Gå til innhold
Hundesonen.no

hvilende cert?


Recommended Posts

Guest atiram
Skrevet

Dersom man har en brukshund som ikke er brukspremiert, kan man da få "hvilende" cert?
altså at man får cert/ eller reserve-cert, og når (dersom) hunden blir brukspremiert blir certet aktivt?

 

eller må man ha brukspremiering på hunden når den stilles ut for at man i det hele tatt skal bli vurdert for cert?

Skrevet
Akkurat nå, atiram skrev:

Dersom man har en brukshund som ikke er brukspremiert, kan man da få "hvilende" cert?
altså at man får cert/ eller reserve-cert, og når (dersom) hunden blir brukspremiert blir certet aktivt?

 

eller må man ha brukspremiering på hunden når den stilles ut for at man i det hele tatt skal bli vurdert for cert?

Det kommer an på rasen.  Noen har championat sperre, da kan de motta CERT.  Noen har CERT sperre. 

Guest atiram
Skrevet
Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Det kommer an på rasen.  Noen har championat sperre, da kan de motta CERT.  Noen har CERT sperre. 

hvordan/ hvor kan man finne ut om rasen har cert sperre eller ikke?
jeg har dvergdachs.
Hun ville fått reserve-cert forrige utstilling vi var på dersom hun var brukspremiert, men det er hun ikke (vi trener på saken:)

Skrevet
2 timer siden, atiram skrev:

hvordan/ hvor kan man finne ut om rasen har cert sperre eller ikke?
jeg har dvergdachs.
Hun ville fått reserve-cert forrige utstilling vi var på dersom hun var brukspremiert, men det er hun ikke (vi trener på saken:)

Det står i NKKs utstillingsregelverk :)

Samtlige varianter av Dachs har brukskrav for å få tildelt CERT.

Skrevet

Du må ha minimum en 3 pr på jaktprøve (drev el. hi)  eller blodspor (det siste er jo det aktuelle for dverger og langhår) for å få cert på utstilling.

For å utløse et utstillingschampionat må du ha minimum 2x2 pr i en av grenene.

Skrevet
2 timer siden, atiram skrev:

hvordan/ hvor kan man finne ut om rasen har cert sperre eller ikke?
jeg har dvergdachs.
Hun ville fått reserve-cert forrige utstilling vi var på dersom hun var brukspremiert, men det er hun ikke (vi trener på saken:)

Ut i fra at du ikke fikk reserve certet på utstillingen så skjønner du vel sannsynligvis at hunden din må være brukspremiert for å motta cert? :) Ellers hadde du jo fått reserve certet.

Guest atiram
Skrevet
17 minutter siden, Tuvane skrev:

Ut i fra at du ikke fikk reserve certet på utstillingen så skjønner du vel sannsynligvis at hunden din må være brukspremiert for å motta cert? :) Ellers hadde du jo fått reserve certet.

Derfor spurte jeg om hvilende cert, om det var en ting som eksisterte (for brukshunder), eller om det ikke fungerer slik. Synes du det er så rart, at dersom hunden ikke får cert, fordi den ikke er brukspremiert- at noen (jeg) lurer på om certet kan ligge hvilende til hunden får den brukspremieringen som trengs for å innløse det?
Hvilende cert (eller championat?) eksisterer jo, gjør det ikke? og da er det vel hvilende fordi hunden ikke har kravene inne for å motta det på selve utstillings dagen?

 

Hvorfor er bare spor aktuelt for dverg/langhår Pringlen?
Så lenge hunden (og eieren) har hodet for det, så er vel hi like aktuelt for alle str. og hårlag?
Drev kan jeg nok skjønne standard kan ha lettere for, men både dverg og kanin burde vel klare seg der også?
Vi har vært på ei hi- trening, og det var ikke noe for meg. Jeg likte ikke situasjonen i det hele tatt. Da jeg har en hund som er overnervøs, har jeg virkelig passet på med hera (og valpen jeg hadde tidligere, som ble påkjørt) å møte nye situasjoner/dyr/hunder på en trygg/rolig måte- ...og når jeg da ser at hera driver og demper reven, ser jeg at hun gjør jo alt riktig i henhold til hva vi har trent på, men noe hi-hund blir hun ikke med mindre jeg presser på- og i den prosessen, hva ville vi ha mistet av andre egenskaper jeg ser på som viktige hos henne. Jeg ville ikke klart ta henne med tilbake dit dersom hun tok bunntenning heller.
Jeg er også redd for biler, så jeg ville nok ikke sluppet på drev heller. 
Men jeg tror jo innerst inne at dachsen blir så tøff som eieren trener den til. Gir du en hi-jeger 9 dachser (alle str. og hårlag) så lager h*n 9 hi-hunder av de:)

 

Skrevet
5 timer siden, atiram skrev:

Derfor spurte jeg om hvilende cert, om det var en ting som eksisterte (for brukshunder), eller om det ikke fungerer slik. Synes du det er så rart, at dersom hunden ikke får cert, fordi den ikke er brukspremiert- at noen (jeg) lurer på om certet kan ligge hvilende til hunden får den brukspremieringen som trengs for å innløse det?
Hvilende cert (eller championat?) eksisterer jo, gjør det ikke? og da er det vel hvilende fordi hunden ikke har kravene inne for å motta det på selve utstillings dagen?

 

Hvorfor er bare spor aktuelt for dverg/langhår Pringlen?
Så lenge hunden (og eieren) har hodet for det, så er vel hi like aktuelt for alle str. og hårlag?
Drev kan jeg nok skjønne standard kan ha lettere for, men både dverg og kanin burde vel klare seg der også?
Vi har vært på ei hi- trening, og det var ikke noe for meg. Jeg likte ikke situasjonen i det hele tatt. Da jeg har en hund som er overnervøs, har jeg virkelig passet på med hera (og valpen jeg hadde tidligere, som ble påkjørt) å møte nye situasjoner/dyr/hunder på en trygg/rolig måte- ...og når jeg da ser at hera driver og demper reven, ser jeg at hun gjør jo alt riktig i henhold til hva vi har trent på, men noe hi-hund blir hun ikke med mindre jeg presser på- og i den prosessen, hva ville vi ha mistet av andre egenskaper jeg ser på som viktige hos henne. Jeg ville ikke klart ta henne med tilbake dit dersom hun tok bunntenning heller.
Jeg er også redd for biler, så jeg ville nok ikke sluppet på drev heller. 
Men jeg tror jo innerst inne at dachsen blir så tøff som eieren trener den til. Gir du en hi-jeger 9 dachser (alle str. og hårlag) så lager h*n 9 hi-hunder av de:)

 

Nei, en dachs blir garantert ikke så tøff som eieren trener den til.. Det er medfødt.. Og de minste variantene har dessverre ikke avl med seg, og ikke alt funker til blodspor engang der.. 

  • Like 3
Skrevet
9 timer siden, atiram skrev:

Derfor spurte jeg om hvilende cert, om det var en ting som eksisterte (for brukshunder), eller om det ikke fungerer slik. Synes du det er så rart, at dersom hunden ikke får cert, fordi den ikke er brukspremiert- at noen (jeg) lurer på om certet kan ligge hvilende til hunden får den brukspremieringen som trengs for å innløse det?
Hvilende cert (eller championat?) eksisterer jo, gjør det ikke? og da er det vel hvilende fordi hunden ikke har kravene inne for å motta det på selve utstillings dagen?

 

Hvorfor er bare spor aktuelt for dverg/langhår Pringlen?
Så lenge hunden (og eieren) har hodet for det, så er vel hi like aktuelt for alle str. og hårlag?
Drev kan jeg nok skjønne standard kan ha lettere for, men både dverg og kanin burde vel klare seg der også?
Vi har vært på ei hi- trening, og det var ikke noe for meg. Jeg likte ikke situasjonen i det hele tatt. Da jeg har en hund som er overnervøs, har jeg virkelig passet på med hera (og valpen jeg hadde tidligere, som ble påkjørt) å møte nye situasjoner/dyr/hunder på en trygg/rolig måte- ...og når jeg da ser at hera driver og demper reven, ser jeg at hun gjør jo alt riktig i henhold til hva vi har trent på, men noe hi-hund blir hun ikke med mindre jeg presser på- og i den prosessen, hva ville vi ha mistet av andre egenskaper jeg ser på som viktige hos henne. Jeg ville ikke klart ta henne med tilbake dit dersom hun tok bunntenning heller.
Jeg er også redd for biler, så jeg ville nok ikke sluppet på drev heller. 
Men jeg tror jo innerst inne at dachsen blir så tøff som eieren trener den til. Gir du en hi-jeger 9 dachser (alle str. og hårlag) så lager h*n 9 hi-hunder av de:)

 

Nei da, det har opp gjennom åra vært en håndfull dverger og langhår med hiskjerpe og som har jaget. Noen få såpass at de har gått til premiering. På 80 tallet var det en langhår dverg som ble hichampion, og en som jaget til en 2pr. Men når egenskapene ikke blir ivaretatt, så forsvinner de. Det er IKKE noe som kan jobbes fram hos en hund som ikke har den medfødte pakka. Bare hos utstillingslinjene av kort og stri normal, er jaktegenskapene forsvinnende. Det sier seg selv at det er dårlig stellt hos de rasene som utelukkende avles for selskap/utstilling. Blodspor, derimot, kan alle hunder greie, bare de har en nese og fire bein. Dog er det en utfordring for en del dverger, at de har så svak psyke at de knapt tør å jobbe overhodet...

  • Like 4
Skrevet

Litt OT, men HVOR svak psyke må en hund ha for ikke å tøre gå et blodspor?
Er dette en hund som ikke tør gå x antall m/cm unna eier?
En hund som hele tiden søker bekreftelse av eier?
Jeg kjenner jo ikke så godt til spor annet annet enn at jeg vet det mest grunnleggende i hva det går ut på.

  • Like 1
Skrevet
11 timer siden, atiram skrev:

Derfor spurte jeg om hvilende cert, om det var en ting som eksisterte (for brukshunder), eller om det ikke fungerer slik. Synes du det er så rart, at dersom hunden ikke får cert, fordi den ikke er brukspremiert- at noen (jeg) lurer på om certet kan ligge hvilende til hunden får den brukspremieringen som trengs for å innløse det?
Hvilende cert (eller championat?) eksisterer jo, gjør det ikke? og da er det vel hvilende fordi hunden ikke har kravene inne for å motta det på selve utstillings dagen?

Hvis det hadde vært hvilende cert, så hadde du jo fått reserve certet på utstillinga. Ergo sier det seg selv.

Alt dette står enkelt forklart i utstillingsreglene, og det står også hvilke raser som har krav til brukspremiering for å motta cert.

Enten kan hunden motta cert, eller så kan den ikke motta cert. For raser med brukskrav til cert er det den beste hunden med CK som også innehar bruksmeritter og ikke er full-certet/champion, som får certet. Nest beste hund med bruksmeritter får reserve certet.

For raser uten brukskrav får den beste hunden med CK som ikke er full-certet/champion certet.

  • Like 1
Skrevet
17 minutter siden, Tuvane skrev:

Hvis det hadde vært hvilende cert, så hadde du jo fått reserve certet på utstillinga. Ergo sier det seg selv.

Alt dette står enkelt forklart i utstillingsreglene, og det står også hvilke raser som har krav til brukspremiering for å motta cert.

Enten kan hunden motta cert, eller så kan den ikke motta cert.

Du må ikke være så streng, Tuva! :huh: Dette kan forvirre den beste, spesielt etter de nye reglene, som ikke er så nye lenger. :P

  • Like 1
Skrevet

Cert og reserve-cert deles ut på den aktuelle utstillingen. Hunden kan ikke gjøre krav på det senere, selv om den oppnår de nødvendige brukskrav. Var det det du lurte på, når du spurte om hvilende?

Skrevet
1 time siden, Snøfrost skrev:

Litt OT, men HVOR svak psyke må en hund ha for ikke å tøre gå et blodspor?
Er dette en hund som ikke tør gå x antall m/cm unna eier?
En hund som hele tiden søker bekreftelse av eier?
Jeg kjenner jo ikke så godt til spor annet annet enn at jeg vet det mest grunnleggende i hva det går ut på.

Jeg har vært borti en hund som var så miljøberørt at den ikke klarte å konsentrere seg om sporet fordi løv raslet i vinden eller det gikk en mann forbi på andre sida av myra. Sporet i seg selv var jo ikke noe problem egentlig, men all energien gikk til å følge med på alt mulig annet.

Skrevet

Dette er veldig ot , så det er bare å slette , men det er et cert - spørsmål (som ikke handler om bruks) til kloke hoder :) :

Når certet går til hund som ikke blir premiert i BH/BT klasse og  det er flere hunder som ikke er fullcertet av de som IKKE er plassert , men har fått ck. Hvordan rangerer de da hundene utenfor premielista? Må de inn igjen da?

 

Skrevet
Akkurat nå, yurij skrev:

Dette er veldig ot , så det er bare å slette , men det er et cert - spørsmål (som ikke handler om bruks) til kloke hoder :) :

Når certet går til hund som ikke blir premiert i BH/BT klasse og  det er flere hunder som ikke er fullcertet av de som IKKE er plassert , men har fått ck. Hvordan rangerer de da hundene utenfor premielista? Må de inn igjen da?

 

Ja :) 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, yurij skrev:

Dette er veldig ot , så det er bare å slette , men det er et cert - spørsmål (som ikke handler om bruks) til kloke hoder :) :

Når certet går til hund som ikke blir premiert i BH/BT klasse og  det er flere hunder som ikke er fullcertet av de som IKKE er plassert , men har fått ck. Hvordan rangerer de da hundene utenfor premielista? Må de inn igjen da?

 

Det gjøres slik:

Hvis for eksempel BTK består av nummer 1 beste champion, nummer 2 andre beste champion, nummer 3 fullcertet vinner av åpen klasse og nummer 4 beste veteran som er champion - da vil ringsekretær rope inn vinner av junior, vinner av unghund, nummer to i åpen klasse og best plasserte veteran som fikk CK og ikke er champion. Hvis unghundvinneren er fullcertet, så kommer nummer to med CK inn i stedet. Også videre.

En tar ikke inn rubb og røte som har fått CK og ikke er full-certet, men henter inn de som er "next in line" ut fra de plasseringene som allerede er gjort i aldersklassene. I helga hadde vi spesial med 60 tisper, og da er det egentlig mer tydelig hvordan logikken i systemet er, enn for raser med så få påmeldte at resultatet blir å ta inn alle - selv om de ikke taes inn for å ta inn alle, men taes inn fordi det er logisk.

Så, om alle plasserte i BHK/BTK er championer og/eller fullcertede, så vil det bli delt ut cert og reserve-cert, disse blir ikke 5 og 6 BHK/BTK, men det er rangeringen fra aldersklassene som hjelper til å redusere antallet på de som må inn igjen. 

I teorien kan en hund som har fått CK uten å bli plassert i sin aldersklasse ende opp med certet, hvis alt foran har det de trenger. I en slik situasjon må en selvsagt ta inn alle som fikk CK i den klassen uten å bli plassert, siden de ikke er rangert innbyrdes enda.

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Snøfrost skrev:

Litt OT, men HVOR svak psyke må en hund ha for ikke å tøre gå et blodspor?
Er dette en hund som ikke tør gå x antall m/cm unna eier?
En hund som hele tiden søker bekreftelse av eier?
Jeg kjenner jo ikke så godt til spor annet annet enn at jeg vet det mest grunnleggende i hva det går ut på.

Det finnes hunder som ikke greier å jobbe overhodet, fordi verden er skummel..... Den verste jeg har dømt listet seg framover, en knapp meter foran fører. Men den gikk jo sporet, tross alt, så den var litt i grenseland. :icon_confused:

Guest atiram
Skrevet
3 timer siden, Line skrev:

Cert og reserve-cert deles ut på den aktuelle utstillingen. Hunden kan ikke gjøre krav på det senere, selv om den oppnår de nødvendige brukskrav. Var det det du lurte på, når du spurte om hvilende?

nei, ikke egentlig (ja, du svarte på det jeg lurte på- men jeg hadde ikke tenkt at man skulle kunne kreve det i ettertid:). Jeg bare lurte på om det var noe man kunne ha fått. Skal gå sporprøve med henne, og vurderer da om jeg skulle ha meldt på flere utstillinger før eller etter prøven. Så kom jeg til å tenke på at vi kunne ha fått reserve cert på forrige utstilling, og jeg lurte da om dette er noe man kunne ha fått liggende på hvil- om jeg hadde gått glipp av noe der, men det var det altså ikke. Om man altså da ikke kan få hvilende reserve, eller cert, vil det jo være best å få tatt en prøve før man melder på masse utstillinger.

 



Jeg vet ikke @Tuvane, synes du det er fryktelig idiotisk at jeg kommer her inn på forumet og spør om noe jeg lurer på som har med utstilling å gjøre? Måten du ordlegger deg på får det i alle fall til å virke slik. I så fall får jeg bare si beklager, jeg har hittil bare vært på 4 utstillinger med mine hunder, og har rett og slett ikke satt meg inn i stort mer enn hva de første tre plasseringene heter og hvilke farver de har. Jeg har ikke kommet lengre enn det.
Når jeg da akkurat har fått med meg at det finnes noe "hvilende" også, så lurte jeg på hvordan det fungerer.
Jeg visste ikke at man fikk tildelt hvilende på samme måte som vanlig cert/ eller reserve cert, eller hva nå alt annet man kan få hvilende.

 

 

@Krelise 
Jeg har en hund som var/ er ekstremt nervøs. Etter at vi begynte å gå blodspor med henne, opplevde jeg at hun fikk bedre selvtillit, og nervøsiteten avtok endel. Hun ville ikke brydd seg om løv og lyder og folk på avstand, men hun ville nok ikke likt at en fremmed kom nært nok til å ta på henne mens hun sporet (eller ellers for den saks skyld).
Kanskje hun ville ha tolerert at en dommer tok på henne, men da kun fordi hun ville vært så redd at hun ikke turte bevge seg- men det kunne like gjerne endt i at hun ville ha glefset etter h*n. Så slike ting har jeg aldri engang vurdert å ta henne med på.
de første to leveårene gikk hun aldri mer enn to-tre meter vekk fra oss på tur, etter at vi begynte å spore kan vi ikke ha henne løs lengre da hun er den som drar aller lengst ut nå, hun har også blitt gradvis, og da mener jeg ekstremt gradvis, begynt å ta kontakt med folk på besøk hos oss (som hun sikkert har sett 40 ganger før).
Når det gjelder hennes nervøsitet så tror jeg det kommer av at hun ble hentet før hun var moden nok (hun var 8 uker og noen dager, men det var ikke nok for henne) Hun er nå 7 år, og det er utrolig slitsomt med en hund som er nervøs, og det har i alle fall gitt en viktig lærdom når det kommer til det å bestemme seg for om å beholde valper i fremtiden eller ikke. Det er tungt med en slik hund, og det balanseres veldig på at jeg faktisk er glad i hunden, og hun fungerer sammen med oss -flokken-, mot at alt som hun skal være med på må planlegges slik at hun ikke skal få hysterisk anfall (og nå med tidligere valp- nå unghund, passe på ende bedre slik at de ikke er sammen når det er ting den nervøse reagerer på slik at adferden skal smitte over)
Jeg unner ingen andre å ha en slik hund, så jeg håper jo for rasens del at det ikke er så ille som Pringlen antyder.

 

men @Pringlen, hvor dårlig mener du egentlig at psyken til de forskjellige str/ hårlagsvariantene er (for å ta en digresjon)? Du virker jo ikke veldig positiv til det som ikke er standard stri, eller har jeg oppfattet det feil?
Er ikke dachsen "brukanes" om den kun går spor? Jeg synes jo dette varierer ekstremt mye ut i fra hvem man spør. Noen sier at man ikke må finne på å slippe dachsen i hi om man skal kunne ta i den uten å få spist opp hendene etterpå. Andre mener at drev skal man i alle fall aldri ha dachsen på, for da kan man aldri ha en hund som fungerer i bånd. Den tredje grupperingen igjen mener båndet er alfa og omega, for slipper du hunden løs vi du aldri kunne ha en hund som holder kjeft i ei sporline.
På toppen av det har du jo også hårlags/ str. diskusjonene som ser ut til å være like mange som det er oppdrettere;) 
Er så mange bastante meninger ute å går at ørene nesten faller av:)
Vi har i alle fall prøvd oss på hi, og det var ikke noe for oss. Hun var kanskje 5cm unna reven på det nærmeste men den var i burdet, men skvatt heldigvis unna når den glefset etter henne. Så ikke redd den, men heller ikke ute etter å kverke den slik de fleste av de andre hundene der var. Jeg syntes ikke så mye om settingen, så vi prøver oss ikke på det mer.

For min personlige del ville jeg ha syntes det ville vært gøy å trene hunden på å ta seg frem i en higang uten den der reven,.... men da blir vel litt av poenget borte...

Skrevet

Forskjellene på rasene bekrefter du jo selv ;) Jeg har rett og slett alt for mange erfaringer som også bekrefter "fordommene" til at jeg er veldig imponert av langhårsrasene... Og tildels de andre dvergene. Men for all del, det finnes hederlige unntak! En bra hund er en bra hund, uansett rase, og motsatt... Samme med en brukbar jakthund, de finnes bare nesten ikke utenom jaktlinjene av kort og stri...

For noen år siden hilste jeg på en supertrivelig oppmålt dverg. Den har senere jaget til 1pr.drev(!!! Eneste nålevende, Svensk sak) De finnes, men man skal vel lete med lys og lykter og litt til... :)  Men brukes den i avl?? Nei da, for den er feil linjer for både dverg og standard oppdretterene..

Red, svarte visst ikke helt på spørsmålet: nei, for meg er ikke en halvredd bikkje som i beste fall kan gå blodspor, et alternativ å ha i hus. Da ville jeg heller droppet å ha hund. Men hver sin lyst og behov :) 

Red, igjen.... Alternative prøveformer for dvergene og kaninene, er på tapetet, deriblandt "kaninhi" med et skinn i enden. (hvor nyttig det er kan diskuteres, men da gjør de NOE) Likeså jaktkrav til kort og stri  normal. Det er spennende ting som endelig skjer :) 

  • Like 1
Guest atiram
Skrevet
25 minutter siden, Pringlen skrev:

Forskjellene på rasene bekrefter du jo selv ;) Jeg har rett og slett alt for mange erfaringer som også bekrefter "fordommene" til at jeg er veldig imponert av langhårsrasene... Og tildels de andre dvergene. Men for all del, det finnes hederlige unntak! En bra hund er en bra hund, uansett rase, og motsatt... Samme med en brukbar jakthund, de finnes bare nesten ikke utenom jaktlinjene av kort og stri...

For noen år siden hilste jeg på en supertrivelig oppmålt dverg. Den har senere jaget til 1pr.drev(!!! Eneste nålevende, Svensk sak) De finnes, men man skal vel lete med lys og lykter og litt til... :)  Men brukes den i avl?? Nei da, for den er feil linjer for både dverg og standard oppdretterene..

Red, svarte visst ikke helt på spørsmålet: nei, for meg er ikke en halvredd bikkje som i beste fall kan gå blodspor, et alternativ å ha i hus. Da ville jeg heller droppet å ha hund. Men hver sin lyst og behov :) 

tja, men jeg tenker (og håper nå- ) at min nervøse sak er unntaket heller enn regelen. Dersom unntaket er å få tak i en bra hund, er det jo ikke annet enn sørgelig!
Jeg kjenner ingen stri eller korthåret, så jeg kan ikke uttale meg om dem, men langhårene jeg har truffet (med unntak av min egen) har bare vært trivelige imøtekommende hunder.

Min teori er nå som følger- det er flere som ser på langhårene som sofagriser, så derfor får de den for det formålet, og prøver ikke engang å bruke den.
Og de som vil ha jakthunder sverger som oftest til kort og stri, og vil ikke engang prøve med en lang, og i hvert fall ikke en dverg. dersom ingen med interesse for hi eller drev prøver langhår på det, finner man jo heller ikke de skjulte talentene:) På samme måte man ikke finner sykdommer man ikke tester for- om du skjønner hva jeg mener? De er der i det skjulte, selv om de ikke har blitt oppdaget. (nei jeg vet ikke hvem du er så jeg prøver på ingen måte å antyde at du har- eller burde teste for noen sykdommer dersom det kunne oppfattes slik:)
Jeg er enig med at det nok er flere av de på kort og stri, ikke bare fordi langhår blir brukt på utstilling, men også fordi jegerne har sine preferanser på hårlag- og jeg tror jo også at det er mange potensielle gode jaktdachser der ute som ville ha briljert om de bare ble brukt.

Det er vel ingen som har lyst på eller behov for en nervøs hund. det skal jeg aldri mer ha- og hadde jeg vist det jeg vet nå, ville hun blitt levert tilbake første gang hun kravla i redsel under senga fordi vi fikk besøk. men jeg vente for lenge for å vurdere, og ble glad i henne,...hva skal man si, shit happens?
,...men ja, det blir slik at man håper hunden ikke skal bli 20 år i alle fall,......

 

edit-
Jeg ville ha syntes et slikt hi ville vært bra.

Jeg forstår at man trenger en rev (kanskje) for å trene normalt på hi,..... men jeg liker ikke tanken på det dyret som skal sitte der i timesvis i et lite bur og bli plagd. og at den plagingen skal være nesten hele livet til nevnte rev.
et slikt "skinnhi" kunne jeg glatt ha møtt opp flere ganger på, for å trene på selve hismøying,... men ja-  jeg er nok for veik for det elvende alternativet.

Nuh får du i alle fall ha en videre fin 17. mai!
 

Skrevet

He he, nei, det er desverre ikke slik at bare en hund får sjansen sin i skogen, så blir det en jakthund. Langt der i fra... Egenskapene må være der, og de må ivaretas og foredles for å eksistere. Det er utallige eksempler på folk som tror at "dachs er dachs" og ender opp med katta i sekken :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vært på sporkurs der dachser var vært deltagende og en mer naturlig rase enn det jeg troppet opp med.. Til tross for iherdig jobbing og ønsker fra eier, var de minste dachsene der litt av et prosjekt fordi de døde jo bare av naturlige skogslyder.. 

Og det er ikke hunder som har bodd i by og aldri sett skog før.. 

Skrevet
6 timer siden, SFX skrev:

Det gjøres slik:

Hvis for eksempel BTK består av nummer 1 beste champion, nummer 2 andre beste champion, nummer 3 fullcertet vinner av åpen klasse og nummer 4 beste veteran som er champion - da vil ringsekretær rope inn vinner av junior, vinner av unghund, nummer to i åpen klasse og best plasserte veteran som fikk CK og ikke er champion. Hvis unghundvinneren er fullcertet, så kommer nummer to med CK inn i stedet. Også videre.

En tar ikke inn rubb og røte som har fått CK og ikke er full-certet, men henter inn de som er "next in line" ut fra de plasseringene som allerede er gjort i aldersklassene. I helga hadde vi spesial med 60 tisper, og da er det egentlig mer tydelig hvordan logikken i systemet er, enn for raser med så få påmeldte at resultatet blir å ta inn alle - selv om de ikke taes inn for å ta inn alle, men taes inn fordi det er logisk.

Så, om alle plasserte i BHK/BTK er championer og/eller fullcertede, så vil det bli delt ut cert og reserve-cert, disse blir ikke 5 og 6 BHK/BTK, men det er rangeringen fra aldersklassene som hjelper til å redusere antallet på de som må inn igjen. 

I teorien kan en hund som har fått CK uten å bli plassert i sin aldersklasse ende opp med certet, hvis alt foran har det de trenger. I en slik situasjon må en selvsagt ta inn alle som fikk CK i den klassen uten å bli plassert, siden de ikke er rangert innbyrdes enda.

joda , men "rubb og stubb" må jo uansett inn i BH/BT i første omgang   så lenge de fikk ck , så det ville nesten blitt mindre jobb å bare ta inn resten en gang :D 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...