Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk Lapphund på villreinsjakt


Henrik
 Share

Recommended Posts

Jeg har bestemt meg for at jeg skal skaffe meg en Finsk Lapphund i løpet av det kommende året, men ikke pga. dens instinktive egenskaper den har som å gjete rein. Jeg vil gå til anskaffelse av den fordi rasen takler kalde miljøer godt (jeg går en del i høyfjellet på vinterstid med ski og pulk), men også på sommerhalvåret i fjellet. I tillegg vektlegger jeg at det er en tillitsfull og er forholdsvis sunn rase.

Hvert år drar jeg på villreinsjakt, og ettersom den har nedarvet instinkter til å gjete reinsdyr lurer jeg på om det kan være fint å kombinere villreinsjakt i høyfjellet sammen med en Finsk Lapphund.

Er det noen som har noen gode innspill å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Jeg har jaktet en del villrein, og det jeg lurer på er hvordan du har tenkt å bruke hunden på jakt? Det er hovedsakelig ikke en jaktform der man bruker hund.. 

Nå har det seg sånn at i Rondane sør så er det blitt slik at reinen, spesielt bukkene holder seg i skogholt før de veldig sent i jakta (ved brunsttider) trekker opp på høyfjellet. Det jeg tenker på er noe av det samme som gjøres på elgjakt ved å slippe hunden til den får los, hvor man deretter kan smyge seg innpå reinen. Mulig det samme kan være anvendelig på høyfjellet også ved å slippe hunden dersom man ser rein noen kilometer unna og deretter smyge seg innpå.

Ettersom Finsk Lapphund er en gjeterhund avhenger jo gjetingen at man også gir hunden signaler for hvordan den skal gjete noe som igjen forutsetter kontakt mellom hund og hundefører.

Jeg er ikke sikker på anvendeligheten av å bruke en Finsk Lapphund til dette formålet, så derfor spør jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hmm det tror jeg blir et sjansespill.  Skal en skyte av reinen bør den jo stå i ro et sted. En gjeter stiller ikke det den gjeter på også varierer det jo stort om gjeterinstinktet i rasen. Men kjenner til schiperke som skulle brukes til sporing i et hjorteterreng på vestlandet som gjette alt fra elg til rådyr til eier av hunden. Men stille gjorde den ikke så da kan det jo bli vanskelig med å skyte sikkert i skogsterreng. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ja, som nevnt brukes det drivende til å flytte på dem fra skogsterreng, men i rent fjellterreng tror jeg det er meningsløst med hund...

tror jeg å

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Henrik skrev:

Nå har det seg sånn at i Rondane sør så er det blitt slik at reinen, spesielt bukkene holder seg i skogholt før de veldig sent i jakta (ved brunsttider) trekker opp på høyfjellet. Det jeg tenker på er noe av det samme som gjøres på elgjakt ved å slippe hunden til den får los, hvor man deretter kan smyge seg innpå reinen. Mulig det samme kan være anvendelig på høyfjellet også ved å slippe hunden dersom man ser rein noen kilometer unna og deretter smyge seg innpå.

Ettersom Finsk Lapphund er en gjeterhund avhenger jo gjetingen at man også gir hunden signaler for hvordan den skal gjete noe som igjen forutsetter kontakt mellom hund og hundefører.

Jeg er ikke sikker på anvendeligheten av å bruke en Finsk Lapphund til dette formålet, så derfor spør jeg.

Det er ikke uvanlig at reinen trekker ned mot skog verken på høst eller vår.. 

Men å bruke jagende hund på reinsdyr er bortkastet.. Har hatt med meg hund på reinsdyrjakt jeg, flere ganger, men for det første er det veldig vanskelig å snike seg innpå nok med hund uten å støkke reinen. Du trenger en hund som virkelig er skuddfast nok til å takle at du skyter rett ved den, og den skal ligge rolig nok til at du får til å skyte.. 

Det du kan bruke hunden til er å søke opp dyret etter skudd, siden de kan rase avgårde.. Men igjen; det ekke ofte det skjer uten at du finner igjen dyret.. 

27 minutter siden, Pringlen skrev:

Står reinsdyr i los for hund, da? De er vel mer fluktdyr i forhold til elg og hjortebukker...

Reinsdyr stiller seg ikke i los er min erfaring.. De stikker, og gjerne med vinden mot nesa.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av erfaring fra at mine har stikki av så har de gjetet dyr tilbake til meg. Både rådyr og elg. Gamle nabobikkja gjeta en elg helt ned i hagen i boligfeltet. Så hvordan de funker i jakt er jeg usikker på.

Mulig du kan spørre her om noen har erfaring. Rasen er heldigvis ikke så stor så alltid noen som kjenner noen som vet noe :)
https://www.facebook.com/groups/1657415784536140/?fref=ts

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, AnnChristin skrev:

Av erfaring fra at mine har stikki av så har de gjetet dyr tilbake til meg. Både rådyr og elg. Gamle nabobikkja gjeta en elg helt ned i hagen i boligfeltet. Så hvordan de funker i jakt er jeg usikker på.

Mulig du kan spørre her om noen har erfaring. Rasen er heldigvis ikke så stor så alltid noen som kjenner noen som vet noe :)
https://www.facebook.com/groups/1657415784536140/?fref=ts

Men rådyr og elg har en helt annen oppførsel enn rein.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

Men rådyr og elg har en helt annen oppførsel enn rein.. 

Mhm, de har gjetet rein også, men kanskje det var noen greie rein.

Ellers blir de jo brukt i bjørnejakt. Men om hund ikke brukes i reinjakt så er det vel kanskje vanskelig å finne på en helt ny ting :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnnChristin skrev:

Mhm, de har gjetet rein også, men kanskje det var noen greie rein.

Ellers blir de jo brukt i bjørnejakt. Men om hund ikke brukes i reinjakt så er det vel kanskje vanskelig å finne på en helt ny ting :)

 

Jo, gjeter nok.. Men ved gjeting vil dyra flokke seg, og da kan man ikke skyte.. Elg og rådyr er ikke like "flokkdyr" og når man da sender hund etter dem, vil de forhåpentligvis komme gående i sakte tempo imot fører.. Reinen lever i flokk, og når de da blir jaget avgårde, vil de flokke seg.. 

Det går greit under gjeting, for da skal man jo bare frakte dyrene fra a til b.. Men ved jakt, vil det bare gjøre at man ødelegger skytemulighetene.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...