Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På vegne av en venninne prøver jeg å lære meg mer om pembroke welsh corgi. Jeg har lite, tilnærmet ingen erfaring med rasen så all info er til nytte.

Det jeg er spesielt interessert i er

- Variasjon innad i rasen, og hvor mye av dette er fremtredende hos valpene. Både gemytt og utseende. Er det en homogen rase?

- Hva man bør styre unna

- hva man bør være obs på, og jobbe med fra tidlig av

- annet?

På forhånd, tusen takk :)

Skrevet

Altså har ikke svar på noen av dine spørsmål, men ville bare nevne at vi har to av rasen i nabolaget.  Ene en litt kjeftete hanhund. Den har vi møtt et fåtall ganger bare så har ikke mye inntrykk.  Den andre er en veldig hyggelig og omgjengelig tispe som jeg kjenner ho :):):)

Skrevet

Jeg har "vokst opp" med rasen i nabolaget. Passet valper, gått tur osv. Alle hundene var flotte, snille og familievennlige. Men oppdretteren har nå avviklet sitt oppdrett. :) 

Anne Indergaard er vel eneste JEG "kjenner" som driver med rasen (hun var blant annet leder på sommerleiren jeg var på med NKKU for 12 år siden). Hun er en skikkelig veteran, utstillingsdommer og veldig aktiv i hundeverden. Kennel Annwn. Men jeg vet ikke så mye om hundene, annet enn at Anne vet hva hun vil ha og kan rasen ut og inn. Hun kan garantert svare på mye av det dere lurer på. 

Skrevet

Jeg har selv cardigan, så skal ikke uttale meg så altfor mye om pembroke. Men en grei ting å ha i bakhodet mtp på corgi er at de kan finne på å nappe i bein og føtter, og de kan bli noen ordentlig kjeftsmeller. Greit å ta tak i tidlig :) 

På cardigan er det en del HD og Short Ulna, men er litt usikker på om det er det samme hos pembroke.

 

Edit:

Kan også legge til at jeg har fått inntrykk av at pembroke er den mest omgjengelige typen av de to :P Trivelige hunder!

Skrevet

Jeg bor med en men den er amerikansk, så det blir jo litt annerledes. Jeg hadde ikke sett til USA tror jeg, er så mye rart her hehe. Tror det skal være greit å finne bra oppdrett rundt om Europa, uten at jeg vet helt det for sikkert.

Han jeg bor med er 8 år og en meget enkel sjel i hverdagen. Han er cattle dog så han napper dem på jobb, men aldri hellers. Han har lite lyd, men to av mine har lyd og han kan bli litt engasjert innimellom. Det er dog lett å be han om å holde snavla dersom det skjer. Han er mer egenrådig enn eks mine kelpier, så pirk og mye lp trening hadde jeg nok ikke giddi. 
Men han kan helt fint trenes, han fungerer jo på cattle, som han opprinnelig er ment for å jobbe med. 
Han er dog ingen willing to please hund, det han gjør er av egen interesse.
Jeg kjenner til broren hans også, og han blir ikke brukt til noen ting. Han er sedat.

Nå er nok corgiene her avlet litt annerledes enn vi gjør over dammen, og siden jeg kjenner kun to individer så kan jeg ikke dra noen statistikk ut av det :P Men min erfaring med han jeg bor med er ihvertfall at han er en veldig likandes hund å leve med. Han liker ikke barn, men han kom hit da han var 1 år og da vet man ikke hva som ev kan ha skjedd før den tid. 
Ellers en fin hund, men de kan jo ofte få litt ryggproblemer når de blir eldre. Spesielt om de lever sånn som han her gjør. Han har fått sterke smerter en gang, men han ble bra igjen over en lengre periode med sterke smertestillende og ro. 
Så får håpe det ble med den ene gangen bare. 

Veldig søte da, ser ut som care bears :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...