Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På vegne av en venninne prøver jeg å lære meg mer om pembroke welsh corgi. Jeg har lite, tilnærmet ingen erfaring med rasen så all info er til nytte.

Det jeg er spesielt interessert i er

- Variasjon innad i rasen, og hvor mye av dette er fremtredende hos valpene. Både gemytt og utseende. Er det en homogen rase?

- Hva man bør styre unna

- hva man bør være obs på, og jobbe med fra tidlig av

- annet?

På forhånd, tusen takk :)

Skrevet

Altså har ikke svar på noen av dine spørsmål, men ville bare nevne at vi har to av rasen i nabolaget.  Ene en litt kjeftete hanhund. Den har vi møtt et fåtall ganger bare så har ikke mye inntrykk.  Den andre er en veldig hyggelig og omgjengelig tispe som jeg kjenner ho :):):)

Skrevet

Jeg har "vokst opp" med rasen i nabolaget. Passet valper, gått tur osv. Alle hundene var flotte, snille og familievennlige. Men oppdretteren har nå avviklet sitt oppdrett. :) 

Anne Indergaard er vel eneste JEG "kjenner" som driver med rasen (hun var blant annet leder på sommerleiren jeg var på med NKKU for 12 år siden). Hun er en skikkelig veteran, utstillingsdommer og veldig aktiv i hundeverden. Kennel Annwn. Men jeg vet ikke så mye om hundene, annet enn at Anne vet hva hun vil ha og kan rasen ut og inn. Hun kan garantert svare på mye av det dere lurer på. 

Skrevet

Jeg har selv cardigan, så skal ikke uttale meg så altfor mye om pembroke. Men en grei ting å ha i bakhodet mtp på corgi er at de kan finne på å nappe i bein og føtter, og de kan bli noen ordentlig kjeftsmeller. Greit å ta tak i tidlig :) 

På cardigan er det en del HD og Short Ulna, men er litt usikker på om det er det samme hos pembroke.

 

Edit:

Kan også legge til at jeg har fått inntrykk av at pembroke er den mest omgjengelige typen av de to :P Trivelige hunder!

Skrevet

Jeg bor med en men den er amerikansk, så det blir jo litt annerledes. Jeg hadde ikke sett til USA tror jeg, er så mye rart her hehe. Tror det skal være greit å finne bra oppdrett rundt om Europa, uten at jeg vet helt det for sikkert.

Han jeg bor med er 8 år og en meget enkel sjel i hverdagen. Han er cattle dog så han napper dem på jobb, men aldri hellers. Han har lite lyd, men to av mine har lyd og han kan bli litt engasjert innimellom. Det er dog lett å be han om å holde snavla dersom det skjer. Han er mer egenrådig enn eks mine kelpier, så pirk og mye lp trening hadde jeg nok ikke giddi. 
Men han kan helt fint trenes, han fungerer jo på cattle, som han opprinnelig er ment for å jobbe med. 
Han er dog ingen willing to please hund, det han gjør er av egen interesse.
Jeg kjenner til broren hans også, og han blir ikke brukt til noen ting. Han er sedat.

Nå er nok corgiene her avlet litt annerledes enn vi gjør over dammen, og siden jeg kjenner kun to individer så kan jeg ikke dra noen statistikk ut av det :P Men min erfaring med han jeg bor med er ihvertfall at han er en veldig likandes hund å leve med. Han liker ikke barn, men han kom hit da han var 1 år og da vet man ikke hva som ev kan ha skjedd før den tid. 
Ellers en fin hund, men de kan jo ofte få litt ryggproblemer når de blir eldre. Spesielt om de lever sånn som han her gjør. Han har fått sterke smerter en gang, men han ble bra igjen over en lengre periode med sterke smertestillende og ro. 
Så får håpe det ble med den ene gangen bare. 

Veldig søte da, ser ut som care bears :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...