Gå til innhold
Hundesonen.no

Ha stor og liten hund? Raseforslag?


sniffsniff
 Share

Recommended Posts

Jeg har en sheltie-mix på 7 mnd som er helt herlig og veldig snill. Hun blir ca 4 kg, altså ganske liten.  Jeg skulle egentlig ha en renraset større sheltie, men kvelden før jeg skulle hente valpen, fikk jeg SMS (!) fra oppdretter om at de hadde bestemt seg for å beholde valpen selv. Etter å ha fulgt opp valpen fra før den ble født og vært på besøk flere ganger. Utrolig useriøst av en kjent oppdretter. Like etterpå fikk jeg muligheten til å kjøpe sheltie-mixen, og har ikke angret et sekund på det. Jeg tenker allikevel på at jeg kunne tenkt meg en litt større hund også. 

Jeg er vant med harehund fra før, men jakter ikke. Synes breton er nydelig, men de burde kanskje jaktes med? Ellers har jeg vært inne på collie, flat, golden og engelsk cocker spaniel, men spanielen er kanskje veldig vimsete? Og en flat vil kanskje ikke være fornøyd med ca 1,5 -2 timer med tur totalt i løpet av dagen? Er da golden et bedre valg? Kom gjerne med deres erfaringer eller andre forslag også. Ønsker en hund til turer og kos, men den må også være noenlunde grei å trene, og kunne slappe av inne. Mellom 10-30 kg ca. 

Er det noen her som har erfaring med det å ha en stor og en liten hund? Ser for meg at det kan bli litt klønete på tur med en på 30 kg og en på 4, men vet ikke? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund på 2,9 kg og en på 21 kg, og jeg synes det er helt uproblematisk. Utfordringene er som for alle andre med to hunder, og for meg kjennes det ikke ut som at det har noe med størrelsen å gjøre. De kan ikke trekke på ski begge to, og de må ha litt ulike regler i heimen (den store får ikke ligge i senga f.eks.), men ellers går det veldig fint :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Maria skrev:

Jeg har en hund på 2,9 kg og en på 21 kg, og jeg synes det er helt uproblematisk. Utfordringene er som for alle andre med to hunder, og for meg kjennes det ikke ut som at det har noe med størrelsen å gjøre. De kan ikke trekke på ski begge to, og de må ha litt ulike regler i heimen (den store får ikke ligge i senga f.eks.), men ellers går det veldig fint :) 

Så fint! Jeg tror jeg ble litt skeptisk etter at jeg gikk tur med en veldig sterk og vilter labrador-unghund, da jeg tenkte at en slik hund ville kreve all min oppmerksomhet alene :D Men tror jeg heller mest mot collie akkurat nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en på 8 og en på 40 kg. Personlig kommer jeg nok aldri til å ha to hunder med så stor størrelsesforskjell igjen. Rett og slett fordi de krever for forskjellige ting, og har for lite glede av hverandre. De kan leke litt rolig sammen, men leker veldig sjelden ute, siden den lille er redd for å bli løpt ned av den store.

Men det er såklart stor forskjell på personlige preferanser, og stor forskjell på 20 (som en collie vel ligger på?) og 40 kg. Jeg ser jo også flere som trives med å ha collie og sheltie sammen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29. mai 2016 at 7:56 PM, simira skrev:

Jeg har en på 8 og en på 40 kg. Personlig kommer jeg nok aldri til å ha to hunder med så stor størrelsesforskjell igjen. Rett og slett fordi de krever for forskjellige ting, og har for lite glede av hverandre. De kan leke litt rolig sammen, men leker veldig sjelden ute, siden den lille er redd for å bli løpt ned av den store.

Men det er såklart stor forskjell på personlige preferanser, og stor forskjell på 20 (som en collie vel ligger på?) og 40 kg. Jeg ser jo også flere som trives med å ha collie og sheltie sammen.

Ja behovene til hundene er nok vel så viktig som størrelsen som du sier. Jeg skal ha det i bakhodet, for jeg ønsker jo ikke å måtte gjøre alt dobbelt opp hver eneste dag.

 

22 timer siden, Kaja skrev:

Jeg har hatt en på 63 kg og en på 4 kg samtidig, de var bestevenner og hadde masse glede av hverandre. 

Så koselig :) Og du synes ikke det var noe problem å gå turer i bånd med dem sammen osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg orker ikke gå tur med labradoren på 30 kg og collien på 17 kg sammen fordi labradoren er så grusomt sterk, og jeg må bruke hele kroppen til å kontrollere henne hvis hun bestemmer seg for å trekke. To av collien hadde derimot gått helt fint, siden hun er lett nok til å kontrollere med én arm. Så jeg anbefaler at hund nummer to er lett nok til at du kan holde den igjen med én arm uten å måtte bruke kroppsvekten din (for min del vil det si at den ikke bør være så veldig mye over 20 kg, maks. 25). Det har litt å gjøre med hvordan jeg bor også, siden vi stadig må passere tett på folk/hunder/barn/syklister/hester/whatever, plutselig dukker det opp en katt, osv. Bor man mer øde til og har mer plass rundt seg når man går tur, blir det mindre problematisk.

Collie er sikkert et godt valg hvis du trives med sheltie :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en flat coated retriever tispe på 28 kg og en liten cavalier på 8 kg. Det er absolutt ikke noe problem og de har fryktelig mye glede av hverandre.

Jeg føler egentlig det er veldig greit med en stor og en liten. En som man kan ha på fanget og en som bare er større rett og slett. Nå er det sikkert ikke like lett med størrelseforskjell om den største er veldig uforsiktig med den lille, men så langt har det ikke vært noe problem her.

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, sniffsniff skrev:

Ja behovene til hundene er nok vel så viktig som størrelsen som du sier. Jeg skal ha det i bakhodet, for jeg ønsker jo ikke å måtte gjøre alt dobbelt opp hver eneste dag.

 

Så koselig :) Og du synes ikke det var noe problem å gå turer i bånd med dem sammen osv?

Ja veldig koselig, den lille brukte stort sett den store som seng :)
Nei ikke noe problem! Den store gikk pent i bånd og den lille hadde jeg stort sett i sele og magebelte, hun er nå 6 år og kan fortsatt ikke gå pent i bånd *kremt* 

Edit: 
Kan jo legge til at jeg samtidig som de to hadde to hunder på ca 12 kg, altså 4, 12, 12 og 60. Gikk på tur med alle samtidig, det gikk veldig greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to går forøvrig ellers helt fint sammen, og vi går tur med begge sammen uten problemer. Pga fryktaggresjon hos den minste, og at den store kunne enten lære av ham eller bare backe opp, så gikk vi ikke tur med de sammen første året (i bebodde strøk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...