Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling


Aud Stokman

Recommended Posts

Hva synes dere om å stille ut en hund, som i utgangspunktet skal ha halvlang, tykk pels, men som enten av diverse årsaker er nedklippet på et område på nakken(ca. 10 x 10 cm) eller som er nedrøytet? Den som jeg nevner med nedklippet nakke er ellers fullpelset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Jeg vet bare at jeg personlig sikkert ville gjort det, fordi jeg har bare en hund, og jeg synes det er gøy å stille. Ville ikke reist land og strand rundt for å stille en nedrøytet hund da, men hvis det var utstillinger i nærheten (noe det sjelden er), ville jeg nok stilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet bare at jeg personlig sikkert ville gjort det, fordi jeg har bare en hund, og jeg synes det er gøy å stille. Ville ikke reist land og strand rundt for å stille en nedrøytet hund da, men hvis det var utstillinger i nærheten (noe det sjelden er), ville jeg nok stilt.

Nei, normalt ville ikke jeg heller stilt en nedrøytet hund, men jeg gjorde nå det med en hund som trengte et svnenskt CACIB og Cert, og hunden slo faktisk to russiske Championer og ble BIR og fikk da tittelen Int Nord N S DK Champ, i tillegg til de andre titlene hunden har fra før. Så den gangen fikk jeg full uttelling, så da var det verdt den lange turen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... det spørs jo hva man vil oppnå på utstillingen kanskje ? Er man der kun for å være litt sosial og få en grei bedømmelse av hunden så er det jo greit nok, men har man store ambisjoner om å vinne, så er det kanskje et mer usikkert kort. Det kommer jo også litt an på rasen...

Jeg ser på briard at det er mange som stiller med dårlige pelser, enten pga røyting (løpetid/valper), eller pga særdeles dårlig evne til å stelle pels (helst det siste) - like fullt kan de få BIR om de er heldige. Om man er ute etter å vise fram en hund på sitt beste, så kan det jo være greit å vente til den er i full pels igjen.

Jeg stilte en gang gamlemor på Hamar - hun var nedrøytet og ikke spesielt vakker, men det var den eneste hunden jeg hadde, og ville jo være med liksom... dommeren kommenterte bare tørt: Man stiller ikke en hund i DEN pelskondisjonen HER vet du... ;) . Det ble ikke CK på oss på den utstillinga :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, normalt ville ikke jeg heller stilt en nedrøytet hund, men jeg gjorde nå det med en hund som trengte et svnenskt CACIB og Cert, og hunden slo faktisk to russiske Championer og ble BIR og fikk da tittelen Int Nord N S DK Champ, i tillegg til de andre titlene hunden har fra før. Så den gangen fikk jeg full uttelling, så da var det verdt den lange turen. :D

Så hvorfor spør du da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel litt ann på hvilken rase man har og... om det er en som ser ut som en "nakenhund" i røyteperioden så hadde ikke jeg gjort det. Det er vel noe i det som en dommer jeg snakket med en gang sa: man går ikke på ball uten ballkjolen på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en grunn til at den ene utstillingen Loke skal på er i slutten av februar.

Han har ingen imponerende pelsmasse (ser ut som en tispe stakkar) og når han er nedrøytet ser han ut som en sort malle.

Best å ta det når det er antydning til krage i det minste :D

Men nå jager ikke vi noen titler da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stilte en gang gamlemor på Hamar - hun var nedrøytet og ikke spesielt vakker, men det var den eneste hunden jeg hadde, og ville jo være med liksom... dommeren kommenterte bare tørt: Man stiller ikke en hund i DEN pelskondisjonen HER vet du... :D . Det ble ikke CK på oss på den utstillinga ;)

*Smiler stort.* :P:P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... det spørs jo hva man vil oppnå på utstillingen kanskje ? Er man der kun for å være litt sosial og få en grei bedømmelse av hunden så er det jo greit nok, men har man store ambisjoner om å vinne, så er det kanskje et mer usikkert kort. Det kommer jo også litt an på rasen...

Vel, som du jo vet, jeg er ikke så veldig sosial av meg, i hvertfall ikke så lenge om gangen. :D

Og ikke er det for å få en grei bedømmelse heller, og ikke er det noen av briardene, så da vet du jo hvilken rase det er. Det er for å få et Cert på en ung hanne, også synes jeg det er så kjedelig å dra med bare en hund (Goliat). ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo litt an på dommeren også da, noen dommere legger mye vekt på masse pels og showing, andre legger mer vekt på konstruksjon og bygning. Er hunden godt bygget og fin ellers kan den sikkert gjøre det bra for den rette dommeren, på tross av lite pels..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo litt an på dommeren også da, noen dommere legger mye vekt på masse pels og showing, andre legger mer vekt på konstruksjon og bygning. Er hunden godt bygget og fin ellers kan den sikkert gjøre det bra for den rette dommeren, på tross av lite pels..

Den jeg tenker på er en juniorhanne. Han er fullpelset over hele seg, bortsett fra på nakken. Og han er meget godt konstruert. Også vet jeg at dommeren liker de jeg har av denne rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer sikkert litt an på rase, antall og dommer.

Selv hadde jeg påmeldt min lille mudi gutt til vikingskipet for et par år siden. Han ble badet og vasket skikkelig noen uker i forveien, for å få ut all kulukta av ham. Og ikke skulle han inn i noe fjøs før utstillinga. Mudier skal ikke bades rett før en utstilling.

Men. Så sleit jeg med noen kuer et par dager før vikingskipet, og da gikk seffe jobben min foran utstillinga. Hunden blei med som hjelp, og fikk dertil "parfyme" i pelsen. Tenkte at det får gå som det går på utstillinga. Ikke var han møkkete, bare luktet litt...

Dommeren snuste litt i pelsen hans og rynka på nesa. Sa bare at jeg brukte han som gjeterhund på ku, og da bare smilte hun og sa det var bra de ble brukt til noe fornuftig. Ble "full pakke" og vinnertittel på ham. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Med en ellers god junior ville jeg ikke ha nølt med å ta den med, hvis jeg vel skulle reist med en annen hund.

En dommer vil (forhåpentligvis) aldri la noe slikt trekke særlig kraftig ned - de ser jo at det er klippet bort av en eller annen grunn.

Som en liten "sikkerhet" for egen del ville jeg tatt med en vet.attest (hvis det var av en slik grunn det er klippet) - men har ennå ikke sett en dommer som gidder å sjekke disse likevel..

Så ja, jeg hadde tenkt som så: "Hvis den dommeren ikke ser hundens øvrige kvalitet pga det lille området, så får det være hans/hennes problem!"

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Med en ellers god junior ville jeg ikke ha nølt med å ta den med, hvis jeg vel skulle reist med en annen hund.

En dommer vil (forhåpentligvis) aldri la noe slikt trekke særlig kraftig ned - de ser jo at det er klippet bort av en eller annen grunn.

Som en liten "sikkerhet" for egen del ville jeg tatt med en vet.attest (hvis det var av en slik grunn det er klippet) - men har ennå ikke sett en dommer som gidder å sjekke disse likevel..

Så ja, jeg hadde tenkt som så: "Hvis den dommeren ikke ser hundens øvrige kvalitet pga det lille området, så får det være hans/hennes problem!"

Lykke til!

Susanne

Men så har jeg regnet litt på det, og jeg venter bulldogkull 3 dager før utstillingen, så da må jeg vel la utstillingen være. Søren og. :blink:

Jeg tror egentlig heller ikke at litt bortklippet pels har noe å si, selv om det ikke er så vakkert da. Pelskvaliteten synes jo klart på resten av hundekroppen. En skikkelig dommer bryr seg vel egentlig ikke om slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har ingen imponerende pelsmasse (ser ut som en tispe stakkar) og når han er nedrøytet ser han ut som en sort malle.

Det synes jeg egentlig hørtes veldig stilig ut... Er det egentlig noen god grunn til at det ikke finnes korthårete (eller krøllete) belgere i svart? Sett i lys av tidligere diskusjoner om nye raser her på hundesonen, hadde vel de færreste kunne hatt innvendinger mot å blande fram disse variantene? Kan man forresten parre sammen noen av belger-rasene, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg egentlig hørtes veldig stilig ut... Er det egentlig noen god grunn til at det ikke finnes korthårete (eller krøllete) belgere i svart? Sett i lys av tidligere diskusjoner om nye raser her på hundesonen, hadde vel de færreste kunne hatt innvendinger mot å blande fram disse variantene? Kan man forresten parre sammen noen av belger-rasene, eller?

Belger i svart heter vel groendal, hvis jeg ikke tar helt feil, riktignok er de ikke det jeg vil kalle krøllete eller korthårede, men dog svarte. :blink:

Man kan jo blande alt man måtte ønske, men hvorvidt valpene vile bli registrert i NKK er vel tvilsomt i mange tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belger i svart heter vel groendal, hvis jeg ikke tar helt feil, riktignok er de ikke det jeg vil kalle krøllete eller korthårede, men dog svarte. :blink:

Man kan jo blande alt man måtte ønske, men hvorvidt valpene vile bli registrert i NKK er vel tvilsomt i mange tilfeller.

Ja, men det er det jeg mener: Når det finnes langhårete belgere i svart, hvorfor ikke kort- og krøllhårete? Det hadde jo vært en smal sak å avle fram, og så lenge standarden i øvrig er identisk, burde det vel være hipp som happ hvilken hårlagsvariant foreldrene tilhørte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg egentlig hørtes veldig stilig ut... Er det egentlig noen god grunn til at det ikke finnes korthårete (eller krøllete) belgere i svart? Sett i lys av tidligere diskusjoner om nye raser her på hundesonen, hadde vel de færreste kunne hatt innvendinger mot å blande fram disse variantene? Kan man forresten parre sammen noen av belger-rasene, eller?

Om du vil ha en svart "krøllert" eller korthårs så se i retning Hollender. Rimelig lik, bare i andre farger. Å blande variantene er ikke barebare, ikke er det ønskelig i forhold til standard heller. Vet for ordens skyld ikke om svart er dominant i forhold til de andre fargene (det kan nemlig dukke opp terv's i groenkull).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil ha en svart "krøllert" eller korthårs så se i retning Hollender. Rimelig lik, bare i andre farger. Å blande variantene er ikke barebare, ikke er det ønskelig i forhold til standard heller. Vet for ordens skyld ikke om svart er dominant i forhold til de andre fargene (det kan nemlig dukke opp terv's i groenkull).

Neida, vil ikke ha belger e.l. (heldigvis for belgerne o.l.!), men er nysgjerrig på hvorfor ikke disse variantene eksisterer (eller om de har eksistert noen gang?). Etter som terver kan dukke opp i groenkull vil jeg tro svart er dominant (det er det ofte i andre raser også). M.a.o. vil du ikke kunne få "svarte maller" uten å blande inn groenendael.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg egentlig hørtes veldig stilig ut... Er det egentlig noen god grunn til at det ikke finnes korthårete (eller krøllete) belgere i svart? Sett i lys av tidligere diskusjoner om nye raser her på hundesonen, hadde vel de færreste kunne hatt innvendinger mot å blande fram disse variantene? Kan man forresten parre sammen noen av belger-rasene, eller?

Han er ikke så kort at han kan forveksles akkurat,men noen imponerende lengde er det ikke :D

Blanding av variantene er ikke ønskelig.Så vidt jeg vet kan du ikke stille ut avkom av 2 forskjellge varianter i Norge,tror heller ikke de blir registrert.

Jeg er ikke sikker på praksisen når det plutselig popper opp svartinger i terv kull ogt vice versa,men jeg TROR man får registrert maller fødet i terv kull og omvendt.(bare arrester meg de som vil,dette har jeg ikke satt meg voldsomt inn i)

Med tanke på hvor mye uenighet det er om den grå terven (er denn "lovlig "eller ikke?noen som vet?) så tror jeg ikke man skal begynne å ekspremintere med ytterlige fargevarianter.Forøvrig er Laekenoisen den eldste varianten (sammen med Groenendaelen) og det blir nok sett på som viktigere å bevare den rasen slik den er fremfor å fikse den opp...Håper jeg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke så kort at han kan forveksles akkurat,men noen imponerende lengde er det ikke :D

Blanding av variantene er ikke ønskelig.Så vidt jeg vet kan du ikke stille ut avkom av 2 forskjellge varianter i Norge,tror heller ikke de blir registrert.

Jeg er ikke sikker på praksisen når det plutselig popper opp svartinger i terv kull ogt vice versa,men jeg TROR man får registrert maller fødet i terv kull og omvendt.(bare arrester meg de som vil,dette har jeg ikke satt meg voldsomt inn i)

Med tanke på hvor mye uenighet det er om den grå terven (er denn "lovlig "eller ikke?noen som vet?) så tror jeg ikke man skal begynne å ekspremintere med ytterlige fargevarianter.Forøvrig er Laekenoisen den eldste varianten (sammen med Groenendaelen) og det blir nok sett på som viktigere å bevare den rasen slik den er fremfor å fikse den opp...Håper jeg :blink:

Vi får rope på Belgerpia tror jeg... *fryktelig nysgjerrig* Tror man får registrert de som er født i "andre" kull (dog om de er etter malle/malle, terv/terv, groen/groen), men da som "riktig" variant?

Får man andre varianter i krøllert-kull?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...