Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er dine beste tips for konkurransenerver? :) 

Vi har vell alle vært borti følelsen ved konkurransenerver eller prestasjonsangst i en eller annen form, høyspent som man sitter før morgendagen skulle jeg gjerne likt å hørt hvordan dere har valgt å takle det. Spesielle ritualer, fokuspunkt, hoppe i det med begge beina, trekke seg, hva har du gjort, foretrekker og hvilke løsninger har du endt opp med? Fungerer, fungerer ikke? Fordeler og ulemper? :frantics:

Skrevet

Hoppe i det med begge beina :P Har jeg for god tid til å surre før start, tenker jeg for mye og stresser meg opp- og smitter hunden :P

Så jeg liker å "hive", meg og hunden rett i ringen og action :P Da har ikke hunden helt fått for seg at jeg er nervøs :lol:

 

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

Jeg har opparbeidet meg rutiner som jeg alltid tar i bruk på konkurranseplassen. Det har fungert veldig godt for meg, og i agility f.eks så har jeg ikke nerver lengre, men gode rutiner :) Dagen før forbereder jeg meg til å pakke alt jeg trenger inn i bilen osv (et stressmoment mindre på selve dagen), og om jeg er nervøs på kvelden så forsøker jeg å kose meg og legge tankene om konkurranse langt vekk. Om jeg er nervøs på selve konkurransedagen så tar jeg gjerne med hundene ut og løper og rister litt løs, snakker litt med en treningskompis om at det bare er trening osv.

Rutinene mine for selve konkurransedagen handler mye om om hvordan jeg bruker tiden tiden min, både med og uten hundene. Jeg lufter de flere ganger og gjøre mye annet i tiden frem til min tur. Når det nærmer seg min tur gir jeg meg selv akkurat nok tid til oppvarming av hund, slik at kun det står i hodet, og når hunden er klar så er det plutselig vår tur. Er det noe jeg misliker så er det når jeg står klar til å starte så hender det noe på banen slik at vi må vente før vi får gå på. Dette avhenger dog litt av hvilken hund jeg går med. Belgeren er en stødig klippe sånn sett da hun alltid er klar for å jobbe. Med henne kan jeg ha litt drakamp og dermed ikke tenke mer på løpet med, mens med setteren må jeg helst gå akkurat når vi er klar.

Skrevet

Jeg skryter av meg selv og hunden min før konkurranse :P "Fy flate Monti, vi har det så kjekt på trening, du jobber så fint og den fri ved foten var nydelig i går! Sånn skal vi gjøre det i dag også. Ha den samme godfølelsen, ha det like kjekt også skal vi le litt av oss selv når vi tabber oss ut. Vi kunne le av oss selv i går når vi misforstod hverandre fullstendig, det kan vi jammen gjøre i dag også! For en hund du er, dette blir kjekt!". Og ja, helt seriøst. Jeg sier det høyt, kanskje flere ganger. Trekker frem til overflaten hva som er bra, hva vi er gode på og at vi har det så gøy på trening og at den følelsen skal vi finne igjen i ringen også. 

Ellers, litt sent nå, men vi prøver å trene mye konkurranserettet. Altså at andre kommanderer feks. Hvis i alle fall det er en rutine og vane så er ikke konkurranse like skummelt synes jeg. :) 

  • Like 1
Skrevet

En annen ting. På agility finnes jeg ikke nervøs lengre, bare spent og gleder meg til å ha det kult med hunden. Det er vell flere faktorer til det: jeg er så "dreven" på agilitystevner at jeg vet hva som skal skje, ikke usikker på hva som er neste, vis, om, at. :P Jeg vet hunden min synes dette er kult og hun vet hva hun skal! 

Så med så lite usikkerhet rundt stevne, hunden og ferdighetene våre presses nervene bort! :D

..andre hundesporter er en annen sak. Det har vi ikke helt knukket koden. Men jeg tror nervene blir mindre, om du har trent mye og øvelsene er lett som en plett på trening. ;)

 

Skrevet

Jeg kommer nok aldri helt over nervene mine, de er ikke helt ille heldigvis da, bare viss ting begynner å gå galt (om jeg gjør noe feil eller noe) da kan de ta av skikkelig og jeg bruker lang tid på å hente meg inn igjen. Men så lenge jeg ikke begynner å knote så greier jeg å bare fokusere veldig på det jeg skal, en ting i gangen og det hjelper meg å samle meg ganske godt å ikke la hjernen ta av. På med tunellsyn og steng av alt annet enn det som må være i bobla.

Ellers forsøker jeg jo alltid å få luftet hunden litt før det er vår tur, går da litt bort fra stevneplassen og får litt pusterom i et roligere miljø også tar vi en oppvarming hvor vi gjerne fokuserer på de øvelsene/tingene vi sliter med/synes er vanskelig etc og kjører opp motivasjon og mestring på dem, kort og gøy bare for å ta en påminnelse ganske kjapt før vi skal inn i ringen, tror det også hjelper meg litt til å bli roligere fordi jeg da kanskje blir litt tryggere på de tingene jeg evt var litt usikker på om vi kommer til å få til. :) 

Men stort sett så er nok min metode å bare hoppe i det og prøve å fokusere på bare det jeg skal når jeg står der og slippe inn minst mulig annet. 

Skrevet

Jeg gjentar oppgave og mål for meg selv helt til jeg tror på det selv :P

Oppgava er fast, den er alltid glad hund. 

Målet er aldri 1. premiering eller noe slikt, det er alltid ting som f.eks. å gjennomføre hele bana med en grei fri ved fot, eller få til en bra slalom. Det er mye lettere for meg enn om jeg begynner å tenke på plasseringer, titler, merker og sånt. Da har jeg noe helt konkret å tenke på, som likevel tar fokuset vekk fra prestasjonsangsten :)

Når jeg briefer, går jeg alltid som om han er med. Noen ganger hører jeg folk le siden jeg skryter av han som ikke er der, men jeg bare går i min egen boble og prøver å gå bana flest mulig ganger, akkurat som jeg har tenkt å gå den med ham. Jeg prøver også å tenke ut hva jeg skal gjøre om noe skjer, sånn "om vi ikke får til dette, så gjør jeg slik. Hvis det skjer, så gjør jeg sånn". Prøve å få kontroll, rett og slett :)

Og så minner jeg meg selv på at jeg gjør det her for gøy ;)

Skrevet
2 timer siden, Thea skrev:

Jeg gjentar oppgave og mål for meg selv helt til jeg tror på det selv :P

Oppgava er fast, den er alltid glad hund. 

Målet er aldri 1. premiering eller noe slikt, det er alltid ting som f.eks. å gjennomføre hele bana med en grei fri ved fot, eller få til en bra slalom. Det er mye lettere for meg enn om jeg begynner å tenke på plasseringer, titler, merker og sånt. Da har jeg noe helt konkret å tenke på, som likevel tar fokuset vekk fra prestasjonsangsten :)

Når jeg briefer, går jeg alltid som om han er med. Noen ganger hører jeg folk le siden jeg skryter av han som ikke er der, men jeg bare går i min egen boble og prøver å gå bana flest mulig ganger, akkurat som jeg har tenkt å gå den med ham. Jeg prøver også å tenke ut hva jeg skal gjøre om noe skjer, sånn "om vi ikke får til dette, så gjør jeg slik. Hvis det skjer, så gjør jeg sånn". Prøve å få kontroll, rett og slett :)

Og så minner jeg meg selv på at jeg gjør det her for gøy ;)

Om det er rally eller agility er nok det helt normalt :lol:

 

Skrevet
1 time siden, Kristiin skrev:

Om det er rally eller agility er nok det helt normalt :lol:

 

Hehe, det er rally :) Har fått noen rare blikk, men det er bra det ikke bare er meg! Samtalene med lufthunden min arter seg omtrent sånn: "På plass! Åååh, så flink du er, jaaa du er fin altså, gå fot, flinke gutten, nå går vi bortover hit vettu, høyre, flink gutt, spiral, åhåhå så FLINK gutt du eeeeeer, du er jammen meg FLINK!" :D (jeg har en hund som trenger ekstra skryt i spiralen ;)

Skrevet

Ja konkurranse nerver har jeg virkelig slitt med. Jeg har slitt med å sove kvelden før stevne, mat kan jeg bare glemme og vært lettennelig. Konkurranse dagen har jeg spesielt ved en øvelse(hinder) glemt riktig kommando ord og fått helt hjern teppe. Jeg har også midt under en konkurranse bare trukket meg og gått fra banen. 

Løsningen for meg var å legge opp enkelte treninger mest mulig likt konkurranse. Fikk gode Treningsvenner til å stille opp og trene på det å komme inn i ringen og holde fokus. Det har virket veldig. 

Det vi gjorde for å komme oss over hinderet som jeg viste at hun kunne på trening men som vi misset gang på gang p.g.a meg var at jeg fikk en god erfaren trenings venninne til å gå med hunden min på en konkurranse. Da gikk det så det suste 3 plass og opprykk til klasse 2. Hun trente med hunden min et par ganger før konkurransen. Gangen etter gikk jeg selv med henne i klasse 1 og hun fikk opprykket med meg også og tittel i den klassen nå. 

Så debuterte vi i klasse 2 først i klubb mesterskap og jeg var så preget av konkurranse nerver igjen. Det smittet over på hunden min og jeg trakk meg under øvelsen Fvf. Fikk en god del pepper av andre som stod irundt og såg på på hvorfor jeg trakk meg. Deretter debuterte vi offisielt i klasse 2 og hinderet fikk jeg samme problem med igjen fikk hjern teppe og glemte hvilken kommando ord jeg brukte. Det gikk som det gikk fikk se hele debuten min i klasse 2 på video etterpå og var så irritert over feilene mine. Videoen lærte jeg mye av og var ganske bestemt på at neste konkurranse ikke skulle bli ødelagt p.g.a nerver. Jeg holdt meg rolig og trente mye kontakt før vi gikk inn og jeg klappet og fortalte at hunden min var flink. Jeg merket at det var gøy å gå inn i ringen da og hadde en veldig bra følelse og fikk mye ros for god kontakt og vi har etter det fått 9 i helhet på de 2 siste konkurransene vi har vært på. Nå har vi jammen klart opprykket til klasse 3 også?

For 1 år siden da jeg ødela med konkurranse nerver hadde jeg aldri drømt om å få det til. 

Skrevet

Jeg har ødelagt for meg selv endel ganger da vi først startet, pga nerver. Jeg er av dem som blir litt sånn gele, og forsvinner litt.
Så jeg måtte først bli litt sint på meg selv/nervene, og da klarte jeg å holde hunden under kontroll.

I år (har startet bare to ganger i år), har jeg hatt fokus på arbeidsoppgavene min, feks hvordan varme opp, hvordan gå inn på banen, hvordan gå på lineføring/ fri v/fot, hvordan klare å holde på oppmerksomheten til hunden mellom øvelser.
Dette har hjulpet meg, til å være rolig og bestemt på de to prøvene jeg har deltatt på. Jeg har mer fokus på min jobb, enn på alt mulig annet. Jeg ser ikke på karakterer, publikum, forstyrrelser, jeg jobber med mine oppgaver og min hund.

Skrevet

På stevne plassen (agility) er rutinen min å ikke være avhengig av en rutine. Passe på å ikke "må" følge et spesielt mønster/opplegg. Om jeg har mulighet til å pakke bilen kvelden før er det supert, dersom jeg ikke rekker det så lager jeg en liten huskelapp med hva som skal gjøres/taes med om morgenen. Hilsen frk distré.... :P

Mellom ankomst og briefing skal jeg lufte hund, gjøre klar belønning, lokalisere toalett, finne drikke til hunder og meg selv, også varme opp. Rekkefølgen er ikke fastsatt før jeg er der, også vil jeg helst ha såpass grei tid at jeg rekker å skravle litt med folk også. Da koser jeg meg ordentlig :ahappy:

Den korte lp karrieren er noe helt annet, der er nervøsiteten mye mye verre. Oppvarming og forberedelser ble tilpasset hver hund. 

Skrevet

Jeg har tidligere vært så nervøs at jeg nesten har begynt å gråte i det dommeren har sagt hei eller spurt om vi var klare (rally og LP). Så det måtte jeg gjøre noe med.

Det som funker for meg, har egentlig bare vært og gå masse stevner. Jeg kommer tidlig, slik at jeg får satt meg ved ringen. Går en runde med hunden rundt på stevneområdet slik at vi blir vant til miljøet begge to, leker og tar et par øvelser her og der og spiser litt sjokolade.

Jeg har også blitt flink til å tenke gjennom; "hva er det værste som faktisk kan skje under konkurransen?" Det er gøy og vinne, men vi er der faktisk for og ha det gøy, sånn som vi har det på trening og da hjelper det ikke at jeg går rundt og stresser.

Dette har funket bra for meg, selv om jeg ikke gjør noe veldig spesielt. Men det har hjulpet masse på prestasjonen vår i ringen også, det at jeg ikke er nervøs lenger. Det hender jeg kjenner det litt i magen rett før det er vår tur, ellers er det bare fokus fra jeg går inn i ringen. Fokus på at vi skal ha det gøy og vise hva vi kan :)

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...