Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkuransenerver: Tips!


maysofie
 Share

Recommended Posts

Hva er dine beste tips for konkurransenerver? :) 

Vi har vell alle vært borti følelsen ved konkurransenerver eller prestasjonsangst i en eller annen form, høyspent som man sitter før morgendagen skulle jeg gjerne likt å hørt hvordan dere har valgt å takle det. Spesielle ritualer, fokuspunkt, hoppe i det med begge beina, trekke seg, hva har du gjort, foretrekker og hvilke løsninger har du endt opp med? Fungerer, fungerer ikke? Fordeler og ulemper? :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoppe i det med begge beina :P Har jeg for god tid til å surre før start, tenker jeg for mye og stresser meg opp- og smitter hunden :P

Så jeg liker å "hive", meg og hunden rett i ringen og action :P Da har ikke hunden helt fått for seg at jeg er nervøs :lol:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg har opparbeidet meg rutiner som jeg alltid tar i bruk på konkurranseplassen. Det har fungert veldig godt for meg, og i agility f.eks så har jeg ikke nerver lengre, men gode rutiner :) Dagen før forbereder jeg meg til å pakke alt jeg trenger inn i bilen osv (et stressmoment mindre på selve dagen), og om jeg er nervøs på kvelden så forsøker jeg å kose meg og legge tankene om konkurranse langt vekk. Om jeg er nervøs på selve konkurransedagen så tar jeg gjerne med hundene ut og løper og rister litt løs, snakker litt med en treningskompis om at det bare er trening osv.

Rutinene mine for selve konkurransedagen handler mye om om hvordan jeg bruker tiden tiden min, både med og uten hundene. Jeg lufter de flere ganger og gjøre mye annet i tiden frem til min tur. Når det nærmer seg min tur gir jeg meg selv akkurat nok tid til oppvarming av hund, slik at kun det står i hodet, og når hunden er klar så er det plutselig vår tur. Er det noe jeg misliker så er det når jeg står klar til å starte så hender det noe på banen slik at vi må vente før vi får gå på. Dette avhenger dog litt av hvilken hund jeg går med. Belgeren er en stødig klippe sånn sett da hun alltid er klar for å jobbe. Med henne kan jeg ha litt drakamp og dermed ikke tenke mer på løpet med, mens med setteren må jeg helst gå akkurat når vi er klar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skryter av meg selv og hunden min før konkurranse :P "Fy flate Monti, vi har det så kjekt på trening, du jobber så fint og den fri ved foten var nydelig i går! Sånn skal vi gjøre det i dag også. Ha den samme godfølelsen, ha det like kjekt også skal vi le litt av oss selv når vi tabber oss ut. Vi kunne le av oss selv i går når vi misforstod hverandre fullstendig, det kan vi jammen gjøre i dag også! For en hund du er, dette blir kjekt!". Og ja, helt seriøst. Jeg sier det høyt, kanskje flere ganger. Trekker frem til overflaten hva som er bra, hva vi er gode på og at vi har det så gøy på trening og at den følelsen skal vi finne igjen i ringen også. 

Ellers, litt sent nå, men vi prøver å trene mye konkurranserettet. Altså at andre kommanderer feks. Hvis i alle fall det er en rutine og vane så er ikke konkurranse like skummelt synes jeg. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting. På agility finnes jeg ikke nervøs lengre, bare spent og gleder meg til å ha det kult med hunden. Det er vell flere faktorer til det: jeg er så "dreven" på agilitystevner at jeg vet hva som skal skje, ikke usikker på hva som er neste, vis, om, at. :P Jeg vet hunden min synes dette er kult og hun vet hva hun skal! 

Så med så lite usikkerhet rundt stevne, hunden og ferdighetene våre presses nervene bort! :D

..andre hundesporter er en annen sak. Det har vi ikke helt knukket koden. Men jeg tror nervene blir mindre, om du har trent mye og øvelsene er lett som en plett på trening. ;)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok aldri helt over nervene mine, de er ikke helt ille heldigvis da, bare viss ting begynner å gå galt (om jeg gjør noe feil eller noe) da kan de ta av skikkelig og jeg bruker lang tid på å hente meg inn igjen. Men så lenge jeg ikke begynner å knote så greier jeg å bare fokusere veldig på det jeg skal, en ting i gangen og det hjelper meg å samle meg ganske godt å ikke la hjernen ta av. På med tunellsyn og steng av alt annet enn det som må være i bobla.

Ellers forsøker jeg jo alltid å få luftet hunden litt før det er vår tur, går da litt bort fra stevneplassen og får litt pusterom i et roligere miljø også tar vi en oppvarming hvor vi gjerne fokuserer på de øvelsene/tingene vi sliter med/synes er vanskelig etc og kjører opp motivasjon og mestring på dem, kort og gøy bare for å ta en påminnelse ganske kjapt før vi skal inn i ringen, tror det også hjelper meg litt til å bli roligere fordi jeg da kanskje blir litt tryggere på de tingene jeg evt var litt usikker på om vi kommer til å få til. :) 

Men stort sett så er nok min metode å bare hoppe i det og prøve å fokusere på bare det jeg skal når jeg står der og slippe inn minst mulig annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjentar oppgave og mål for meg selv helt til jeg tror på det selv :P

Oppgava er fast, den er alltid glad hund. 

Målet er aldri 1. premiering eller noe slikt, det er alltid ting som f.eks. å gjennomføre hele bana med en grei fri ved fot, eller få til en bra slalom. Det er mye lettere for meg enn om jeg begynner å tenke på plasseringer, titler, merker og sånt. Da har jeg noe helt konkret å tenke på, som likevel tar fokuset vekk fra prestasjonsangsten :)

Når jeg briefer, går jeg alltid som om han er med. Noen ganger hører jeg folk le siden jeg skryter av han som ikke er der, men jeg bare går i min egen boble og prøver å gå bana flest mulig ganger, akkurat som jeg har tenkt å gå den med ham. Jeg prøver også å tenke ut hva jeg skal gjøre om noe skjer, sånn "om vi ikke får til dette, så gjør jeg slik. Hvis det skjer, så gjør jeg sånn". Prøve å få kontroll, rett og slett :)

Og så minner jeg meg selv på at jeg gjør det her for gøy ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Thea skrev:

Jeg gjentar oppgave og mål for meg selv helt til jeg tror på det selv :P

Oppgava er fast, den er alltid glad hund. 

Målet er aldri 1. premiering eller noe slikt, det er alltid ting som f.eks. å gjennomføre hele bana med en grei fri ved fot, eller få til en bra slalom. Det er mye lettere for meg enn om jeg begynner å tenke på plasseringer, titler, merker og sånt. Da har jeg noe helt konkret å tenke på, som likevel tar fokuset vekk fra prestasjonsangsten :)

Når jeg briefer, går jeg alltid som om han er med. Noen ganger hører jeg folk le siden jeg skryter av han som ikke er der, men jeg bare går i min egen boble og prøver å gå bana flest mulig ganger, akkurat som jeg har tenkt å gå den med ham. Jeg prøver også å tenke ut hva jeg skal gjøre om noe skjer, sånn "om vi ikke får til dette, så gjør jeg slik. Hvis det skjer, så gjør jeg sånn". Prøve å få kontroll, rett og slett :)

Og så minner jeg meg selv på at jeg gjør det her for gøy ;)

Om det er rally eller agility er nok det helt normalt :lol:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kristiin skrev:

Om det er rally eller agility er nok det helt normalt :lol:

 

Hehe, det er rally :) Har fått noen rare blikk, men det er bra det ikke bare er meg! Samtalene med lufthunden min arter seg omtrent sånn: "På plass! Åååh, så flink du er, jaaa du er fin altså, gå fot, flinke gutten, nå går vi bortover hit vettu, høyre, flink gutt, spiral, åhåhå så FLINK gutt du eeeeeer, du er jammen meg FLINK!" :D (jeg har en hund som trenger ekstra skryt i spiralen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja konkurranse nerver har jeg virkelig slitt med. Jeg har slitt med å sove kvelden før stevne, mat kan jeg bare glemme og vært lettennelig. Konkurranse dagen har jeg spesielt ved en øvelse(hinder) glemt riktig kommando ord og fått helt hjern teppe. Jeg har også midt under en konkurranse bare trukket meg og gått fra banen. 

Løsningen for meg var å legge opp enkelte treninger mest mulig likt konkurranse. Fikk gode Treningsvenner til å stille opp og trene på det å komme inn i ringen og holde fokus. Det har virket veldig. 

Det vi gjorde for å komme oss over hinderet som jeg viste at hun kunne på trening men som vi misset gang på gang p.g.a meg var at jeg fikk en god erfaren trenings venninne til å gå med hunden min på en konkurranse. Da gikk det så det suste 3 plass og opprykk til klasse 2. Hun trente med hunden min et par ganger før konkurransen. Gangen etter gikk jeg selv med henne i klasse 1 og hun fikk opprykket med meg også og tittel i den klassen nå. 

Så debuterte vi i klasse 2 først i klubb mesterskap og jeg var så preget av konkurranse nerver igjen. Det smittet over på hunden min og jeg trakk meg under øvelsen Fvf. Fikk en god del pepper av andre som stod irundt og såg på på hvorfor jeg trakk meg. Deretter debuterte vi offisielt i klasse 2 og hinderet fikk jeg samme problem med igjen fikk hjern teppe og glemte hvilken kommando ord jeg brukte. Det gikk som det gikk fikk se hele debuten min i klasse 2 på video etterpå og var så irritert over feilene mine. Videoen lærte jeg mye av og var ganske bestemt på at neste konkurranse ikke skulle bli ødelagt p.g.a nerver. Jeg holdt meg rolig og trente mye kontakt før vi gikk inn og jeg klappet og fortalte at hunden min var flink. Jeg merket at det var gøy å gå inn i ringen da og hadde en veldig bra følelse og fikk mye ros for god kontakt og vi har etter det fått 9 i helhet på de 2 siste konkurransene vi har vært på. Nå har vi jammen klart opprykket til klasse 3 også?

For 1 år siden da jeg ødela med konkurranse nerver hadde jeg aldri drømt om å få det til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ødelagt for meg selv endel ganger da vi først startet, pga nerver. Jeg er av dem som blir litt sånn gele, og forsvinner litt.
Så jeg måtte først bli litt sint på meg selv/nervene, og da klarte jeg å holde hunden under kontroll.

I år (har startet bare to ganger i år), har jeg hatt fokus på arbeidsoppgavene min, feks hvordan varme opp, hvordan gå inn på banen, hvordan gå på lineføring/ fri v/fot, hvordan klare å holde på oppmerksomheten til hunden mellom øvelser.
Dette har hjulpet meg, til å være rolig og bestemt på de to prøvene jeg har deltatt på. Jeg har mer fokus på min jobb, enn på alt mulig annet. Jeg ser ikke på karakterer, publikum, forstyrrelser, jeg jobber med mine oppgaver og min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På stevne plassen (agility) er rutinen min å ikke være avhengig av en rutine. Passe på å ikke "må" følge et spesielt mønster/opplegg. Om jeg har mulighet til å pakke bilen kvelden før er det supert, dersom jeg ikke rekker det så lager jeg en liten huskelapp med hva som skal gjøres/taes med om morgenen. Hilsen frk distré.... :P

Mellom ankomst og briefing skal jeg lufte hund, gjøre klar belønning, lokalisere toalett, finne drikke til hunder og meg selv, også varme opp. Rekkefølgen er ikke fastsatt før jeg er der, også vil jeg helst ha såpass grei tid at jeg rekker å skravle litt med folk også. Da koser jeg meg ordentlig :ahappy:

Den korte lp karrieren er noe helt annet, der er nervøsiteten mye mye verre. Oppvarming og forberedelser ble tilpasset hver hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tidligere vært så nervøs at jeg nesten har begynt å gråte i det dommeren har sagt hei eller spurt om vi var klare (rally og LP). Så det måtte jeg gjøre noe med.

Det som funker for meg, har egentlig bare vært og gå masse stevner. Jeg kommer tidlig, slik at jeg får satt meg ved ringen. Går en runde med hunden rundt på stevneområdet slik at vi blir vant til miljøet begge to, leker og tar et par øvelser her og der og spiser litt sjokolade.

Jeg har også blitt flink til å tenke gjennom; "hva er det værste som faktisk kan skje under konkurransen?" Det er gøy og vinne, men vi er der faktisk for og ha det gøy, sånn som vi har det på trening og da hjelper det ikke at jeg går rundt og stresser.

Dette har funket bra for meg, selv om jeg ikke gjør noe veldig spesielt. Men det har hjulpet masse på prestasjonen vår i ringen også, det at jeg ikke er nervøs lenger. Det hender jeg kjenner det litt i magen rett før det er vår tur, ellers er det bare fokus fra jeg går inn i ringen. Fokus på at vi skal ha det gøy og vise hva vi kan :)

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...