Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen andre som har resultater?

Freja ble eneste kooikeren med CK og ble dermed Bir, med en flott kritikk :D 

I gruppefinalen ble vi plukket ut blant 6 beste.

Dommeren var Leif Herman wilberg med kritikken:

Utmerket type, passe stor, fine proporsjoner, meget flott hodet og uttrykk, god hals, vell vinklet og kroppet, beveger seg rasetypisk og effektiv, utmerket pels og farge

  • Like 10
Skrevet

Jeg tok "svippturen" over, for vi hadde rasespesialist på lørdag, og det er ikke så ofte hun dømmer innenfor kjørbar radius, så da fant jeg ut at jeg måtte ta turen. Så etter at jeg hadde meldt på begge hundene begge dagene på utsatt frist (for kontoen var selvfølgelig tom da ordinær frist gikk ut), da begynte pelsen å rase av, på begge to. Flott, takk skal du ha, men jaja, jeg får i hvert fall kritikkene på dem, det er jo det jeg først og fremst var interessert i.

Så stagnerte røytingen til Glam, så han så faktisk ikke så ille ut - mens Foenix har røytet som om hun har hatt valper, så der er det ikke mye igjen. Men hun fikk nå bli med inn i ringen lell, som sagt så var jeg mest interessert i vurderingen av hundene fra en dommer jeg har stor respekt for, og som jeg ofte lærer mye av.

Lørdag 22 påmeldt og søndag 24 påmeldt, 13 hannhunder begge dager.

Glam er 13 måneder gammel, med kun to starter i junior bak seg, og selv om jeg synes han er pen, vet jeg at en må være tålmodig med berner, de trenger tid på å "settle down in body" og utvikle seg ferdig. Så jeg forventet ikke mye heder og ære fra en streng rasespesialist som vet hva hun liker, men jeg forventet å få høre om hans potensiale og forbedringspunkter. Glam er også typelik min forrige hannhund, som fikk NKK-certet av samme dommer tilbake i 2001, så jeg håpte jo hun fortsatt skulle like typen 15 år senere. Så jeg var litt schizofren inni meg - håpte å gjøre det bra, men forsøkte å temme forventningene til noe realistisk, for Glam er ung, veldig ung, stor baby.

Jeg hørte jo kritikken bli diktert, og tenkte at hmm, her var det mange pene ord, dette var hyggelig! 

Og jaggu vant han ikke junior (av to) med CK, fine finskefjompen min! Da ble jeg glad, da!

I åpen klasse var det intet mindre enn åtte påmeldt, alle møtte, og jeg sto utenfor sånn passe shaky og forsøkte å sammenligne. Myrsnipe som jeg er syntes jeg jo Glam var penere enn flere av dem, men så er jo også en voksen hund fastere i fisken med stødigere bevegelser (særlig i fronten, et generelt problem på vår rase) - og det er ikke alltid så lett å dømme konstruksjon uten å kjenne etter hva som er under pelsen. Så jeg forsøkte å "play it cool", og være fornøyd med det jeg hadde fått. Men jeg må jo innrømme at jeg er et konkurransedyr, så jeg kastet jo et blikk i katalogen for å se hvor mange av de i åpen klasse som var fullcertet. En av åtte var fullcertet, så langt jeg kunne se... Så var det påmeldt en champion, og to fullcertede veteraner. 

Vi hadde dessverre en uerfaren ringsekretær, så i åpen klasse fikk ingen med seg hvor mange CK'er som ble delt ut, eller om det ble CK i det hele tatt - så det var ikke før jeg var i ringen til BHK at jeg visste noe mer om hva jeg hadde å konkurrere med. Og det var Glam, vinner av åpen og vinner av veteran. Vi løp en kjapp runde, før vi ble stoppet ganske umiddelbart, og Glam fikk beholde førsteplassen - juhuuu! Så der var hans første cert i boks (la oss håpe det ikke er første og eneste!), for en dommer jeg som sagt nærer dyp respekt for. 

Så var det å skynde seg for å få Foenix klar, og børste opp det lille av grisebust hun hadde å by på, og inn i åpen klasse med henne. Ikke uventet ble det very good og nummer tre av tre - men hun fikk en kjempefin kritikk - "utmerket modell som stiller i bikini", og som oppdretter er de tilbakemeldingene verdt å ta med seg.

Skynde seg ut igjen for å gjøre klar Glam til BIR og BIM, for det var bare en eneste veteran inn i ringen etter åpen tispe - det er litt pes å stille to hunder, i hvert fall når en reiser muttputt alene uten noen som kan hjelpe til på utsiden. Men jeg har snille hunder, og jeg har i hvert fall én som har rutine. Den andre, derimot, storkoste seg i BIR-finalen, la inn et par galoppsteg, og syntes det var mye morsommere å være i ringen enn stengt bak grinder i teltet. Den rødgule gikk til en velvoksen tispe. Men han fikk vist seg veldig fint, synes jeg, og vi tar med oss alle godordene, dommer skrøt masse av ham, og spådde en morsom framtid. Selvfølgelig har han en morsom framtid i vente, han som alltid er på så godt humør :D

Søndag var det for oss en helt ukjent dommer, men en melder jo på begge dager når en har kjørt 70 mil en vei for å stille. 

En kombinasjon av urutinert ringsekretærelev og førstegangsutstiller gjorde at en av tre påmeldte i juniorklasse ble bedømt aller først, før vi to andre ble kalt inn. Så da dommer så Glam, spurte hun om han var i unghund eller åpen, og oooh'et og aaaah'et da jeg sa han også var junior. Det er sånne lyder som gjør at en får litt forhåpninger, hehehehe! Og min lille Glamtastic vant jaggu klassen også den dagen, og fikk den fine rosa vi er så glad i!

Etter en diiiiger åpen klasse og øvrige klasser, var det endelig inn igjen til beste hannhundklasse. Vi fikk fjerdeplassen av fire CK-hunder, og jeg kan ikke være annet enn fornøyd med det - min store baby fikk to BHK-plasseringer, han fikk et cert, og han fikk to flotte kritikker, og han skal faktisk vokse og utvikle seg i tre år til. Han skal også bli mer vant til utstillingslivet - han var sliten da vi var inne i BHK, og jeg fikk tilbakemeldinger om at han løp mer energisk og bedre i aldersklassen. Han er faktisk bare en forvokst valp som ikke er vant til dette turnélivet. Da vi kom hjem i natt, og de hadde fått kveldsmat, løp begge to rett opp på soverommet for å sove, og vi sloknet med en gang alle tre. Fremmed campinghytte bra, men egen dobbeltseng beste.

Det er vanskelig med disse unge dyrene av så store raser, og det kan vippe ned til en very good neste gang fordi han enda er uferdig og trenger fastere bevegelser. Men så lenge det er et potensiale der, noe å vokse inn, så er jeg fornøyd. Certet gikk til hannhunden som fikk reserve-certet på lørdag, så det er helt greit å dele på godene.

I åpen klasse tispe fikk Foenix nok en naken very good, men hun ble i hvert fall nummer fire av fem. Stakkars, hun slet i ringen, for det var masse digre fluer som fløy yrende rundt oss og kløp der de fikk tak, og de fikk nok godt tak i skinnet hennes når hun er så naken, så hun bare klødde seg, snappet etter dem og slet med å stå stille. Hun logret og var blid, men litt frustrert. Dommeren var innmari koselig, og hver gang Foenix satte seg for å klø (det kunne være klynger av titalls fluer på et sted, og jeg sto konstant og børstet de av henne (av Glam også, men da kom de ikke inn på huden, og ble bare gående i pelsoverflaten)), sa hun (parafrasert over til norsk) "la henne klø seg, jeg har allerede sett henne stå pent, og disse fluene er grusomme".

Det har vært en knallhelg, jeg er høy på endorfiner og cert, og jeg tror kanskje en sånn helg er min dynamo - jeg er så psyched og oppladet for å ta tak i denne uka!

13265858_10156830304265136_4470102072334

  • Like 13
Skrevet

Gratulerer med bra resultater! :)

Jacko fikk excellent med CK og ble 2bhk, veldig fornøyd med det siden han er litt lubben nå, så jeg forventet very good.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...