Gå til innhold
Hundesonen.no

Din erfaring med collie?


sniffsniff
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer å kjøpe langhåret collie, og lurer på om noen her som har collie selv eller kjenner en, kan fortelle litt om hvordan den er i hverdagen? Har lest mye om rasen, men vil gjerne høre litt mer om hvordan de er å leve med. Skjønner at alle har sin personlighet, men hvordan vil du beskrive collien etter hva du har erfart? 

Jeg ønsker en turkamerat som jeg også kan trene litt lydighet med og kanskje etterhvert agility (kun for gøy). En hund som kan slappe av når vi er inne uten at det må skje noe til en hver tid. Og selvfølgelig masse kos :) Det blir hannhund jeg skal ha i så fall, noe som er nytt for meg. Så fortell gjerne dersom dere har erfaring med unghundtiden hos collie også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy at du er interessert i collie :)

Som hos mange andre raser, er det ganske store variasjoner innad i rasen med tanke på både utseende og gemytt. Sistnevnte er det som bør være mest interessant.

På sitt beste er collien en veldig trivelig, ukomplisert, samarbeidsvillig og tilpasningsdyktig familie- og hobbyhund. De er som regel konfliktsky og hannhunder kommer gjerne godt overens. For min del har jeg hatt erfaring med collie både som aktiv enehund der jeg drev med lydighet, spor, rundering etc - og i senere tid som flokk der det blir mindre tid til å stimulere hver enkelt. De tilpasser seg meget godt og er fornøyde med det de får. De er enkle å lære opp, men har også ofte litt egenvilje. Jeg har så langt aldri opplevd at en av mine har stukket av på tur - de liker å holde seg i rimelig nærhet og syntes som regel det er stas å gjøre eieren til lags.

Negativt med alle collies er røytinga en gang eller to i året. Negativt med mine er vokting på gjerdet og en del lyd i den forbindelse, men det er nok ganske greit trenbart, spesielt om man bare har en eller to.

Den største risikoen man har med collie er å få individer med fobier, da spesielt lydfølsomhet og gulvskrekk. Ikke hør på oppdrettere som sier at collien SKAL være reservert. Standarden sier at den skal være en vennlig hund uten spor av aggressivitet eller nervøsitet - vennlig, glad og aktiv og god med barn og andre dyr. For meg er det uhyre viktig at en collie ikke skal være innesluttet, men positiv og sulten på livet og opplevelser.

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min collie er sånn som Kensington Gate forklarer, og sånn en collie SKAL være. :ahappy:
Han er ukomplisert, veldig ukomplisert. Kan gå løs stort sett overalt.
Vi har også en del hest her, masse hest, og han bryr seg filla om de. Gidder omtrent ikke se på de engang.

Koios er vel "reservert" på den korrekte måten, i den forstand at han hilser på folk, og så er han ferdig. 
Med mindre de gir han masse oppmerksomhet, da må jeg roe han ned. Fordi han blir så glad! Og han er stor, og voldsom!
Han er ofte likegyldig til folk flest vi treffer på tur, og det er jo derfor han faktisk kan gå løs. Han må ikke hilse på alle.

Koios har ikke et snev av underlagsredsel, eller lydfølsomhet. Han har vel ingen fobier som jeg vet om. Hadde han fått et valg, så hadde han valgt å være garasjehunden til min far, for det kuleste han vet er å dilte etter faren min, og se på når han bruker alle de bråkete maskinene. :rolleyes:
Koios er en bulldoser, og tjukk i huet. Får han ikke noe til, så tar han fart, og håper på det beste. (ikke heeelt rasetypisk!)

Han er konfliktsky, med et veeeeldig bra språk. Han har til nå aldri havnet i krangel med andre hunder, selv om de av og til prøver. Han prøver først å dempe situasjonen, hvis ikke bråkmakeren gir seg, så går han vekk. 
Går også fint i lag med hunder som har problemer med andre hunder, og eierne blir like forbauset hver gang. 
"Men hunden min pleier jo å HATE gjeterhunder." eller "Hunden min hater egentlig andre hunder."

Så utenom røyting (BAH! RØYTING!), og at han er veeeeldig pratsom når han er gira og glad, så er han egentlig den perfekte hunden for meg. :ahappy:

Men man må være obs på de tingene som Kensington nevner, da det ikke er trivelig å ende opp med en collie med skrapmentalitet! 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er min korthåra da, men jeg er veldig fornøyd med min, han er ukomplisert og enkel å ha med å gjøre synes jeg.
Men han liker ikke fremmende hanner, og kan finne på å bråke med de som han synes er for pågående. Han ble tatt sikkelig som unghund, jeg tror det er en medirkende årsak til at han stresser endel rundt andre hanner.. Man fra naturens side, så er han nok en sånn en som bare ikke liker fremmende hanner.  Han har mye lyd, selv synes jeg ikke det er utfordrende, men andre synes jo kanskje det.  I unghund perioden synes jeg han var som unghunder flest, mye lært ble fort glemt, litt vims og tull på tur. Men han har aldri vært grisete eller ekkel med tisper, selv ikke når hormonene dro på som værst.

Mange laghårs oppdrettere har et tullete syn på mentalitet, så her ville jeg prioritert mental helse fremfor store utstillingsresultater og slikt. Heller en stødig og grei hund enn et nærvevrak kan en polvått.


 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub::thumbs:Jeg har en sånn Kensington Gate-collie, og han er virkelig helt perfekt for meg! Han har aldri reagert på noe underlag eller lyder, ikke steinhard i hode, men meget godt balansert. Krever en del oppgaver og trening i løpet av dagen, men det kan være fordi jeg har lært han det siden han var valp. Alikevel er han stille og rolig inne og ligger og sover så søtt med hode på puta om natta. Han kan være litt bjeffete på folk som går forbi og varsler når folk kommer på besøk, men det har han nok lært av den gamle hunden jeg har, tror ikke han hadde gjort det hvis han hadde vært alene. Han er en veldig lykkelig og fornøyd hund, og elsker mennesker. Har dessverre fått en den spørsmål om hva han er blandet med, ettersom han er så trivelig, for folk er ikke vant til å se slike collier, så mitt mål er å vise han fram mest mulig for å overbevise folk om at det er sånn en collie faktisk skal være:ahappy:

(Smileyene havna helt på bærtur -.- ) 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig har ikke collie selv, da det ikke er en rase som passer mine ønsker. Men jeg har bodd med en Kensington Gate-collie og bare positivt å si om hunden, oppdretteren og hundene i forbindelse med denne oppdretteren (vært på besøk osv) :D Så jeg signerer henne rett og slett! De type hundene der er ihvertfall slik jeg personlig ser for meg collien! :) Hunden jeg bodde med (og har enda god kontakt med altså, det er tross alt tantebarnet mitt) blir brukt relativt aktivt i hundesport da spesielt agility (konkurranse faktisk) og de er kjempeflinke! :ahappy: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Perfect Image skrev:

Synes man får et ganske greit overblikk om man går inn på Norsk Collie på Facebook og leser over diskusjonene fra de siste dagene der om hvem har fokus hvor :)

Jeg kjedet meg og gikk inn for å lese litt.. Jeg må dog innrømme jeg ble litt satt ut av enkelte kommentarer :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

Jeg kjedet meg og gikk inn for å lese litt.. Jeg må dog innrømme jeg ble litt satt ut av enkelte kommentarer :lol: 

Og nysgjerrig som jeg er måtte jo jeg også sjekke.... kjente blodtrykket økte bare ved å lese ett innlegg :lol: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Perfect Image skrev:

Synes man får et ganske greit overblikk om man går inn på Norsk Collie på Facebook og leser over diskusjonene fra de siste dagene der om hvem har fokus hvor :)

Takk for underholdningstipset... Har hørt litt av hvert om collliemiljøet og fikk det jammen bekreftet av å lese der inne... :| *PS savner en popcorn emoij*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 31. mai 2016 at 11:11 AM, Kensington Gate skrev:

Gøy at du er interessert i collie :)

Som hos mange andre raser, er det ganske store variasjoner innad i rasen med tanke på både utseende og gemytt. Sistnevnte er det som bør være mest interessant.

På sitt beste er collien en veldig trivelig, ukomplisert, samarbeidsvillig og tilpasningsdyktig familie- og hobbyhund. De er som regel konfliktsky og hannhunder kommer gjerne godt overens. For min del har jeg hatt erfaring med collie både som aktiv enehund der jeg drev med lydighet, spor, rundering etc - og i senere tid som flokk der det blir mindre tid til å stimulere hver enkelt. De tilpasser seg meget godt og er fornøyde med det de får. De er enkle å lære opp, men har også ofte litt egenvilje. Jeg har så langt aldri opplevd at en av mine har stukket av på tur - de liker å holde seg i rimelig nærhet og syntes som regel det er stas å gjøre eieren til lags.

Negativt med alle collies er røytinga en gang eller to i året. Negativt med mine er vokting på gjerdet og en del lyd i den forbindelse, men det er nok ganske greit trenbart, spesielt om man bare har en eller to.

Den største risikoen man har med collie er å få individer med fobier, da spesielt lydfølsomhet og gulvskrekk. Ikke hør på oppdrettere som sier at collien SKAL være reservert. Standarden sier at den skal være en vennlig hund uten spor av aggressivitet eller nervøsitet - vennlig, glad og aktiv og god med barn og andre dyr. For meg er det uhyre viktig at en collie ikke skal være innesluttet, men positiv og sulten på livet og opplevelser.

Takk for kjempefin beskrivelse. Det er jo sånn jeg håper og ser for meg at de skal være, men skjønner at jeg må være nøye med valg av oppdretter. Veldig fint at de kan brukes til det meste, da jeg har lyst til å prøve meg litt frem og se hva som passer meg og hunden best. At de ikke stikker av på tur er jo et stort pluss. 

Vil tro røytingen er litt slitsom ja, men det kan jeg leve med. Oppdretteren jeg har vært i kontakt med er veldig opptatt av gemyttet og mentaltester sine hunder vet jeg. Det er vel et godt tegn? 

 

På 31. mai 2016 at 8:25 PM, Taz skrev:

Min collie er sånn som Kensington Gate forklarer, og sånn en collie SKAL være. :ahappy:
Han er ukomplisert, veldig ukomplisert. Kan gå løs stort sett overalt.
Vi har også en del hest her, masse hest, og han bryr seg filla om de. Gidder omtrent ikke se på de engang.

Koios er vel "reservert" på den korrekte måten, i den forstand at han hilser på folk, og så er han ferdig. 
Med mindre de gir han masse oppmerksomhet, da må jeg roe han ned. Fordi han blir så glad! Og han er stor, og voldsom!
Han er ofte likegyldig til folk flest vi treffer på tur, og det er jo derfor han faktisk kan gå løs. Han må ikke hilse på alle.

Koios har ikke et snev av underlagsredsel, eller lydfølsomhet. Han har vel ingen fobier som jeg vet om. Hadde han fått et valg, så hadde han valgt å være garasjehunden til min far, for det kuleste han vet er å dilte etter faren min, og se på når han bruker alle de bråkete maskinene. :rolleyes:
Koios er en bulldoser, og tjukk i huet. Får han ikke noe til, så tar han fart, og håper på det beste. (ikke heeelt rasetypisk!)

Han er konfliktsky, med et veeeeldig bra språk. Han har til nå aldri havnet i krangel med andre hunder, selv om de av og til prøver. Han prøver først å dempe situasjonen, hvis ikke bråkmakeren gir seg, så går han vekk. 
Går også fint i lag med hunder som har problemer med andre hunder, og eierne blir like forbauset hver gang. 
"Men hunden min pleier jo å HATE gjeterhunder." eller "Hunden min hater egentlig andre hunder."

Så utenom røyting (BAH! RØYTING!), og at han er veeeeldig pratsom når han er gira og glad, så er han egentlig den perfekte hunden for meg. :ahappy:

Men man må være obs på de tingene som Kensington nevner, da det ikke er trivelig å ende opp med en collie med skrapmentalitet! 

Hunden din høres jo herlig ut da! Håper jeg får tak i en lignende dersom jeg bestemmer meg for at det blir collie.  Veldig fint at han er så grei med andre hunder også da. :)

 

På 1. juni 2016 at 8:14 PM, Red Merle skrev:

Nå er min korthåra da, men jeg er veldig fornøyd med min, han er ukomplisert og enkel å ha med å gjøre synes jeg.
Men han liker ikke fremmende hanner, og kan finne på å bråke med de som han synes er for pågående. Han ble tatt sikkelig som unghund, jeg tror det er en medirkende årsak til at han stresser endel rundt andre hanner.. Man fra naturens side, så er han nok en sånn en som bare ikke liker fremmende hanner.  Han har mye lyd, selv synes jeg ikke det er utfordrende, men andre synes jo kanskje det.  I unghund perioden synes jeg han var som unghunder flest, mye lært ble fort glemt, litt vims og tull på tur. Men han har aldri vært grisete eller ekkel med tisper, selv ikke når hormonene dro på som værst.

Mange laghårs oppdrettere har et tullete syn på mentalitet, så her ville jeg prioritert mental helse fremfor store utstillingsresultater og slikt. Heller en stødig og grei hund enn et nærvevrak kan en polvått.


 

Ja unghunder er jo noe for seg selv uansett rase. :) 

Hva mener du med at de har en tullete syn på mentalitet, at de ikke er så nøye på det? Jeg vil absolutt se på det mentale fremfor utstillingsresultater ja. Man skal jo tross alt leve med hunden i mange år, hjelper ikke at den er pen å se på hvis den er redd for alt som er :aww:

 

22 timer siden, Jeas_89 skrev:

:wub::thumbs:Jeg har en sånn Kensington Gate-collie, og han er virkelig helt perfekt for meg! Han har aldri reagert på noe underlag eller lyder, ikke steinhard i hode, men meget godt balansert. Krever en del oppgaver og trening i løpet av dagen, men det kan være fordi jeg har lært han det siden han var valp. Alikevel er han stille og rolig inne og ligger og sover så søtt med hode på puta om natta. Han kan være litt bjeffete på folk som går forbi og varsler når folk kommer på besøk, men det har han nok lært av den gamle hunden jeg har, tror ikke han hadde gjort det hvis han hadde vært alene. Han er en veldig lykkelig og fornøyd hund, og elsker mennesker. Har dessverre fått en den spørsmål om hva han er blandet med, ettersom han er så trivelig, for folk er ikke vant til å se slike collier, så mitt mål er å vise han fram mest mulig for å overbevise folk om at det er sånn en collie faktisk skal være:ahappy:

 

(Smileyene havna helt på bærtur -.- ) 

Jeg får jo ikke mindre lyst på collie av beskrivelsene deres da :D Høres ut som en veldig fin rase når man først får tak i et godt eksemplar. Viktig for meg at den kan slappe av inne også. :)

 

21 timer siden, Titovn skrev:

Jeg personlig har ikke collie selv, da det ikke er en rase som passer mine ønsker. Men jeg har bodd med en Kensington Gate-collie og bare positivt å si om hunden, oppdretteren og hundene i forbindelse med denne oppdretteren (vært på besøk osv) :D Så jeg signerer henne rett og slett! De type hundene der er ihvertfall slik jeg personlig ser for meg collien! :) Hunden jeg bodde med (og har enda god kontakt med altså, det er tross alt tantebarnet mitt) blir brukt relativt aktivt i hundesport da spesielt agility (konkurranse faktisk) og de er kjempeflinke! :ahappy: 

Veldig mye positivt om Kensington Gate-colliene her! Tydeligvis en flink oppdretter :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo si at jeg har forelska meg hodestups i rasen og det går omtrent ikke en natt uten at en blå liten fleeceball av en tispevalp dukker opp. :wub: Og jeg gleder meg til det blir min tur til å leve ut drømmene. :D 


Viktig å ha fokus på mentalitet når du skal velge oppdretter om du ønsker en hund uten redsler ja, kan være en ide å følge collie gruppene på facebook. (Norsk Collie, Norsk Collie Klubb f.eks) Så får du etterhvert et lite inntrykk av de forskjellige eierne og oppdretterne som deltar der og hva de kanskje prioriterer. :) Du kan også kikke over grensa til Sverige, der er de gjerne litt flinkere på MH teste, men det at en test er gjennomført garanterer jo ikke nødvendigvis at avlsarbeidet er bra. Så undersøk gjerne og møt/observer hunder fra de aktuelle linjene/oppdretterne du vurderer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.6.2016 at 11:02 PM, sniffsniff skrev:

Ja unghunder er jo noe for seg selv uansett rase. :) 

Hva mener du med at de har en tullete syn på mentalitet, at de ikke er så nøye på det? Jeg vil absolutt se på det mentale fremfor utstillingsresultater ja. Man skal jo tross alt leve med hunden i mange år, hjelper ikke at den er pen å se på hvis den er redd for alt som er :aww:

Som Perfect Image sier, man får jo et intrykk av å se diskusjonene på Norsk Collie gruppa. Der er det flere som mener at MH er tull, og at collien er for ''klok'' til å kunne brukes til noe.. Så til og med en kommentar der inne, for en stund siden, at når hunden tålte tordenvær, så var ikke MH nødvendig i det hele tatt. Derfor synes jeg det er vanlig med et tullete syn på mentalitet hos enkelte av langhårs oppdretterene, og jeg blir direkte flau av mange av uttalelsene der inne mtp Collie og mentalitet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...