Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I juli i fjor ble Storm svensk viltsporchampion og jeg skrev så kjekt at "neste år sikter vi oss inn på det nordiske viltsporchampionatet".  Liksom at det er så himla lett :drool:

Vel; for et par måneder siden startet treningen på finske spor (de har strenge regler og tøffe dommere) og nå i helgen var vi på Åland for å prøve oss.  Jeg hadde meldt oss på to prøver; så man hadde litt å gå på i tilfelle det ble skjæring...

Torsdagens prøve gikk bra etter mitt hode (jeg sammenlignet med hvordan jeg ville bedømt etter norske forhold) og jeg håpte på en førstepremie.  Stor var skuffelsen da det bare holdt til tredjepremie.  Grunnen var at han gikk 3 minutter over makstiden som er 45 minutter.  Wow - tøffe tak!

Fredagens prøve ble en utfordring uten like - det var nesten fysisk umulig å ta seg fram i sporet.  Enten var det tørre bergknatter med knusktørr mose hvor vitringen var liten eller så var det trær som lå hulter til bulter som skulle forseres. Stakkaren sleit som en makk og gikk helt tom halvveis.  Ingen vann i nærheten og jeg trodde Storm skulle svime av.  Jeg har ingen mulighet til å hverken oppmuntre ham eller vanne ham; alt slikt er strengt forbudt.  Men han fant til slutt et lite gjørmehull som han fikk kjølt seg ned og fant dermed ny energi slik at vi kunne fortsette til mål.  

Enden på visa var at dommeren diskvalifiserte hele sporet og strøk resultatet vårt og det ble bestemt at vi skulle få et nytt spor.  Problemet var at de ikke hadde reservespor, og det var ingen som hadde anledning til å legge et nytt for oss til neste dag.

Et finsk spor er 12-1400 meter langt og man må være to om det.  Man går to runder for å legge det - først for å stake ut kursen med kompass og grader og merking.  Neste runde for å legge blodet og fjerne mesteparten av merkebåndene.  Et spor tar i snitt 3 timer å legge...

Men oppdretteren til Storm fikk med seg en person til å legge spor på hennes hjemsted og den andre dommeren sa seg villig til å komme dit og dømme oss etter at lørdagens prøve var over.  Utrolig snilt gjort!

Som sagt så gjort.  Været var helt "forferdelig" med 23 graders varme - å spore under steikende sol på knusktørr grunn er krevende.  For Storm sin del ble det tredje dagen på rad at han måtte prestere under disse forholdene og han var sliten.

Men han ble dynka i vann og jeg tvang i ham væskeerstatning og da kvikna han til.  Sporet ble startet og du all verden som han gikk!!!  Det gikk fort i svingene og glad var jeg for det for jeg var redd for å miste poeng på tidsbruken.  Kanskje litt vel fort men samma det :)

Han gjennomførte med stil må jeg si og ble belønnet med 1 premie og 43 av 50 oppnåelige poeng.  Full skår på sporvillighet og sporsikkerhet bla :)  Dermed var det finske og det nordiske viltsporchampionatet i boks!!!!!

Pappa Amigo var første stabijhoun i verden som oppnådde NORD VCH - nå er sønnen Storm den andre :wub:

N UCH N SE FIN NORD VCH AD Storm.JPG

Hans fulle navn er nå N UCH NORD VCH AD Storm :wub:

  • Like 18
Skrevet

Fikk nettopp vite at Storm ble nr 4 på lørdagens prøve :)

Av 30 deltakere disse tre dagene ble det totalt delt ut 11 førstepremier i segrarklass og 1 førstepremie i åpen klasse.

  • Like 3
  • 3 weeks later...
Skrevet

Gratulerer så mye, jeg får helt gåsehud her - herlig at de fikk laget det tredje sporet til deg! Alle gode ting er tre, eller noe sånt?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...