Gå til innhold
Hundesonen.no

Pumi, Puli, Mudi eller Kroatisk gjeterhund?


Evelina
 Share

Recommended Posts

Kroatisk gjeter og Mudi er så og si like både med tanke på temperament og utseende. Noen små forskjeller mtp størrelse  osv, men veldig like. Disse to er regnet som noe tøffere, og skarpere, enn Puli og Pumi.

Puli har snorpels,
Pumi har klippepels
Disse to er noe mindre enn mudi/kroatisk gjeter,.

Alle har tildels en del skarphet og vokt, men ut i fra min erfaring er Pumien den som har minst.
Opprinnelig bruksområde  for alle er gårdshunder, med gjeteing, passe på eiendom/buskap osv, skadedyrbekjemper og andre gårdshund oppdrag...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, veldig lette å engasjere. Igjen har jeg inntrykk av at Mudien en den med lettest stress og høyest energi. Positivt for noen, negativt for andre, alt etter som hva man ønsker seg;) Vil man ha en hund å jobbe med kjøper man seg mudi/KG, vil man ha en aktiv familiehund kan man se på de andre rasene.

Du kan ellers lese mer om rasene her : www.kur.no

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pingo skrev:

Ja, veldig lette å engasjere. Igjen har jeg inntrykk av at Mudien en den med lettest stress og høyest energi. Positivt for noen, negativt for andre, alt etter som hva man ønsker seg;) Vil man ha en hund å jobbe med kjøper man seg mudi/KG, vil man ha en aktiv familiehund kan man se på de andre rasene.

Du kan ellers lese mer om rasene her : www.kur.no

Faktisk? Jeg har inntrykk av pumi som en lettstresset og gneldrete rase, men nå har jeg mest erfaring med agilityhunder av rasen da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig nysgjerrig -ennå "på leting" etter egnet (ikke for stor fysisk) rase for datterbarn, som samtidig kan gå lett inn i flokken og familien her. Hvordan er mudi versus pumi ift stress, avknapp, og samtidig arbeidslyst? Bjeffing/gneldring? Ser ett svar over her, men noen flere med erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kun erfaring med mudi av disse rasene. Min mudi har en veldig arbeids-iver, men siden den er fremdeles ganske ung, trener vi fremdeles veldig korte økter. Kan nok lett bli stresset, så det er mye ro trening. Dette er en hund som ikke aktiviseres med pinnekasting... Har ventet en stund med ag-trening, for å ikke få en hund som koker over. 

Har veldig god av-knapp inne, ingen lyd/bjeffing der. Men kan bjeffe en del ute på tur (for mye kanskje ?) Det er mye som det skal varsles om. 

Det positive er at når vi trener (LP) og fokuset er der, så blir det ikke lyd. Men det er ikke til å komme fra at det er lyd i mudien. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Daldorf skrev:

Har kun erfaring med mudi av disse rasene. Min mudi har en veldig arbeids-iver, men siden den er fremdeles ganske ung, trener vi fremdeles veldig korte økter. Kan nok lett bli stresset, så det er mye ro trening. Dette er en hund som ikke aktiviseres med pinnekasting... Har ventet en stund med ag-trening, for å ikke få en hund som koker over. 

Har veldig god av-knapp inne, ingen lyd/bjeffing der. Men kan bjeffe en del ute på tur (for mye kanskje ?) Det er mye som det skal varsles om. 

Det positive er at når vi trener (LP) og fokuset er der, så blir det ikke lyd. Men det er ikke til å komme fra at det er lyd i mudien. 

Er det du som har tatt inn den cifra fra Finland? :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Evelina skrev:

Hvordan er gemytt og stress for disse rasene? Er de ivrige?

 

Kan bare svare for puli. 

Vi har hatt pulier i begge endene av skalaen. 

Den første var litt forsiktig og roligere i væremåte,  hun vi har nå er alltid på . På godt og vondt. Hun vokter mer, krever mer mental stimuli , lærer alt lynraskt og utfører det raskt,  og har generelt høy selvtillit og høyt tempo. 

Jeg synes ingen av de har hatt noe særlig negativ stress så lenge behovene er dekket. 

Jeg har stort sett hatt aktive store gjeterhundraser tidligere og jeg vil påstå at pulien vi har nå ikke krever noe mindre enn de. Heller mer. 

Hun trener agility og er med sambo på jobb mest mulig for å dekke behovene hennes.  Turer holder ikke, selv om hun får de samme turene som huskyen. 

Forrige puli var fornøyd med turer og godbitsøk.  

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, enna skrev:

Veldig nysgjerrig -ennå "på leting" etter egnet (ikke for stor fysisk) rase for datterbarn, som samtidig kan gå lett inn i flokken og familien her. Hvordan er mudi versus pumi ift stress, avknapp, og samtidig arbeidslyst? Bjeffing/gneldring? Ser ett svar over her, men noen flere med erfaringer?

En mudi er vel ikke det jeg umiddelbart anbefaler til dette ;) Den trenger en voksen person som har en viss peiling på hva de holder på med. En pumi vil nok passe bedre. Men ingen av de ungarske er egentlig hunder som bare "er" ;) De krever mer enn som så, selv om de er små. En sheltie kunne kanskje vært enklere for et barn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 28.6.2016 at 9:21 PM, simira skrev:

Faktisk? Jeg har inntrykk av pumi som en lettstresset og gneldrete rase, men nå har jeg mest erfaring med agilityhunder av rasen da.

Min erfaring er at alle de ungarkse er innmari lett å gire opp. Men at mudien er den mest krevende, men samtidig også den som har mest å gå på mtp arbeid. De fleste pumier i Norge lever vel som aktive familiehunder, det samme med pulien, mens mudien blir stort sett kjøpt inn med  en eller annen sport for øyet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Pingo said:

En mudi er vel ikke det jeg umiddelbart anbefaler til dette ;) Den trenger en voksen person som har en viss peiling på hva de holder på med. En pumi vil nok passe bedre. Men ingen av de ungarske er egentlig hunder som bare "er" ;) De krever mer enn som så, selv om de er små. En sheltie kunne kanskje vært enklere for et barn.

Ikke et uerfarent barn dette ;)
Hun er langt over gjennomsnittet erfaren med hund, og hunden skal brukes aktivt til konkurranser ;) Og vi skal ikke kjøpe den i morgen eller neste år. Shelti er totalt uaktuelt for oss.
 

Jeg spurte heller ikke etter hva andre mener vi måtte ev trenge (eller ev evner å håndtere...), men hva som er forskjellen på rasene, og hvilke kvaliteter de ev har :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, enna skrev:

Ikke et uerfarent barn dette ;)
Hun er langt over gjennomsnittet erfaren med hund, og hunden skal brukes aktivt til konkurranser ;) Og vi skal ikke kjøpe den i morgen eller neste år. Shelti er totalt uaktuelt for oss.
 

Jeg spurte heller ikke etter hva andre mener vi måtte ev trenge (eller ev evner å håndtere...), men hva som er forskjellen på rasene, og hvilke kvaliteter de ev har :) 

Hver enkelt må selvsagt vurdere selv, men min erfaring med rasen Mudi er at den krever mye oppfølging mtp oppdragelse pga vokting og skarphet, og fordi den alltid vil så innmari mye. Den krever mye miljøtrening som valp og unghund. 
Dette er etter min erfaring langt mer enn hva et barn kan klare, men om det er den voksne selv som ønsker seg rasen så er saken selvsagt en annen.

Mitt inntrykk av Pumien er at den er langt enklere på punktene over og lettere for et barn å håndtere.

Men om du virkelig lurer på rasene så er de så lite utbredt at det vil alltid være en fordel å ta direkte kontakt med oppdrettere/raserepresentant/eiere for å høre direkte hva de mener, og kanskje også treffe noen individer.
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg ikke visste at en så liten mopp kunne være så krevende.  Hun er mer krevende enn belgerne jeg har hatt og da prater jeg ikke bare om aktivitetsnivå.  Hun er førerorintert,  for all del.  Men jeg har aldri hatt en hund som gir så blanke f i hva jeg mener om ting, som gjerne vil ordne alt selv og som er så veldig på. 

Å oppdra henne er en kontinuerlig prosess kan man si :P

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til flere pumier, og mitt inntrykk er at de har mye gjeting i seg, og kan gjete eierne hvis de blir stresset. Jeg syns også de bjeffer lett. Ikke veldig enkle å trene, har hatt flere på kurs, og det har vært lite som motiverer dem :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig vanskelig å velge en rase hvis noen i samme rase er veldig rolige av seg mens andre er mere på og krevende. Er ikke så lett å skille disse rasene når de er så forskjellige også innen samme rase. Noen flere ulikheter eller likheter med disse fire rasene? Er alle de ungarske rasene pluss kroatisk gjeterhund energiske og på? Har disse fire rasene mere stress enn andre gjeterhundraser? Og alle hunderaser generelt? Siden noen nevner de er mere krevende enn belgerne og jeg trodde de var veldig krevende sånn som schæferen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.7.2016 at 8:50 PM, Evelina skrev:

Det er veldig vanskelig å velge en rase hvis noen i samme rase er veldig rolige av seg mens andre er mere på og krevende. Er ikke så lett å skille disse rasene når de er så forskjellige også innen samme rase. Noen flere ulikheter eller likheter med disse fire rasene? Er alle de ungarske rasene pluss kroatisk gjeterhund energiske og på? Har disse fire rasene mere stress enn andre gjeterhundraser? Og alle hunderaser generelt? Siden noen nevner de er mere krevende enn belgerne og jeg trodde de var veldig krevende sånn som schæferen? 

Alt handler vel i hvordan man definerer , "stresset" "krevende" osv. Det beste du kan gjøre er å treffe noen individer live ;) og se hva du synes...   Mye handler om hva man liker og ikke liker i en hund, og det er ofte vanskelig å beskrive da man legger forskjellige ting i begrepene.
Det som gjør dem(i mine øyne ) mer krevende enn en del andre raser er at deres reaksjonsevne er så rask, og man må være veldig "på " selv for å klar å belønne evt korrigere i rett øyeblikk, noe som går langt saktere på feks en schäfer. I tillegg til at de har mye meninger om alt og liker å være vaktmestere om de får sjansen...
Aktivitetsnivået kan sikkert de fleste tilfredstille, det er alt det andre som er utfordrende, som på så mange raser :)
( og igjen snakker jeg for kun  mudi, og min erfaring med rasen i snart 20 år)

Selv om de fire rasen har likheter, så er de absolutt ikke like ( annet enn mudi og kroatisk gjeterhund) . de tre ungarske er tre forskjellige raser og er nok mer ulike enn like i mine øyne. 
Det er stor forskjell på utseende og pelsstell. Men alle har lett for å bjeffe, lett for å vokte. Ungarerne liker mye engasjement, mye lyd og ser ikke mye skarphet som et problem, heller en fordel ;)
Innad i rasene er det store forskjeller også, da de ikke er avlet for å være mer sosiale i så fryktelig mange generasjoner, Puli og pumi har kommet lengst på det punktet.


 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
1 time siden, Evelina skrev:

Hvordan er disse fire rasene i forhold til andre gjeterhunder i gruppe 1 ?

Det blir vanskelig å svare på om ikke du er ute etter konkrete raser å sammenligne med? Det er feks stort sprik fra en schæferhund til en pyreneisk gjeterhund, eller en picard. Selv om det er mange raser i gruppe 1 som i utgangspunktet skulle gjøre den samme, eller nesten den samme jobben, så er det ganske mange forskjeller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Evelina skrev:

Gjerne sammenligne de forskjellige gjeterhundrasene. Bare å velge hvem dere vil sammenligne med. Hehe :innocent:

Jeg kan bare sammenligne med langhårsbelger. Jeg har eid 2 Groenendaeler,1 laekenois  og hatt en tervueren i min varetekt  i 1 år..

Puliene jeg sammenligner med er sambo sin som jeg tilbrakte et år +  med før hun døde,  og nåværende hund. 

Puliene har vært mer reserverte og voktet mer enn belgerne ( bortsett fra lakenoisen,  men den er ikke relevant som sammenligningsgrunnlag for de fleste ) Nåværende puli elsker mennesker , men du får allikevel ikke lov til å komme inn døra ( eller på tomta ) sånn helt uten om og men. 

De er mer førerorinterte og mindre førermyke enn belgerne.  De tar mer enn gjerne egne ( dårlige ) avgjørelser med mindre du er i forkant. Jeg opplever at belgeren lener seg lettere på fører, i mens pulien gjerne ordner sjæl.  

Tilsynelatende kan det se ut som pulien tåler mindre aktivitet enn belgeren siden de ikke maser , men lite aktivitet = mer vokt.  Etter noen rolige dager er alle som beveger seg i området en potensiell øksemorder. De gir seg selv arbeidsoppgaver og den foretrukne oppgaven er å passe på familie, hjem og nabolag.  

Jeg anbefaler heller langhårsbelger til uerfarne hundeiere enn puli.  Belgeren er mer happy go Lucky.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
13 timer siden, Evelina skrev:

Har lest flere steder at det virker som at Pumi er mere krevende og energiske enn Puli? Stemmer dette?

Jeg har pumi og kjenner ingen pulier så jeg vet desverre ikke ? Men hvis ingen her inne kan svare deg vil jeg anbefale å spørre på gruppa "ungarske hunder" på Facebook - husker jeg ikke helt feil er det folk der inne som har hatt begge rasene og sikkert kan gi deg et godt svar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Evelina skrev:

Har lest flere steder at det virker som at Pumi er mere krevende og energiske enn Puli? Stemmer dette?

Jeg har pumi og kjenner ingen pulier så jeg vet desverre ikke ? Men hvis ingen her inne kan svare deg vil jeg anbefale å spørre på gruppa "ungarske hunder" på Facebook - husker jeg ikke helt feil er det folk der inne som har hatt begge rasene og sikkert kan gi deg et godt svar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...