Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann.

Jeg har en Staffordshire Bull Terrier på 7 år. Mener problemene har kommet ca de to siste årene. Jeg har hatt han i 4 av de 7 årene.
Jeg har fulltidsjobb og bor alene i blokk.
Det er når det er til del kraftig vindvær ute at han begynner å bli ukomfortabel inne. Om jeg er hjemme så er han bare ukomfortabel går rundt er urolig. Han slapper best av på badet der det bråker mest i leiligheten. Går vi ut logrer han med halen og er i hundre igjen.

Verre er det når jeg er på jobb eller bare er ute å gjør noe. Da stresser han blir veldig andpusten og har første gangene brutt seg ut av buret. Bur har jeg nå kuttet ut, men han har gått løs på lister, dørkarm, garding, gardinstang og nå sist fått biti på knottene som man styrer varmen på komfyren min. Fikk også startet komfyren og dyttet ting på den så det var flaks jeg kom hjem da jeg kom hjem.

Håper det var noe fornuftig i det jeg skrev nå.

Om ikke jeg får noen løsning på dette problemet er jeg redd jeg ikke kan ha han lenger her. Ødeleggelser, nestenbrann og sånn han stresser kan ikke fortsette.

Håper noen her inne kan komme med tips eller personer kontakte evt.

Skrevet

Om det er et (relativt) nytt problem ville jeg startet med en fullsjekk hos vetrinæren for å utelukke at det er noe fysisk galt. Smerter, nedsatt hørsel/syn e.l. Det er utrolig hvor mye noe galt kan påvirke, selv ting man ikke nødvendigvis tenker at kan henge sammen. 

Ellers er det jo kanskje noe som er vanskelig å trene på da det både er uforutsigbart og vanskelig å gjenskape, men du kan jo i første omgang prøve iharmoni feks, funker på noen hunder og absolutt verdt forsøket, og evt adaptil. Og kanskje du kan ha hunden på badet når den er alene? Om du ikke har det allerede. Om ingenting annet funker så har man jo også clomicalm(angstdempende), men usikker på hvor mye det kan hjelpe iom at det kun skal brukes en begrenset periode sammen med trening og dette problemet er vanskelig å trene på, men det skader jo ikke å prøve da. 

  • Like 1
Skrevet
18 minutter siden, Malamuten skrev:

Om det er et (relativt) nytt problem ville jeg startet med en fullsjekk hos vetrinæren for å utelukke at det er noe fysisk galt. Smerter, nedsatt hørsel/syn e.l. Det er utrolig hvor mye noe galt kan påvirke, selv ting man ikke nødvendigvis tenker at kan henge sammen. 

Ellers er det jo kanskje noe som er vanskelig å trene på da det både er uforutsigbart og vanskelig å gjenskape, men du kan jo i første omgang prøve iharmoni feks, funker på noen hunder og absolutt verdt forsøket, og evt adaptil. Og kanskje du kan ha hunden på badet når den er alene? Om du ikke har det allerede. Om ingenting annet funker så har man jo også clomicalm(angstdempende), men usikker på hvor mye det kan hjelpe iom at det kun skal brukes en begrenset periode sammen med trening og dette problemet er vanskelig å trene på, men det skader jo ikke å prøve da. 

iharmoni har jeg. adaptil har jeg. Usikker tid egentlig. par års tid som han har mislikt det. Skal ha årlige sjekken nå snart så får høre der og. Badet er en ide men tanken på herverk der inne skremmer jo en del,. hehe

Skrevet

Får han ødelagt så mye på badet da? Om det er lister han går på så er vell de like greie å bytte uansett om de er på badet eller andre plasser? Hva om du har han på badet med radio på i tillegg? Da hører han kanskje ikke så mye til vinden. 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Malamuten skrev:

Får han ødelagt så mye på badet da? Om det er lister han går på så er vell de like greie å bytte uansett om de er på badet eller andre plasser? Hva om du har han på badet med radio på i tillegg? Da hører han kanskje ikke så mye til vinden. 

Det støyer jo mest på badet i leiligheten, men virker som han trives best der da. Har vært inne på tanken å ha han inne der ja. Får se an.

Skrevet

Noen her inne som kan anbefale eller helt utelukke muligheten for ¨bruke energi og penger på hundepsykolog eller personer som driver med alternativ? 

Skrevet
1 time siden, Jimmy84 skrev:

Noen her inne som kan anbefale eller helt utelukke muligheten for ¨bruke energi og penger på hundepsykolog eller personer som driver med alternativ? 

"Hundepsykologer" har stort sett utdannelse innen etologi og trening (de bør i alle fall det), så de kan sannsynligvis hjelpe deg med et treningsopplegg, på lik linje med en god hundetrener. Hva mener du med alternativt, da? Hvis du sikter til hundetolker eller hva de kaller seg, så kan du utelukke det, ja, for det går ikke an. :P 

  • Like 2
Skrevet

Hundepsykolog har man vel ikke lov til å kalle seg, ettersom psykolog er en beskyttet tittel. Atferdskonsulent er vel den betegnelsen som brukes mest, og jeg har i alle fall fått god hjelp med min hund av en konsulent fra Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr. Dyrt var det heller ikke.

  • Like 3
Skrevet
24 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Hundepsykolog har man vel ikke lov til å kalle seg, ettersom psykolog er en beskyttet tittel. Atferdskonsulent er vel den betegnelsen som brukes mest, og jeg har i alle fall fått god hjelp med min hund av en konsulent fra Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr. Dyrt var det heller ikke.

Hundepsykolog er ikke en beskytta tittel, så det kaller folk seg over en lav sko. :lol:

Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Hundepsykolog er ikke en beskytta tittel, så det kaller folk seg over en lav sko. :lol:

"Uriktig bruk av tittel, eller annonsering av virksomhet på en måte som kan gi inntrykk av at personer har autorisasjon som helsepersonell, er lovstridig. Dette følger blant annet av helsepersonelloven § 74 og lov om alternativ behandling m.v § 8. Også bruk av tittel som inneholder eller kombineres med ordet ”psykolog”, vil være ulovlig dersom det brukes om personer som ikke har autorisasjon eller lisens som psykolog. Dette gjelder for eksempel betegnelser som idrettspsykolog, fargepsykolog osv."

http://www.psykologforeningen.no/medlem/loenn-og-arbeidsvilkaar/juridiske-artikler/psykolog-er-en-beskyttet-tittel

  • Like 1
Skrevet
16 timer siden, Wilhelmina skrev:

Åh, en fargepsykolog! :heart::lol: 

Jeg håper jo at alle de som kaller seg hundepsykolog gjør det fordi det er en litt mer folkelig og tilgjengelig arbeidstittel enn feks etolog, og ikke bare noe de sier fordi det høres fancy ut. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...