Gå til innhold
Hundesonen.no

SBK og NBSK 28-29.05


SaraSL
 Share

Recommended Posts

Noen andre som har resultater?

Freja ble eneste kooikeren med CK og ble dermed Bir, med en flott kritikk :D 

I gruppefinalen ble vi plukket ut blant 6 beste.

Dommeren var Leif Herman wilberg med kritikken:

Utmerket type, passe stor, fine proporsjoner, meget flott hodet og uttrykk, god hals, vell vinklet og kroppet, beveger seg rasetypisk og effektiv, utmerket pels og farge

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok "svippturen" over, for vi hadde rasespesialist på lørdag, og det er ikke så ofte hun dømmer innenfor kjørbar radius, så da fant jeg ut at jeg måtte ta turen. Så etter at jeg hadde meldt på begge hundene begge dagene på utsatt frist (for kontoen var selvfølgelig tom da ordinær frist gikk ut), da begynte pelsen å rase av, på begge to. Flott, takk skal du ha, men jaja, jeg får i hvert fall kritikkene på dem, det er jo det jeg først og fremst var interessert i.

Så stagnerte røytingen til Glam, så han så faktisk ikke så ille ut - mens Foenix har røytet som om hun har hatt valper, så der er det ikke mye igjen. Men hun fikk nå bli med inn i ringen lell, som sagt så var jeg mest interessert i vurderingen av hundene fra en dommer jeg har stor respekt for, og som jeg ofte lærer mye av.

Lørdag 22 påmeldt og søndag 24 påmeldt, 13 hannhunder begge dager.

Glam er 13 måneder gammel, med kun to starter i junior bak seg, og selv om jeg synes han er pen, vet jeg at en må være tålmodig med berner, de trenger tid på å "settle down in body" og utvikle seg ferdig. Så jeg forventet ikke mye heder og ære fra en streng rasespesialist som vet hva hun liker, men jeg forventet å få høre om hans potensiale og forbedringspunkter. Glam er også typelik min forrige hannhund, som fikk NKK-certet av samme dommer tilbake i 2001, så jeg håpte jo hun fortsatt skulle like typen 15 år senere. Så jeg var litt schizofren inni meg - håpte å gjøre det bra, men forsøkte å temme forventningene til noe realistisk, for Glam er ung, veldig ung, stor baby.

Jeg hørte jo kritikken bli diktert, og tenkte at hmm, her var det mange pene ord, dette var hyggelig! 

Og jaggu vant han ikke junior (av to) med CK, fine finskefjompen min! Da ble jeg glad, da!

I åpen klasse var det intet mindre enn åtte påmeldt, alle møtte, og jeg sto utenfor sånn passe shaky og forsøkte å sammenligne. Myrsnipe som jeg er syntes jeg jo Glam var penere enn flere av dem, men så er jo også en voksen hund fastere i fisken med stødigere bevegelser (særlig i fronten, et generelt problem på vår rase) - og det er ikke alltid så lett å dømme konstruksjon uten å kjenne etter hva som er under pelsen. Så jeg forsøkte å "play it cool", og være fornøyd med det jeg hadde fått. Men jeg må jo innrømme at jeg er et konkurransedyr, så jeg kastet jo et blikk i katalogen for å se hvor mange av de i åpen klasse som var fullcertet. En av åtte var fullcertet, så langt jeg kunne se... Så var det påmeldt en champion, og to fullcertede veteraner. 

Vi hadde dessverre en uerfaren ringsekretær, så i åpen klasse fikk ingen med seg hvor mange CK'er som ble delt ut, eller om det ble CK i det hele tatt - så det var ikke før jeg var i ringen til BHK at jeg visste noe mer om hva jeg hadde å konkurrere med. Og det var Glam, vinner av åpen og vinner av veteran. Vi løp en kjapp runde, før vi ble stoppet ganske umiddelbart, og Glam fikk beholde førsteplassen - juhuuu! Så der var hans første cert i boks (la oss håpe det ikke er første og eneste!), for en dommer jeg som sagt nærer dyp respekt for. 

Så var det å skynde seg for å få Foenix klar, og børste opp det lille av grisebust hun hadde å by på, og inn i åpen klasse med henne. Ikke uventet ble det very good og nummer tre av tre - men hun fikk en kjempefin kritikk - "utmerket modell som stiller i bikini", og som oppdretter er de tilbakemeldingene verdt å ta med seg.

Skynde seg ut igjen for å gjøre klar Glam til BIR og BIM, for det var bare en eneste veteran inn i ringen etter åpen tispe - det er litt pes å stille to hunder, i hvert fall når en reiser muttputt alene uten noen som kan hjelpe til på utsiden. Men jeg har snille hunder, og jeg har i hvert fall én som har rutine. Den andre, derimot, storkoste seg i BIR-finalen, la inn et par galoppsteg, og syntes det var mye morsommere å være i ringen enn stengt bak grinder i teltet. Den rødgule gikk til en velvoksen tispe. Men han fikk vist seg veldig fint, synes jeg, og vi tar med oss alle godordene, dommer skrøt masse av ham, og spådde en morsom framtid. Selvfølgelig har han en morsom framtid i vente, han som alltid er på så godt humør :D

Søndag var det for oss en helt ukjent dommer, men en melder jo på begge dager når en har kjørt 70 mil en vei for å stille. 

En kombinasjon av urutinert ringsekretærelev og førstegangsutstiller gjorde at en av tre påmeldte i juniorklasse ble bedømt aller først, før vi to andre ble kalt inn. Så da dommer så Glam, spurte hun om han var i unghund eller åpen, og oooh'et og aaaah'et da jeg sa han også var junior. Det er sånne lyder som gjør at en får litt forhåpninger, hehehehe! Og min lille Glamtastic vant jaggu klassen også den dagen, og fikk den fine rosa vi er så glad i!

Etter en diiiiger åpen klasse og øvrige klasser, var det endelig inn igjen til beste hannhundklasse. Vi fikk fjerdeplassen av fire CK-hunder, og jeg kan ikke være annet enn fornøyd med det - min store baby fikk to BHK-plasseringer, han fikk et cert, og han fikk to flotte kritikker, og han skal faktisk vokse og utvikle seg i tre år til. Han skal også bli mer vant til utstillingslivet - han var sliten da vi var inne i BHK, og jeg fikk tilbakemeldinger om at han løp mer energisk og bedre i aldersklassen. Han er faktisk bare en forvokst valp som ikke er vant til dette turnélivet. Da vi kom hjem i natt, og de hadde fått kveldsmat, løp begge to rett opp på soverommet for å sove, og vi sloknet med en gang alle tre. Fremmed campinghytte bra, men egen dobbeltseng beste.

Det er vanskelig med disse unge dyrene av så store raser, og det kan vippe ned til en very good neste gang fordi han enda er uferdig og trenger fastere bevegelser. Men så lenge det er et potensiale der, noe å vokse inn, så er jeg fornøyd. Certet gikk til hannhunden som fikk reserve-certet på lørdag, så det er helt greit å dele på godene.

I åpen klasse tispe fikk Foenix nok en naken very good, men hun ble i hvert fall nummer fire av fem. Stakkars, hun slet i ringen, for det var masse digre fluer som fløy yrende rundt oss og kløp der de fikk tak, og de fikk nok godt tak i skinnet hennes når hun er så naken, så hun bare klødde seg, snappet etter dem og slet med å stå stille. Hun logret og var blid, men litt frustrert. Dommeren var innmari koselig, og hver gang Foenix satte seg for å klø (det kunne være klynger av titalls fluer på et sted, og jeg sto konstant og børstet de av henne (av Glam også, men da kom de ikke inn på huden, og ble bare gående i pelsoverflaten)), sa hun (parafrasert over til norsk) "la henne klø seg, jeg har allerede sett henne stå pent, og disse fluene er grusomme".

Det har vært en knallhelg, jeg er høy på endorfiner og cert, og jeg tror kanskje en sånn helg er min dynamo - jeg er så psyched og oppladet for å ta tak i denne uka!

13265858_10156830304265136_4470102072334

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...