trener såkalt "positivt". Negativ straff handler jo mer om å straffe hunden ved å ta vekk noe som den har lyst på. Feks ta vekk belønning (om hunden skjønner det konseptet), eller ta vekk frihet (feks timeout), ta vekk oppmerksomhet(ignorering) etc også må man jo se an hvilke av alternativene man har som fungerer i hvilken setting, her er det jo ikke sånn at man kan velge en å bruke i alle forskjellige situasjoner, det vil mest sannsynlig ikke funke spesielt bra.. Altså ting som ikke er vondt eller skremmende, men likevel er en konsekvens for hunden som den da til sist vil jobbe for å unngå, om man gjør det rett. I tillegg til dette så bruker nok alle div hjelp underveis som de antagelig ikke tenker på som hverken positivt eller negativt, men bare nøytralt å hindre situasjoner som man ikke vil ha. Bare ved å holde hunden unna litt, tvangsroing etc til hodet lander litt igjen. Men uansett hva man velger så må man på et eller annet tidspunkt gjøre ting som ikke er utelukkende positivt, det er en ganske grunnleggende del av all trening og oppdragelse, viss ikke vil jo alle bare gjøre som de selv vil.. 

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk for alle svar, dere. Mest av alt veldig godt å vite at han ikke er aggressiv og at dette er en fase man må gjennom. Raptus er en beskrivelse vi ofte bruker også Kangerlussuaq. 

Det er mange gode poenger, Malamuten. Er litt vanskelig å navigere i denne jungelen av oppdragelses tips, men føler vi blir litt klokere hver dag. Ignorere funker til tider, så får være konsekvente i denne typen trening.

Er masse gode råd! Takk

Skrevet
2 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er noe av det første han forteller at de gjør, det. ;) 

Jeg misset akkurat den siste delen av setningen :whistle: 

det er oppskrytt å lese skikkelig.. Beklager til TS! 

  • Like 1
Skrevet

Vil bare gi et tips i tillegg @hundemann det er fint å ha tenkt igjennom hvordan man vil trene å gjøre ting og det er veldig fint å ønske å trene positivt. I hundetrening (altså type triksetrening, innlæring av lydighetsøvelser, kommandoer etc i kontrollerte omgivelser) så er det veldig fint og stort sett alltid gjennomførbart, men hverdagen kan være litt annerledes. Ting kan skje raskt, det kan skje både positive og negative ting som er utenfor deres kontroll, som gjør at dere ikke nødvendigvis rekker å tenke metode eller så veldig pedagogisk hvem/hva/hvordan. Man kan plutselig stå i situasjoner som krever handling mer på impuls eller refleks og situasjoner hvor det er langt bedre at man bare får gjort noe enn at man begynner å tenke og analysere hvordan man kan gjøre det best mulig eller rettest mulig, hvor det å være låst til metodikk blir mer negativt enn det blir rett, selv om det er rett i teorien. 

Så tipset, fortsett å være bevist på hvordan dere vil ha det å streb etter det, men ikke bli så låst i metodevalg, teoretisk hundetrening eller å gjøre alt riktig og perfekt at dere ikke får gjort det som er nødvendig når det trengs. Nå mener jeg ikke at dere må regne med å måtte korrigere hardt eller gjøre noe dere virkelig ikke vil, men noen gang så er det enkle ofte det beste (for alle parter) selv om det ikke nødvendigvis er helt etter læreboka. Og det er ingen som tar noen skade av at man bare sier nei eller er litt streng noen ganger eller reagerer instinktivt :) Ikke sikkert dere har noen utfordringer med dette, men jeg ser en del som låser seg så fælt til en greie å liksom skal gjøre ting sånn uansett, og det fungerer ikke alltid i praksis selv om det gjør det i teorien. Alle hunder og situasjoner er forskjellige(en rett metode som fungerer på alle i alle situasjoner finnes ikke) og ikke alt trenger å overanalyseres før man handler, da skaper man gjerne bare problemer som ikke er der. :) Opplever man noe som er problematisk så får man heller gjøre det man må der og da (brannslukke som de gjerne kaller det på fint de som trener positivt) og heller gå hjem å tenke over hva/hvorfor/hvordan etterpå og deretter fortsette treningen på kontrollerte måter neste gang. 

  • Like 4
Skrevet

Til TS: Ha  også i bakhodet at mange tror at å "trene positivt" betyr én metode for hver ting man ønsker å lære hunden. Dette er selvsagt feil.  En positiv trener kan være like kreativ og variert i metodevalgene (om ikke enda mer..?) enn en balansert/tradisjonell trener. Det går fint an å ta en avgjørelse om å trene belønningsbasert OG tilpasse metodene etter hunden, forskjellen er bare at man dropper de straffebaserte metodene.  

Ang. at rullgardinen går ned så har dere fått gode svar i tråden om at det er normalt. Når det gjelder håndtering av det når det skjer så synes jeg det er helt naturlig å holde hunden på en armlengdes avstand, enten i båndet eller ved å plassere valpen eller seg utenfor rekkevidde. Positiv trening betyr ikke at valpen får gjøre som den vil med alt og alle, bare at man ikke straffer atferd man ikke liker.

Dere kan også tenke litt på når det skjer og om dere kan gjøre noe for å unngå det. Noen av valpene jeg har hatt, har typisk hatt raptuser til samme tid på kvelden. Da kan feks en lydighetsøkt, søkeøkt eller lekeøkt unngå hele raptusen. Eller bruk en valpegrind og gi han et tyggebein rett før "angrepet" forventes. Kanskje han er veldig trøtt eller sulten når det skjer. Uansett årsak så er det veldig lurt å gi minst mulig oppmerksomhet for atferden, og ikke minst, unngå å bli sint eller fysisk straffe han. Å gå i konflikt her kan fort resultere i at problemet eskalerer. 

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Helianthus skrev:

Til TS: Ha  også i bakhodet at mange tror at å "trene positivt" betyr én metode for hver ting man ønsker å lære hunden. Dette er selvsagt feil.  En positiv trener kan være like kreativ og variert i metodevalgene (om ikke enda mer..?) enn en balansert/tradisjonell trener. Det går fint an å ta en avgjørelse om å trene belønningsbasert OG tilpasse metodene etter hunden, forskjellen er bare at man dropper de straffebaserte metodene.  

Ang. at rullgardinen går ned så har dere fått gode svar i tråden om at det er normalt. Når det gjelder håndtering av det når det skjer så synes jeg det er helt naturlig å holde hunden på en armlengdes avstand, enten i båndet eller ved å plassere valpen eller seg utenfor rekkevidde. Positiv trening betyr ikke at valpen får gjøre som den vil med alt og alle, bare at man ikke straffer atferd man ikke liker.

Dere kan også tenke litt på når det skjer og om dere kan gjøre noe for å unngå det. Noen av valpene jeg har hatt, har typisk hatt raptuser til samme tid på kvelden. Da kan feks en lydighetsøkt, søkeøkt eller lekeøkt unngå hele raptusen. Eller bruk en valpegrind og gi han et tyggebein rett før "angrepet" forventes. Kanskje han er veldig trøtt eller sulten når det skjer. Uansett årsak så er det veldig lurt å gi minst mulig oppmerksomhet for atferden, og ikke minst, unngå å bli sint eller fysisk straffe han. Å gå i konflikt her kan fort resultere i at problemet eskalerer. 

Om det var rettet mot det jeg skrev så vil jeg bare pressisere at det ikke er det jeg mente, som skrevet i tidligere innlegg så finnes det mange måter å stille krav og sette regler på positive måter uten bruk av (positiv) straff, dog er det mange ferske (og mindre ferske for den del) hundetrenere som vil trene positivt som blir så oppsatt av at alt bokstavelig talt skal være positivt(fortrinnsvis etter min oppfatning fordi de aldri blir fortalt om negativ straff, brannslukking osv, de får bare servert den ene siden om positivt og belønningsbassert trening), så låst at man ikke engang kan bruke nøytrale handlinger eller negativ straff eller brannslukning der det dukker opp situasjoner man ikke har kontroll over at de ender opp med en hel del unødvendige problemer. Å jeg kaller det 1 metode, men det er selvsagt flust med valgmuligheter innenfor denne metoden/filosofien akkurat som det er innen andre filosofier :) Men å kanskje måtte røske unna hunden sin i en ubehagelig situasjon, for å berge hunden, er jo ikke positivt, men noen ganger nødvendig, og det har etter min mening ikke noe med treningsvalg eller metodikk å gjøre(og jeg sier ikke med disse innleggene at man må bruke straff basert trening fordi positivt ikke virker, eller ikke er bra nok eller bare er tull). Noen ganger havner man bare i uheldige situasjoner å må gjøre ting for alles beste på kanskje en dårligere måte enn man vil, men hvor resultatet av den handlingen blir bedre enn å ikke gjøre noe eller å skulle gjøre alt helt "riktig". Dårlig eksempel, men håper det går å forstå hva jeg mener. 

  • Like 1
Skrevet

Kos dere heller over hvor mye rart han finner på når han har raptus, for plutselig er bikkja voksen og man begynner fort å savne litt "galskap" innimellom :)

Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Men å kanskje måtte røske unna hunden sin i en ubehagelig situasjon, for å berge hunden, er jo ikke positivt, men noen ganger nødvendig, og det har etter min mening ikke noe med treningsvalg eller metodikk å gjøre. 

Det tror jeg tilogmed førstegangseiere skjønner ;) 

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Samme hvilken dressurmetode du bruker så er i hvertfall min erfaring at dem trenger grenser og er dere flink til å sette dem og holde dem så går det bra. 

Skrevet
2 timer siden, Bjornal skrev:

Kos dere heller over hvor mye rart han finner på når han har raptus, for plutselig er bikkja voksen og man begynner fort å savne litt "galskap" innimellom :)

Labradoren min missa det skrivet, hilsen 8,5 år og framdeles valperaptus om hun får lov.... :huh::lol:   

Skrevet
4 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det tror jeg tilogmed førstegangseiere skjønner ;) 

Som sagt så sier jeg ikke at det gjelder disse, men det er faktisk mange som ikke skjønner det. Har opplevd den utfordringen hos folk flere ganger, derfor jeg nevner det, og det gjelder til en viss grad i en del andre situasjoner også så poenget var litt mer bredere enn bare å røske bikkja vekk fra en potensielt farlig situasjon, det var bare et spesifikt, og også som nevnt, ganske dårlig eksempel tatt ut av sammenhengen.. Et tips som kan spare en for ganske mange unødvendige utfordringer. Og jeg følte at det var litt relevant i denne diskusjonen, ref ts sin følelse at det er korreks å holde hunden unna seg på en armlengde med båndet når valpen får biteraptus og noe annet ikke virker... Helt greit å føle det sånn selvsagt, men noen ganger så må man bare å sånne ting er ikke å være hverken slem eller å utsette hunden for positiv straff. Hunden selv fortsetter jo og er så "høy" at den neppe anser det som straff over hodet, og ikke blir den påført noe ubehag heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...