Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på Fillipinene


frydenlundsvein
 Share

Recommended Posts

For et par dager siden så Peter forferdelig ut.Tynn, sjanglet når han gikk og så i det helt tatt ut som om han var i ferd med å dø fra oss. Så jeg tenkte at du skal i alle fall ikke dø her i bakgården,, så jeg bar han ut på scooteren og kjørte han opp til byggeplassen der det er gress, grus og andre dyr å se på. Omtrent med en gang så man livsgnisten komme, og man så han var fornøyd der han sjanglet rundt. Nå etter et par dager er matlysten tilbake for fullt og han er så sprek at han kan gå korte turer. Om ikke lenge og når Sofie er ferdig med løpetiden håper jeg vi er på turer igjen.

Sent from my LG-D325 using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...
  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er utrolig hvor oppfinnsomme hundene er altså... Jeg opplevde at min tispe la seg ned slik at en bitteliten hannhund skulle få tilgang til å pare henne - det hadde gått strålende det, om jeg ikke

Viktig å beskytte matbollen sin. Sent from my LG-D325 using Tapatalk

Snakket med veterinær om sterilisering av tispevalpen vår. Ikke noe problem å gjøre det på henne og det kunne tas når det passet oss. Det kostet 4000 PHP å utføre dette, tilsvarende 700 kr.

En stund siden jeg dkrev her nå. Grunnen er at vi har bygget hus så hundene var nedprioritert. Men, vi har fortsatt begge hundene. Sofie har løpetid nå, men Peter er for kort i bena så det ser ut til å gå bra uten parring selv om han prøver og virker ganske frustrert. Ellers så er det nå innført båndtvang her nå, og løse hunder blir innbragt og avlivet. Dette har hjulpet mye og ser nå skjelden gatehunder her.

Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, frydenlundsvein skrev:

Tanken er å gjøre den permanent men jeg tviler på om det blir respekterr lenge, men nå fungerer den . Helt greit om hun ikke legger seg ned. Hva de gjør om natten vet jeg ikke.

Ehhhhh... så du har ei tispe med løpetid - og en hannhund - og du ANER ikke hva de gjør om natta? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men tror de gjør det damme som han prøver på om dagen
Min kone har ikke noe imot et valpekull en det er ikke noe jeg stresser med. Jeg ser han stadig prøver seg, men er for kort til å rekke opp. Andre hanhunder hst vi holdt henne unna og hun luftes i bånd.

Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med gråting gav seg etter hvert, så nå ligger de begge å sover og virker ganske utslitte, og det er rolig her. Den fysiske forskjellen gjør det nok vanskelig for de å parre seg, men det bygget seg opp et veldi stress hos han, så godt å se han sove nå. Blir nok mer gråting senere da de luftes, henne i bånd og han går løs veldig nær henne og passer på om vi møter andre hanner.

Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det er fysiske forskjeller som gjør at det er vanskeligere for de å parre seg, så er det langt ifra umulig. Selv igjennom et gjerde :)

Ikke for å være kritisk altså, det er bare ikke alle som tenker over eller vet. Og det er greit å forhindre uønskede valper der det er mulig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet en tyvparring av Dachs og Gordon Setter, så det er fullt mulig at hundene får det til på egenhånd - selv om det er stor forskjell. På foreldrene der var det vel enda større forskjell enn det ser ut som om det på dine, så jeg ville helt klart holdt dem adskilt så godt som 24/7 i løpetiden :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er nok tilnærmet samme forskjellen i str. Her er hannen den minste så det umulig for han å nå opp hvis han ikke får en krakk å stå på. Men, han har litt erfaring og ble veldig stresset av å gå sammen med henne som har løpetid, og sikkert også frustrert. Henne har ingen erfaring og virker ikke så veldig intressert.

Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ganske normalt at tispa ikke er interessert bortsett fra akkurat når hun er klar. Det var nettopp en tyvparing gjennom et bur hos en på forumet her, så jeg ville passet rimelig godt på. Selve det å få et valpekull er kanskje ikke noe krise for dere, men det er et gatehundproblem rundt dere allerede, får dere gode og faste hjem til en haug valper?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, frydenlundsvein skrev:

Ja det er nok tilnærmet samme forskjellen i str. Her er hannen den minste så det umulig for han å nå opp hvis han ikke får en krakk å stå på. Men, han har litt erfaring og ble veldig stresset av å gå sammen med henne som har løpetid, og sikkert også frustrert. Henne har ingen erfaring og virker ikke så veldig intressert.

Det er utrolig hvor oppfinnsomme hundene er altså... Jeg opplevde at min tispe la seg ned slik at en bitteliten hannhund skulle få tilgang til å pare henne - det hadde gått strålende det, om jeg ikke hadde skilt dem da (det var en tibetansk terrier hannhund og briard tispe). Så hannhunden trenger overhodet ingenting å stå på for å få til en paring altså. Vil de pare seg, så får de det til. Det var jo ikke direkte stor størrelsesforskjell på disse to hundene du har... 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, frydenlundsvein skrev:

Ja det er nok tilnærmet samme forskjellen i str. Her er hannen den minste så det umulig for han å nå opp hvis han ikke får en krakk å stå på. Men, han har litt erfaring og ble veldig stresset av å gå sammen med henne som har løpetid, og sikkert også frustrert. Henne har ingen erfaring og virker ikke så veldig intressert.

Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk
 

Dachsen var hannhunden i den parringen, og det er stor størrelsesforskjell, men gordon setter-tispa hadde lagt seg ned på gulvet. Så var det plutselig valper. Så jeg ville passet ekstra på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at de har innført båndtvang her og avlivet mange gatehunder har det blitt så bra her at man kan gå tur med en hund i bånd uten å bli overfalt. Jeg har ikke noe tall, men det krydde av gatehunder her så de har avlivet mange. Før kunne man ikke gå med hund i bånd for det var flere gatehunder på hver gatehjørne både med og uten pels. I dag mens jeg var på sykkeltrening så jeg en solbrent hårløs hund i gata, så de finnes fortsatt, men ikke så mange. Vi var nede hos veterinæren her og gav våre hunder rabisvaksine og noen dråper mot flått, som vi også har her. Der var det lille ventevætelse fult av rasehunder som schefer, colli, chowchow, polarhunder og flere andre. Synes synd på polarhunder og chowchow med sin tykke pels og her som vi har javnt over 30 grader. Ellés så et pitbull og andre store mastiffer populære her. Også små raser begynner å komme, men her kalles alle småhunder får chiwawa. Det begynner også å kommet et lite utvalg av hundefor og utstyr. Det jeg savner er hundeposer, for her i byen er alle plastposer forbudt.

Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachsen var hannhunden i den parringen, og det er stor størrelsesforskjell, men gordon setter-tispa hadde lagt seg ned på gulvet. Så var det plutselig valper. Så jeg ville passet ekstra på.
Huff, ser for meg det bildet der de henger sammen etter parringen.

Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er endelig Sofie ferdig med løpetiden, det har vært masette og ikke noe godt tid for Peter som har vært klar hele tiden men ikke rukket opp Jeg tror fortsatt at de ikke har parret seg, men det ser vi først etter 8 uker. Men, nå er det stille og rolig igjen, og nå kan vi ta opp treningen igjen. Selv om det er en del store rasehunder her er det lite intresse for trening av hunder. Skulle jeg få noen med blir det som regel til at de står å kaster ball med hunden, og ikke det vi forbinder med trening. Så det blir mest til at jeg og de to hundene trener alene. Begge er hverdagslydige nå så for meg blir det mest for å holde vedlike. Har puslet litt med tanken på å gå spor med de eller lage en liten agility bane, men jeg får se an tiden nå som huset er fedig. Hilsen oss alle her i Fillipinene.

Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...