Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Innen korthår har du vel en todeling av linjene: en til jakt og en til trekk. Mens strihår er hovedsakelig avlet mot jakt? Mener jeg å ha hørt. Så det kommer jo an på tiltenkt bruk da.

Skrevet

Er klar over det ang korthår.

Hunden skal primært brukes til jakt., jaktprøver og apportprøver.

Så "trekkhundvorstherlinjer" er ikke aktuelt.  Selv om det er et stort pluss at alle vorsthere stort sett trekker svært bra.

Skrevet

Vi har flere brukere her inne med rasen. @Kristina har en ung, flott strihårs som jeg ser at er meget dugandes til apport osv ;) . Ellers har både @Ane og flere erfaring med rasen. 

Skrevet

Kort eller stri er hovedsakelig en smakssak. Strihåren må nappes, det slipper du med kort. Den vil også kunne kladde i pelsen på snøføre. Det slipper du med kort. Du kan selvsagt være heldig å få en trimmefri SV, men det er ingen garanti. Tradisjonelt har det vært noe større hårviltinteresse i SV enn KV, men i dagens fugleavlede Nordiske linjer, er det neppe noe særlig forskjell der. Du kjøper jo uansett valp etter premierte foreldre, og godt dokumenterte linjer ;)

Skrevet
På ‎31‎.‎05‎.‎2016 at 10:11 AM, olga skrev:

Er klar over det ang korthår.

Hunden skal primært brukes til jakt., jaktprøver og apportprøver.

Så "trekkhundvorstherlinjer" er ikke aktuelt.  Selv om det er et stort pluss at alle vorsthere stort sett trekker svært bra.

Ikke enormt stort belegg, men mitt inntrykk er at det ofte er lettere å lykkes på jaktprøver med korthår kontra strihår. Noen år siden jeg var på jaktprøver, men synes ofte det er mer fart og trøkk i korthår.
Ville sjekket med folk i vorsthermiljøet og ikke her inne hvor det er få som kjenner rasen.

 

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Jeg kjenner ikke så stort på jaktprøver men i dagliglivet har jeg hatt to SV og har nå en KV 

SV napping måtte til to ganger i året. Behagelige tisper. Den ene jaktet i sitt korte liv Den andre jaktet kun gaupe. 

UT fra den tur/jakt erfaringen jeg hadde med dem så var det rim i barten og snø over ryggen. Begge var fine i gemytt og dekken det var fremmedord fram til det var tja 20 minus. Potesokker mente den ene at en kunne ake med.

KV ha jeg har kan jeg ikke si så mye ut fra fordi han har slark i hofte, kne og hel på den ene bakfotten og viste interesse for fugel utrolig seint. Søstre har gjort det utrolig godt i jaktsammenheng da. Først nå faktisk ser jeg interesse for fugel, men rådyr har vært interessant lenge. Gemytte er godt og han er forsiktig og vennlig av seg til det meste. Røyter hele året. Er happy go lucky for det meste alle tre som jeg har hatt.

Hva jeg ville hatt? Tja vanskelig å si. Kommer vel mer an på linjene man kjøper enn på om det er kort eller stri i forhold til jakt, dem nermer seg hverandre. Pelsen så isolerer stri bedre enn kort. Men så komemr det jo ann på hvor mye mer som er effektivt.for deg 

 

Skrevet

Som nyfrelst strihåreier må jeg selvfølgelig si at du må gå for en med bart! Vi valgte primært strihår for å få en mer hardfør hund, men den vi har fått fryser ganske lett. Det er mulig det et en brukerfeil, for ingen andre jeg har møtt fryser så mye som han. :P Jaktlig kan jeg ikke si så mye ennå for høsten blir vår første sammen og han er jo ung ennå. Han jakter alt som kryper og går og tok tidlig stand på fugl. Han har like stor interesse for alt men et heller ikke etter fuglelinjer. Sporer som en gud. Lett å trene. Bart er best! 

Skrevet
4 timer siden, Kristina skrev:

Som nyfrelst strihåreier må jeg selvfølgelig si at du må gå for en med bart! Vi valgte primært strihår for å få en mer hardfør hund, men den vi har fått fryser ganske lett. Det er mulig det et en brukerfeil, for ingen andre jeg har møtt fryser så mye som han. :P Jaktlig kan jeg ikke si så mye ennå for høsten blir vår første sammen og han er jo ung ennå. Han jakter alt som kryper og går og tok tidlig stand på fugl. Han har like stor interesse for alt men et heller ikke etter fuglelinjer. Sporer som en gud. Lett å trene. Bart er best! 

Strihårshunder har ingen fordeler kontra korthår ift vær og vind, altså. Eneste forskjellen er at de iser/kladder på enkelte snøfører. Men de ser finere ut, da :D

Skrevet

Takker for svar.  Har satt oss på valpeliste etter to kull med strihårsvalper hvor foreldrene er meget høyt premiert på både jakt, apport og utstilling.  "Rene" fuglehundlinjer.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...