Gå til innhold
Hundesonen.no

SBK og NBSK 28-29.05


SaraSL
 Share

Recommended Posts

Noen andre som har resultater?

Freja ble eneste kooikeren med CK og ble dermed Bir, med en flott kritikk :D 

I gruppefinalen ble vi plukket ut blant 6 beste.

Dommeren var Leif Herman wilberg med kritikken:

Utmerket type, passe stor, fine proporsjoner, meget flott hodet og uttrykk, god hals, vell vinklet og kroppet, beveger seg rasetypisk og effektiv, utmerket pels og farge

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok "svippturen" over, for vi hadde rasespesialist på lørdag, og det er ikke så ofte hun dømmer innenfor kjørbar radius, så da fant jeg ut at jeg måtte ta turen. Så etter at jeg hadde meldt på begge hundene begge dagene på utsatt frist (for kontoen var selvfølgelig tom da ordinær frist gikk ut), da begynte pelsen å rase av, på begge to. Flott, takk skal du ha, men jaja, jeg får i hvert fall kritikkene på dem, det er jo det jeg først og fremst var interessert i.

Så stagnerte røytingen til Glam, så han så faktisk ikke så ille ut - mens Foenix har røytet som om hun har hatt valper, så der er det ikke mye igjen. Men hun fikk nå bli med inn i ringen lell, som sagt så var jeg mest interessert i vurderingen av hundene fra en dommer jeg har stor respekt for, og som jeg ofte lærer mye av.

Lørdag 22 påmeldt og søndag 24 påmeldt, 13 hannhunder begge dager.

Glam er 13 måneder gammel, med kun to starter i junior bak seg, og selv om jeg synes han er pen, vet jeg at en må være tålmodig med berner, de trenger tid på å "settle down in body" og utvikle seg ferdig. Så jeg forventet ikke mye heder og ære fra en streng rasespesialist som vet hva hun liker, men jeg forventet å få høre om hans potensiale og forbedringspunkter. Glam er også typelik min forrige hannhund, som fikk NKK-certet av samme dommer tilbake i 2001, så jeg håpte jo hun fortsatt skulle like typen 15 år senere. Så jeg var litt schizofren inni meg - håpte å gjøre det bra, men forsøkte å temme forventningene til noe realistisk, for Glam er ung, veldig ung, stor baby.

Jeg hørte jo kritikken bli diktert, og tenkte at hmm, her var det mange pene ord, dette var hyggelig! 

Og jaggu vant han ikke junior (av to) med CK, fine finskefjompen min! Da ble jeg glad, da!

I åpen klasse var det intet mindre enn åtte påmeldt, alle møtte, og jeg sto utenfor sånn passe shaky og forsøkte å sammenligne. Myrsnipe som jeg er syntes jeg jo Glam var penere enn flere av dem, men så er jo også en voksen hund fastere i fisken med stødigere bevegelser (særlig i fronten, et generelt problem på vår rase) - og det er ikke alltid så lett å dømme konstruksjon uten å kjenne etter hva som er under pelsen. Så jeg forsøkte å "play it cool", og være fornøyd med det jeg hadde fått. Men jeg må jo innrømme at jeg er et konkurransedyr, så jeg kastet jo et blikk i katalogen for å se hvor mange av de i åpen klasse som var fullcertet. En av åtte var fullcertet, så langt jeg kunne se... Så var det påmeldt en champion, og to fullcertede veteraner. 

Vi hadde dessverre en uerfaren ringsekretær, så i åpen klasse fikk ingen med seg hvor mange CK'er som ble delt ut, eller om det ble CK i det hele tatt - så det var ikke før jeg var i ringen til BHK at jeg visste noe mer om hva jeg hadde å konkurrere med. Og det var Glam, vinner av åpen og vinner av veteran. Vi løp en kjapp runde, før vi ble stoppet ganske umiddelbart, og Glam fikk beholde førsteplassen - juhuuu! Så der var hans første cert i boks (la oss håpe det ikke er første og eneste!), for en dommer jeg som sagt nærer dyp respekt for. 

Så var det å skynde seg for å få Foenix klar, og børste opp det lille av grisebust hun hadde å by på, og inn i åpen klasse med henne. Ikke uventet ble det very good og nummer tre av tre - men hun fikk en kjempefin kritikk - "utmerket modell som stiller i bikini", og som oppdretter er de tilbakemeldingene verdt å ta med seg.

Skynde seg ut igjen for å gjøre klar Glam til BIR og BIM, for det var bare en eneste veteran inn i ringen etter åpen tispe - det er litt pes å stille to hunder, i hvert fall når en reiser muttputt alene uten noen som kan hjelpe til på utsiden. Men jeg har snille hunder, og jeg har i hvert fall én som har rutine. Den andre, derimot, storkoste seg i BIR-finalen, la inn et par galoppsteg, og syntes det var mye morsommere å være i ringen enn stengt bak grinder i teltet. Den rødgule gikk til en velvoksen tispe. Men han fikk vist seg veldig fint, synes jeg, og vi tar med oss alle godordene, dommer skrøt masse av ham, og spådde en morsom framtid. Selvfølgelig har han en morsom framtid i vente, han som alltid er på så godt humør :D

Søndag var det for oss en helt ukjent dommer, men en melder jo på begge dager når en har kjørt 70 mil en vei for å stille. 

En kombinasjon av urutinert ringsekretærelev og førstegangsutstiller gjorde at en av tre påmeldte i juniorklasse ble bedømt aller først, før vi to andre ble kalt inn. Så da dommer så Glam, spurte hun om han var i unghund eller åpen, og oooh'et og aaaah'et da jeg sa han også var junior. Det er sånne lyder som gjør at en får litt forhåpninger, hehehehe! Og min lille Glamtastic vant jaggu klassen også den dagen, og fikk den fine rosa vi er så glad i!

Etter en diiiiger åpen klasse og øvrige klasser, var det endelig inn igjen til beste hannhundklasse. Vi fikk fjerdeplassen av fire CK-hunder, og jeg kan ikke være annet enn fornøyd med det - min store baby fikk to BHK-plasseringer, han fikk et cert, og han fikk to flotte kritikker, og han skal faktisk vokse og utvikle seg i tre år til. Han skal også bli mer vant til utstillingslivet - han var sliten da vi var inne i BHK, og jeg fikk tilbakemeldinger om at han løp mer energisk og bedre i aldersklassen. Han er faktisk bare en forvokst valp som ikke er vant til dette turnélivet. Da vi kom hjem i natt, og de hadde fått kveldsmat, løp begge to rett opp på soverommet for å sove, og vi sloknet med en gang alle tre. Fremmed campinghytte bra, men egen dobbeltseng beste.

Det er vanskelig med disse unge dyrene av så store raser, og det kan vippe ned til en very good neste gang fordi han enda er uferdig og trenger fastere bevegelser. Men så lenge det er et potensiale der, noe å vokse inn, så er jeg fornøyd. Certet gikk til hannhunden som fikk reserve-certet på lørdag, så det er helt greit å dele på godene.

I åpen klasse tispe fikk Foenix nok en naken very good, men hun ble i hvert fall nummer fire av fem. Stakkars, hun slet i ringen, for det var masse digre fluer som fløy yrende rundt oss og kløp der de fikk tak, og de fikk nok godt tak i skinnet hennes når hun er så naken, så hun bare klødde seg, snappet etter dem og slet med å stå stille. Hun logret og var blid, men litt frustrert. Dommeren var innmari koselig, og hver gang Foenix satte seg for å klø (det kunne være klynger av titalls fluer på et sted, og jeg sto konstant og børstet de av henne (av Glam også, men da kom de ikke inn på huden, og ble bare gående i pelsoverflaten)), sa hun (parafrasert over til norsk) "la henne klø seg, jeg har allerede sett henne stå pent, og disse fluene er grusomme".

Det har vært en knallhelg, jeg er høy på endorfiner og cert, og jeg tror kanskje en sånn helg er min dynamo - jeg er så psyched og oppladet for å ta tak i denne uka!

13265858_10156830304265136_4470102072334

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...