Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på Fillipinene


frydenlundsvein
 Share

Recommended Posts

For et par dager siden så Peter forferdelig ut.Tynn, sjanglet når han gikk og så i det helt tatt ut som om han var i ferd med å dø fra oss. Så jeg tenkte at du skal i alle fall ikke dø her i bakgården,, så jeg bar han ut på scooteren og kjørte han opp til byggeplassen der det er gress, grus og andre dyr å se på. Omtrent med en gang så man livsgnisten komme, og man så han var fornøyd der han sjanglet rundt. Nå etter et par dager er matlysten tilbake for fullt og han er så sprek at han kan gå korte turer. Om ikke lenge og når Sofie er ferdig med løpetiden håper jeg vi er på turer igjen.

Sent from my LG-D325 using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...
  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er utrolig hvor oppfinnsomme hundene er altså... Jeg opplevde at min tispe la seg ned slik at en bitteliten hannhund skulle få tilgang til å pare henne - det hadde gått strålende det, om jeg ikke

Viktig å beskytte matbollen sin. Sent from my LG-D325 using Tapatalk

Snakket med veterinær om sterilisering av tispevalpen vår. Ikke noe problem å gjøre det på henne og det kunne tas når det passet oss. Det kostet 4000 PHP å utføre dette, tilsvarende 700 kr.

En stund siden jeg dkrev her nå. Grunnen er at vi har bygget hus så hundene var nedprioritert. Men, vi har fortsatt begge hundene. Sofie har løpetid nå, men Peter er for kort i bena så det ser ut til å gå bra uten parring selv om han prøver og virker ganske frustrert. Ellers så er det nå innført båndtvang her nå, og løse hunder blir innbragt og avlivet. Dette har hjulpet mye og ser nå skjelden gatehunder her.

Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, frydenlundsvein skrev:

Tanken er å gjøre den permanent men jeg tviler på om det blir respekterr lenge, men nå fungerer den . Helt greit om hun ikke legger seg ned. Hva de gjør om natten vet jeg ikke.

Ehhhhh... så du har ei tispe med løpetid - og en hannhund - og du ANER ikke hva de gjør om natta? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men tror de gjør det damme som han prøver på om dagen
Min kone har ikke noe imot et valpekull en det er ikke noe jeg stresser med. Jeg ser han stadig prøver seg, men er for kort til å rekke opp. Andre hanhunder hst vi holdt henne unna og hun luftes i bånd.

Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med gråting gav seg etter hvert, så nå ligger de begge å sover og virker ganske utslitte, og det er rolig her. Den fysiske forskjellen gjør det nok vanskelig for de å parre seg, men det bygget seg opp et veldi stress hos han, så godt å se han sove nå. Blir nok mer gråting senere da de luftes, henne i bånd og han går løs veldig nær henne og passer på om vi møter andre hanner.

Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det er fysiske forskjeller som gjør at det er vanskeligere for de å parre seg, så er det langt ifra umulig. Selv igjennom et gjerde :)

Ikke for å være kritisk altså, det er bare ikke alle som tenker over eller vet. Og det er greit å forhindre uønskede valper der det er mulig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet en tyvparring av Dachs og Gordon Setter, så det er fullt mulig at hundene får det til på egenhånd - selv om det er stor forskjell. På foreldrene der var det vel enda større forskjell enn det ser ut som om det på dine, så jeg ville helt klart holdt dem adskilt så godt som 24/7 i løpetiden :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er nok tilnærmet samme forskjellen i str. Her er hannen den minste så det umulig for han å nå opp hvis han ikke får en krakk å stå på. Men, han har litt erfaring og ble veldig stresset av å gå sammen med henne som har løpetid, og sikkert også frustrert. Henne har ingen erfaring og virker ikke så veldig intressert.

Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ganske normalt at tispa ikke er interessert bortsett fra akkurat når hun er klar. Det var nettopp en tyvparing gjennom et bur hos en på forumet her, så jeg ville passet rimelig godt på. Selve det å få et valpekull er kanskje ikke noe krise for dere, men det er et gatehundproblem rundt dere allerede, får dere gode og faste hjem til en haug valper?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, frydenlundsvein skrev:

Ja det er nok tilnærmet samme forskjellen i str. Her er hannen den minste så det umulig for han å nå opp hvis han ikke får en krakk å stå på. Men, han har litt erfaring og ble veldig stresset av å gå sammen med henne som har løpetid, og sikkert også frustrert. Henne har ingen erfaring og virker ikke så veldig intressert.

Det er utrolig hvor oppfinnsomme hundene er altså... Jeg opplevde at min tispe la seg ned slik at en bitteliten hannhund skulle få tilgang til å pare henne - det hadde gått strålende det, om jeg ikke hadde skilt dem da (det var en tibetansk terrier hannhund og briard tispe). Så hannhunden trenger overhodet ingenting å stå på for å få til en paring altså. Vil de pare seg, så får de det til. Det var jo ikke direkte stor størrelsesforskjell på disse to hundene du har... 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, frydenlundsvein skrev:

Ja det er nok tilnærmet samme forskjellen i str. Her er hannen den minste så det umulig for han å nå opp hvis han ikke får en krakk å stå på. Men, han har litt erfaring og ble veldig stresset av å gå sammen med henne som har løpetid, og sikkert også frustrert. Henne har ingen erfaring og virker ikke så veldig intressert.

Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk
 

Dachsen var hannhunden i den parringen, og det er stor størrelsesforskjell, men gordon setter-tispa hadde lagt seg ned på gulvet. Så var det plutselig valper. Så jeg ville passet ekstra på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at de har innført båndtvang her og avlivet mange gatehunder har det blitt så bra her at man kan gå tur med en hund i bånd uten å bli overfalt. Jeg har ikke noe tall, men det krydde av gatehunder her så de har avlivet mange. Før kunne man ikke gå med hund i bånd for det var flere gatehunder på hver gatehjørne både med og uten pels. I dag mens jeg var på sykkeltrening så jeg en solbrent hårløs hund i gata, så de finnes fortsatt, men ikke så mange. Vi var nede hos veterinæren her og gav våre hunder rabisvaksine og noen dråper mot flått, som vi også har her. Der var det lille ventevætelse fult av rasehunder som schefer, colli, chowchow, polarhunder og flere andre. Synes synd på polarhunder og chowchow med sin tykke pels og her som vi har javnt over 30 grader. Ellés så et pitbull og andre store mastiffer populære her. Også små raser begynner å komme, men her kalles alle småhunder får chiwawa. Det begynner også å kommet et lite utvalg av hundefor og utstyr. Det jeg savner er hundeposer, for her i byen er alle plastposer forbudt.

Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachsen var hannhunden i den parringen, og det er stor størrelsesforskjell, men gordon setter-tispa hadde lagt seg ned på gulvet. Så var det plutselig valper. Så jeg ville passet ekstra på.
Huff, ser for meg det bildet der de henger sammen etter parringen.

Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er endelig Sofie ferdig med løpetiden, det har vært masette og ikke noe godt tid for Peter som har vært klar hele tiden men ikke rukket opp Jeg tror fortsatt at de ikke har parret seg, men det ser vi først etter 8 uker. Men, nå er det stille og rolig igjen, og nå kan vi ta opp treningen igjen. Selv om det er en del store rasehunder her er det lite intresse for trening av hunder. Skulle jeg få noen med blir det som regel til at de står å kaster ball med hunden, og ikke det vi forbinder med trening. Så det blir mest til at jeg og de to hundene trener alene. Begge er hverdagslydige nå så for meg blir det mest for å holde vedlike. Har puslet litt med tanken på å gå spor med de eller lage en liten agility bane, men jeg får se an tiden nå som huset er fedig. Hilsen oss alle her i Fillipinene.

Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...