Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting, piraja-valp


Recommended Posts

Skrevet

Det finnes sikkert noen tråder nedgravd et sted om dette allerede, men tenkte jeg kunne få noen ferske tips likevel.:ahappy:

Jeg har fått meg en skikkelig piraja-valp, og det er armene,fingrene, samt en del av klærne mine bevis på... Har prøvd lenge nå å si nei for så å avlede henne med tyggebein eller annet hun har lov til å tygge på, men dette er med varierende hell. Det kommer veldig an på hva slags "lag" hun er i akkurat da. Mesteparten av gangene tar hun gjerne tyggebeinet i stedet, men andre ganger er tålmodigheten virkelig satt på prøve i det hun henger seg i armen og knurrer:hmm: Jeg prøver likevel å holde meg rolig.. men det er vanskelig for det gjør VONDT. 

Har tenkt litt rundt dette, og mye av den verste bitingen kommer etter vi har vært ute og i litt aktivitet. Er ikke snakk om mye, litt snusing og utforsking, er løs noe så da løper hun litt på eget initiativ. Ofte blir hun veldig herjete på slutten av dette, og henger fort i både bukseben og skolisser. Da går vi rett hjem, men det er stort sett da det blir ille med biting når vi kommer inn. Tenker dere at dette vil si at det ble for mye? Leste at man skulle avslutte før de begynte med noe slikt, men det er liksom vanskelig å finne "rett" mengde. Hun er bare 10 uker, så er jo klar over at det går over en gang, og at hun er baby,men vil få alt til å fungere på best mulig måte for oss alle, og unngå å bli sint..så langt har det gått fint,jeg er jo tålmodigheten selv..på utsiden:innocent:Mesteparten av tiden går det jo veldig bra, men er i disse "ville" anfallene av biting jeg blir rådvill altså:hmm:

Så, noen tips til hva jeg kan prøve? Har du hatt lignende situasjon, og hva fungerte isåfall for dere? 

Takk for svar:)

 

 

Skrevet

Know the feeling. Hadde en Labrador som ble mer og mer intens med bitinga, jo mer "turbo" hun var.

Men hva kan man gjøre, en valp SKAL være turbo :P Så det kan man ikke kontrollere.

For oss, fungerte det aller best å "pipe" i det valpen beit, røyse oss opp, og/eller fjerne oss fra situasjonen. Helst slik at valpen ikke får tak i deg. Det kan f.eks være å stille deg i et hjørne bak en valpegrind, stille deg på en krakk ( :lol: ) eller gå ut av rommet (avhengig av hvilken type valp du har, noen har separasjonsangst og da er det ikke bra å forlate valpen så mye). For valpen er jo bitinga en lek, og om man "piper" (for å si i fra) - og deretter avbryter aktiviteten med fullstendig steinansikt og stopp av all morsomhet..... Ja, da ramla poletten ganske raskt ned hos hunden min! Og hun trodde jeg kom til å bli en problemhund som kom til å bite selv i voksen alder, med au contraire så har hunden min helt noia for å få menneskehender i munnen i voksen alder. Fullstendig hjernevaska :)

Skrevet

Hiver meg på det Kanger sier.

En jeg kjenner hadde en ekstrembiter, og der var det biting = kjedelig det som fungerte best (har fungert supert på alle mine også). Eller rettere sagt, det var det eneste som fungerte at all! Noen valper blir faktisk bare mer gira av klynking eller nei eller hva som helst. Jeg har aldri sett et mer tydelig eksempel enn hos denne valpen. Hvis den fikk noe som helst respons på biting, som at man rykket hånden unna, prøvde å skyve valpen unna, sa au!, nei! klynket, tok tak rundt snuten eller hva det enn skulle være, så bet den hardere og fortsatte enda lengre. Ignorering var det eneste som fungerte, men det tok likevel lang tid. Den dempet seg gradvis etter tannfellingen, men eier var meget bekymret en periode, og det skjønner jeg godt.

Men som du sier så gjør det vondt, og har man en valp som blir ekstra ivrig når den får respons. Mine tips er: sko inne dersom valpen biter i føttene dine og det gjør så vondt at du ikke klarer å stå stille til den slutter. Bruk gamle klær som valpen allerede har ødelagt når du er hjemme. Det er vanskelig å stå stille dersom valpen hopper og biter seg fast i klær du ønsker å beskytte, men dersom genseren er full av tann-hull fra før, så er det liksom ikke krise. Solide jeans er også ganske kjedelig for valper. Hardt stoff og vanskelig å få godt tak. Og kryss armene over brystet når du ignorerer, vær så tydelig du kan i kroppsspråket, og prøv å tenk at hver gang valpen biter så er det en fantastisk mulighet til trening!

Forresten, den valpen jeg nevnte...det ble "folk" av den og. :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Det høres ut for meg som at valpen blir overstimulert og rett og slett blir overtrøtt. Jeg har ikke hatt noen ekstrembitere av valper, valpen har i tillegg hatt en voksen hund å tygge på, så vi tobeinte har blitt veldig skåna, men når valpene har vært overtrøtte har bitingen eskalert. 

Jeg ville prøvd å være ute kortere, heller dele det ut i småøkter i løpet av dagen f.eks. og se om det hjelper. Når valpen er i det lunet, kan du også prøve med litt travngsroing på fanget eller ved siden av deg i sofaen etc. det har fungert fint på mine valper. Aller helst begynne å roe den ned rett etter aktivitet, slik at den ikke rekker å bli overtrøtt. Overtrøtt valp er ikke alltid til unngå, men slik du beskriver det, så virker det som om den blir for mye stimulert på en gang. Den er 10 uker gammel, og det varierer veldig hvor mye aktivitet valper tåler når de er så små. 

Er dere ute på noe i lengre tid, så ville jeg lagt inn ropauser i bilen eller lignende for å unngå å stimulere for mye.

  • Like 1
Skrevet

Vi har også skikkelig pirajavalp! For oss så ble det mye bedre etter vi oppdaget et mønster - de verste periodene er alltid når hun er overtrøtt eller veldig sulten. Nå prøver vi å unngå at det skjer så ofte og hun har blitt mye bedre! Passer også på å ha en del tyggebein-/leker tilgjengelig just in case :P

Skrevet
12 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Know the feeling. Hadde en Labrador som ble mer og mer intens med bitinga, jo mer "turbo" hun var.

Men hva kan man gjøre, en valp SKAL være turbo :P Så det kan man ikke kontrollere.

For oss, fungerte det aller best å "pipe" i det valpen beit, røyse oss opp, og/eller fjerne oss fra situasjonen. Helst slik at valpen ikke får tak i deg. Det kan f.eks være å stille deg i et hjørne bak en valpegrind, stille deg på en krakk ( :lol: ) eller gå ut av rommet (avhengig av hvilken type valp du har, noen har separasjonsangst og da er det ikke bra å forlate valpen så mye). For valpen er jo bitinga en lek, og om man "piper" (for å si i fra) - og deretter avbryter aktiviteten med fullstendig steinansikt og stopp av all morsomhet..... Ja, da ramla poletten ganske raskt ned hos hunden min! Og hun trodde jeg kom til å bli en problemhund som kom til å bite selv i voksen alder, med au contraire så har hunden min helt noia for å få menneskehender i munnen i voksen alder. Fullstendig hjernevaska :)

 

10 timer siden, Eloise skrev:

Hiver meg på det Kanger sier.

En jeg kjenner hadde en ekstrembiter, og der var det biting = kjedelig det som fungerte best (har fungert supert på alle mine også). Eller rettere sagt, det var det eneste som fungerte at all! Noen valper blir faktisk bare mer gira av klynking eller nei eller hva som helst. Jeg har aldri sett et mer tydelig eksempel enn hos denne valpen. Hvis den fikk noe som helst respons på biting, som at man rykket hånden unna, prøvde å skyve valpen unna, sa au!, nei! klynket, tok tak rundt snuten eller hva det enn skulle være, så bet den hardere og fortsatte enda lengre. Ignorering var det eneste som fungerte, men det tok likevel lang tid. Den dempet seg gradvis etter tannfellingen, men eier var meget bekymret en periode, og det skjønner jeg godt.

Men som du sier så gjør det vondt, og har man en valp som blir ekstra ivrig når den får respons. Mine tips er: sko inne dersom valpen biter i føttene dine og det gjør så vondt at du ikke klarer å stå stille til den slutter. Bruk gamle klær som valpen allerede har ødelagt når du er hjemme. Det er vanskelig å stå stille dersom valpen hopper og biter seg fast i klær du ønsker å beskytte, men dersom genseren er full av tann-hull fra før, så er det liksom ikke krise. Solide jeans er også ganske kjedelig for valper. Hardt stoff og vanskelig å få godt tak. Og kryss armene over brystet når du ignorerer, vær så tydelig du kan i kroppsspråket, og prøv å tenk at hver gang valpen biter så er det en fantastisk mulighet til trening!

Forresten, den valpen jeg nevnte...det ble "folk" av den og. :ahappy:

 

4 timer siden, Sprettballen skrev:

Det høres ut for meg som at valpen blir overstimulert og rett og slett blir overtrøtt. Jeg har ikke hatt noen ekstrembitere av valper, valpen har i tillegg hatt en voksen hund å tygge på, så vi tobeinte har blitt veldig skåna, men når valpene har vært overtrøtte har bitingen eskalert. 

Jeg ville prøvd å være ute kortere, heller dele det ut i småøkter i løpet av dagen f.eks. og se om det hjelper. Når valpen er i det lunet, kan du også prøve med litt travngsroing på fanget eller ved siden av deg i sofaen etc. det har fungert fint på mine valper. Aller helst begynne å roe den ned rett etter aktivitet, slik at den ikke rekker å bli overtrøtt. Overtrøtt valp er ikke alltid til unngå, men slik du beskriver det, så virker det som om den blir for mye stimulert på en gang. Den er 10 uker gammel, og det varierer veldig hvor mye aktivitet valper tåler når de er så små. 

Er dere ute på noe i lengre tid, så ville jeg lagt inn ropauser i bilen eller lignende for å unngå å stimulere for mye.

 

58 minutter siden, Hermine skrev:

Vi har også skikkelig pirajavalp! For oss så ble det mye bedre etter vi oppdaget et mønster - de verste periodene er alltid når hun er overtrøtt eller veldig sulten. Nå prøver vi å unngå at det skjer så ofte og hun har blitt mye bedre! Passer også på å ha en del tyggebein-/leker tilgjengelig just in case :P

Takk for alle svar! Godt å høre at det ble hunder av de verste biterne til slutt også :D Har prøvd meg litt frem, og tror kanskje det å gå vekk å være kjedelig er veien å gå med hun her. Har prøvd å hyle til, og det hender hun slipper, men er veldig rask på igjen, og gjerne enda litt hardere:P Hun er veldig sosial, så det å gå vekk og være kjedelig kan være en god ide. Skal også prøve å være ute enda kortere tid, og heller litt oftere, så får vi se. 

Hvordan gjorde dere det med valpebiting og det å venne dem med kloklipp og børsting? Best å ha noen å hjelpe med godbiter kanskje? Har kun tatt litt kloklipp, og det var når hun var trett, hjalp ikke så veldig, men med godbit så gikk det jo,selv om hun ville bite både meg og tanga.. 

Skrevet
7 minutter siden, Celeritas skrev:

Hvordan gjorde dere det med valpebiting og det å venne dem med kloklipp og børsting? Best å ha noen å hjelpe med godbiter kanskje? Har kun tatt litt kloklipp, og det var når hun var trett, hjalp ikke så veldig, men med godbit så gikk det jo,selv om hun ville bite både meg og tanga.. 

Hvis dere har mulighet til å være to i forbindelse med kloklipp i starten, så har jeg hatt veldig god effekt av at jeg har valpen på fanget og klipper, men en annen sitter og fôrer med tubeost kontinuerlig. Så trappes belønningen ned etter hvert.

Skrevet
10 minutter siden, Sprettballen skrev:

Hvis dere har mulighet til å være to i forbindelse med kloklipp i starten, så har jeg hatt veldig god effekt av at jeg har valpen på fanget og klipper, men en annen sitter og fôrer med tubeost kontinuerlig. Så trappes belønningen ned etter hvert.

Takk for tipset, tubeost var ikke så dumt nei:) Får prøve oss litt frem.

Skrevet
14 timer siden, Celeritas skrev:

Det finnes sikkert noen tråder nedgravd et sted om dette allerede, men tenkte jeg kunne få noen ferske tips likevel.:ahappy:

Jeg har fått meg en skikkelig piraja-valp, og det er armene,fingrene, samt en del av klærne mine bevis på... Har prøvd lenge nå å si nei for så å avlede henne med tyggebein eller annet hun har lov til å tygge på, men dette er med varierende hell. Det kommer veldig an på hva slags "lag" hun er i akkurat da. Mesteparten av gangene tar hun gjerne tyggebeinet i stedet, men andre ganger er tålmodigheten virkelig satt på prøve i det hun henger seg i armen og knurrer:hmm: Jeg prøver likevel å holde meg rolig.. men det er vanskelig for det gjør VONDT. 

Har tenkt litt rundt dette, og mye av den verste bitingen kommer etter vi har vært ute og i litt aktivitet. Er ikke snakk om mye, litt snusing og utforsking, er løs noe så da løper hun litt på eget initiativ. Ofte blir hun veldig herjete på slutten av dette, og henger fort i både bukseben og skolisser. Da går vi rett hjem, men det er stort sett da det blir ille med biting når vi kommer inn. Tenker dere at dette vil si at det ble for mye? Leste at man skulle avslutte før de begynte med noe slikt, men det er liksom vanskelig å finne "rett" mengde. Hun er bare 10 uker, så er jo klar over at det går over en gang, og at hun er baby,men vil få alt til å fungere på best mulig måte for oss alle, og unngå å bli sint..så langt har det gått fint,jeg er jo tålmodigheten selv..på utsiden:innocent:Mesteparten av tiden går det jo veldig bra, men er i disse "ville" anfallene av biting jeg blir rådvill altså:hmm:

Så, noen tips til hva jeg kan prøve? Har du hatt lignende situasjon, og hva fungerte isåfall for dere? 

Takk for svar:)

 

 

Jeg synes det der har blitt litt hysteri egentlig, valper er valper, de får raptus og ælinger noen ganger, noen lettere enn andre og noen bikker nok litt over (her også, noen lettere enn andre). Det er ikke nødvendigvis det samme som at hunden ble overstimulert. Man kan jo ikke la være å lufte hunden heller, eller knapt være utendørs? Det høres jo ikke akkurat ut som den der luftingen du beskriver er i overkant, alternativet hadde jo vært å knapt gå ut? Valper trenger å gå ut, de trenger å bevege seg, de trenger å utforske. Noen ganger bikker de litt over, ha på et bånd eller noe da og ta den vekk fra armen (uten å bli sint) og hold den på avstand til den roer seg. Eller om det funker, gi den en avledning en leke, strø mat på bakken, tyggebein e.l., eller en timeout eller tvangsroing i hendene. Hva som er best kommer nok an litt både på valpen og situasjonen. Og ja det blir bedre, ikke bare med alder, men jo mer dere er ute/aktive jo mer utholdende vil jo valpen bli også og dermed tåle mer før den bikker over (forutsatt at det er mengde/miljø som er "problemet") 

15 minutter siden, Celeritas skrev:

 

 

Hvordan gjorde dere det med valpebiting og det å venne dem med kloklipp og børsting? Best å ha noen å hjelpe med godbiter kanskje? Har kun tatt litt kloklipp, og det var når hun var trett, hjalp ikke så veldig, men med godbit så gikk det jo,selv om hun ville bite både meg og tanga.. 

Børsting gjør vi ikke så mye av, men kloklipp gjør vi jo jevnlig. Jeg har en som er ekstremt dårlig på håndtering og hun bruker munnen sin til alt, og protesteres må det, gjerne hele tiden. Jeg starter med å sette meg i sofaen med bena oppi, roper på hunden og legger den på rygg i fanget mitt. Allerede her var det jo protester og motsetting. Hun havner på rygg uansett og holdes der til hun slutter å sprelle/bite/kjempe imot med en gang hun ligger stille så sier jeg bra og gir henne en godbit. Så koser vi litt mens hun ligger der også får hun en til godbit osv, begynner hun å sprelle/bite så holdes hun fast igjen til hun er rolig også belønner jeg igjen. Så begynner jeg kanskje å bare prøve å holde i foten sånn som jeg bruker når jeg klipper klør (min er redd for bena så vi måtte trene litt bare på å akseptere det), prøver hun å komme seg opp og/eller trekke til seg foten så holder jeg bare til hun er rolig igjen også belønner jeg. Som regel så går det raskt at de forstår hva man vil og faktisk ligger rolig :) Neste steg er jo å gjøre akkurat det samme bare å legge på å klippe en negl i tillegg, så får hun godis for det. Så neste negl og ny godis gir godis etter hver negl en stund i starten før jeg går over til å ta et par i slengen, en hel fot i slengen og til slutt alle beina og en godbit til slutt. Det er ingen av mine som er spesielt glad i å klippe klør, spesielt ikke den yngste som er litt redd for bena og har hatt en del vondt, men begge to kommer hoppende opp i fanget og vrir seg over på rygg helt selv når jeg finner frem godbitkoppen og klotanga, og de aksepterer klipp uten problem. Den yngste kan krangle litt da fordi hun er redd om det har vært vondt nettopp, men det er jo ikke så rart, men selv hun kommer frivillig bort å legger seg i fanget på rygg når hun skjønner hva vi skal. 

På børsting har jeg vært litt "strengere", bare holdt i halsbånd med en hånd og hindret forsøk i å spise børste e.l. og sagt nei, men nå er det sjeldent vi trenger å børste, det er kort pels som er enkel å børste og hun var ikke valp når jeg begynte med det. Men selv om jeg ikke har akkurat fremgangsmåte så er det jo mulig å gjøre akkurat det samme her, begynn i det små, ignorer/forhindre på en nøytral måte tulleadferd og belønn med en gang hunden er rolig. 

Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Jeg synes det der har blitt litt hysteri egentlig, valper er valper, de får raptus og ælinger noen ganger, noen lettere enn andre og noen bikker nok litt over (her også, noen lettere enn andre). Det er ikke nødvendigvis det samme som at hunden ble overstimulert. Man kan jo ikke la være å lufte hunden heller, eller knapt være utendørs? Det høres jo ikke akkurat ut som den der luftingen du beskriver er i overkant, alternativet hadde jo vært å knapt gå ut? Valper trenger å gå ut, de trenger å bevege seg, de trenger å utforske. Noen ganger bikker de litt over, ha på et bånd eller noe da og ta den vekk fra armen (uten å bli sint) og hold den på avstand til den roer seg. Eller om det funker, gi den en avledning en leke, strø mat på bakken, tyggebein e.l., eller en timeout eller tvangsroing i hendene. Hva som er best kommer nok an litt både på valpen og situasjonen. Og ja det blir bedre, ikke bare med alder, men jo mer dere er ute/aktive jo mer utholdende vil jo valpen bli også og dermed tåle mer før den bikker over (forutsatt at det er mengde/miljø som er "problemet") 

Børsting gjør vi ikke så mye av, men kloklipp gjør vi jo jevnlig. Jeg har en som er ekstremt dårlig på håndtering og hun bruker munnen sin til alt, og protesteres må det, gjerne hele tiden. Jeg starter med å sette meg i sofaen med bena oppi, roper på hunden og legger den på rygg i fanget mitt. Allerede her var det jo protester og motsetting. Hun havner på rygg uansett og holdes der til hun slutter å sprelle/bite/kjempe imot med en gang hun ligger stille så sier jeg bra og gir henne en godbit. Så koser vi litt mens hun ligger der også får hun en til godbit osv, begynner hun å sprelle/bite så holdes hun fast igjen til hun er rolig også belønner jeg igjen. Så begynner jeg kanskje å bare prøve å holde i foten sånn som jeg bruker når jeg klipper klør (min er redd for bena så vi måtte trene litt bare på å akseptere det), prøver hun å komme seg opp og/eller trekke til seg foten så holder jeg bare til hun er rolig igjen også belønner jeg. Som regel så går det raskt at de forstår hva man vil og faktisk ligger rolig :) Neste steg er jo å gjøre akkurat det samme bare å legge på å klippe en negl i tillegg, så får hun godis for det. Så neste negl og ny godis gir godis etter hver negl en stund i starten før jeg går over til å ta et par i slengen, en hel fot i slengen og til slutt alle beina og en godbit til slutt. Det er ingen av mine som er spesielt glad i å klippe klør, spesielt ikke den yngste som er litt redd for bena og har hatt en del vondt, men begge to kommer hoppende opp i fanget og vrir seg over på rygg helt selv når jeg finner frem godbitkoppen og klotanga, og de aksepterer klipp uten problem. Den yngste kan krangle litt da fordi hun er redd om det har vært vondt nettopp, men det er jo ikke så rart, men selv hun kommer frivillig bort å legger seg i fanget på rygg når hun skjønner hva vi skal. 

På børsting har jeg vært litt "strengere", bare holdt i halsbånd med en hånd og hindret forsøk i å spise børste e.l. og sagt nei, men nå er det sjeldent vi trenger å børste, det er kort pels som er enkel å børste og hun var ikke valp når jeg begynte med det. Men selv om jeg ikke har akkurat fremgangsmåte så er det jo mulig å gjøre akkurat det samme her, begynn i det små, ignorer/forhindre på en nøytral måte tulleadferd og belønn med en gang hunden er rolig. 

Ja jeg synes jo også at det blir plutselig veldig liten tid ute, men kan kanskje være bedre når man da går ut flere ganger i mindre perioder. Går jo veldig greit fram til vi kommer opp i 10 minutter ute, det er da hun virker å bli overstimulert eller noe, men samtidig kan hun takle mer om vi kjører til et nytt sted og utforsker og sovner da i bilen på tur hjem, men kan ikke gjøre det riktig hver dag. Kanskje jeg heller skal endre litt på det vi gjør ute. Uansett er det vel bare å smøre seg med tålmodighet:DTakk for tips med klo-klipp og børste. Har hatt hund som var veldig redd for labbene sine før, og vil gjøre det jeg kan for at denne takler det bedre:) Har heller ikke noe stort behov for å børste, men vil gjerne at hun skal godta det likevel:)

Skrevet

Den hunden jeg nevnte var bare en biter. Hun likte å bruke munnen, rett og slett, det lå veldig naturlig for henne. Og biting ble verre når hun ble gira, men hun var ikke over- eller understimulert. Gira kunne komme av at det nærmet seg mattid, at eier plutselig reiste seg fra sofaen, at de hadde vært ute i hagen i 5 minutter, eller bare en tilfeldig raptus.

Mulig min boxererfaring gjør at jeg skiller mellom gira og over/understimulert, for har man en litt hyperaktiv type så er det ikke til å unngå at det koker over flere ganger om dagen i valpetiden. Og har man en valp av rette typen, så er de sånn uansett om man gjør alt rett. Da er det viktigste å ha is i magen og ikke stresse med tanken om at man gjør noe feil som eier, for da blir valpetiden mye tyngre enn den trenger å være.

Skrevet
15 timer siden, Eloise skrev:

Noen valper blir faktisk bare mer gira av klynking eller nei eller hva som helst. Jeg har aldri sett et mer tydelig eksempel enn hos denne valpen. Hvis den fikk noe som helst respons på biting, som at man rykket hånden unna, prøvde å skyve valpen unna, sa au!, nei! klynket, tok tak rundt snuten eller hva det enn skulle være, så bet den hardere og fortsatte enda lengre. Ignorering var det eneste som fungerte, men det tok likevel lang tid. Den dempet seg gradvis etter tannfellingen, men eier var meget bekymret en periode, og det skjønner jeg godt.

Min var sånn. Hvis jeg "peip" ble hun bare enda mer gira og beit dobbelt så hardt... Ingenting hjalp. Så jeg ignorerte, og hun hang i leggen min til hun kom i tannfellinga. Da sluttet hun helt av seg selv. Hun har ALDRI brukt tenner på mennesker etter det.

Skrevet

Overstimulert valp er sykt irriterende men ikke akkurat noe krise. :) Om hun min blir for irriterende, så kaster jeg en neve med godbiter utover plenen som hun kan søke opp. Da roer hun seg som regel ned med den øvelsen. Har også hatt et par ganger hvor jeg bare har tvangskosa med henne og holdt henne fast på fanget til hun har roa seg og sovna. Men da har jeg visst at hun egentlig er skikkelig på "overtid" da. Krever tålmodighet men funker til slutt :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...