Gå til innhold
Hundesonen.no

Hotellstreiken, har du sympati?


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Arbeidsmarkedet er jo også veldig tøft for tida.

Her i Kristiansand har det vært gjentatte masseoppsigelser i oljebransjen, noe som har ført til et rush av søkere på selv de simpleste stillingene, som igjen fører til at det er vanskelig for folk flest å få jobb.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnnChristin skrev:

25000 et eller annet tror jeg minstelønna er. Men med seks års annsenitet ville man jo fått 30.000 i mnd. I tillegg har vi jo UB tilleg og mye annet :-D

Det et ikke alle steder innen varehandel man får den typen lønning, eller ub og mye annet nei.. Jobbet i 3 forskjellige kjeder og kun 1 av dem har ub og diverse ekstra.. Men det er så og si umulig å få 100% stilling i klesbransjen så jeg tjener en del mindre enn de som streiker nå, selv med ub og annet ekstra tillegg og heller ikke lønn på minste trinn (er faglært innen varehandel og får lønn etter satsene i tariffavtalen til hk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

Eller kanskje det virker lite fordi vi nordmenn egentlig hele tiden forventer høye lønninger? 

Jeg har underkant av 100 000kr ekstra i året i forhold til nybegynnerlønna her.. Men jeg har en halv tesla i studielån, og hatt vesentlig mindre år å jobbe på fordi jeg har "kastet" bort veldig mange år på skole i forhold til å begynne etter ungdomsskola.. Så da er det kanskje ikke så ille da? 

Eller så er det for lite det også. Med 100 000 ekstra i året så er du jo kvitt lånet ditt på ganske få år og vil fortsette å tjene mer enn de som ikke har tatt utdanning når det er nedbetalt. I tillegg får du kanskje en annen type jobb, kanskje en som er litt mer interessant og kanskje en som du har litt mer lyst til å jobbe med? Det er jo gjerne noen personlige grunner til at man tar den utdanningen man tar også utenom bare lønn. Og hadde lønn vært hovedfokus så finnes det jo mange utdanninger som sikrer god lønn, så da kan man jo velge det da? 

Men som sagt, ikke alle jobber som krever høyere utdanning er godt betalt heller, og det er ikke noe mer riktig det, synes ikke jeg, men da må man jobbe for det da, ikke presse ned eller holde nede allerede lavtlønnede arbeidere... Og mange av dem som kanskje ikke har studielån eller x antall år ekstra på skole har kanskje et mye større arbeidspress, det synes jeg også er verdt noen form for kompensasjon (da gjerne økonomisk). Jeg synes nå ikke noen 100% jobb, utdanning eller ikke, fortjener å sitte igjen med bittelitt mer enn normalsatsen fra nav liksom.. Jobber man å gjør en innsats så fortjener man i mine øyne å få nok betalt til å kunne leve et ok liv, også om man er enslig. Vet ikke hvordan det står til i hotellnæringen, men ser man på dagligvare så er det vell god plass til å både dele ut litt mer til sine ansatte og til å gi en litt større del av overskuddsmulighetene til bøndene istedenfor at et par stk på toppen  skal sitte igjen med milliardbeløp.

Dessuten stiller vi jo alle likt i utgangspunktet, vi kan alle velge å begynne å jobbe når vi er ferdig på videregående, eller før det, med alle fordeler og ikke minst alle ulemper det medfører, vi kan velge å ta en utdanning til noe som har god lønn eller vi kan velge å ta en utdanning som vi faktisk har lyst på å jobbe med selv om det kanskje innbefatter en ikke veldig god lønn. Også både bør og kan man kjempe for en endring om man føler at man får for lite lønn eller for dårlige vilkår..  

Men det er bare min mening :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Malamuten skrev:

Eller så er det for lite det også. Med 100 000 ekstra i året så er du jo kvitt lånet ditt på ganske få år og vil fortsette å tjene mer enn de som ikke har tatt utdanning når det er nedbetalt. I tillegg får du kanskje en annen type jobb, kanskje en som er litt mer interessant og kanskje en som du har litt mer lyst til å jobbe med? Det er jo gjerne noen personlige grunner til at man tar den utdanningen man tar også utenom bare lønn. Og hadde lønn vært hovedfokus så finnes det jo mange utdanninger som sikrer god lønn, så da kan man jo velge det da? 

Men som sagt, ikke alle jobber som krever høyere utdanning er godt betalt heller, og det er ikke noe mer riktig det, synes ikke jeg, men da må man jobbe for det da, ikke presse ned eller holde nede allerede lavtlønnede arbeidere... Og mange av dem som kanskje ikke har studielån eller x antall år ekstra på skole har kanskje et mye større arbeidspress, det synes jeg også er verdt noen form for kompensasjon (da gjerne økonomisk). Jeg synes nå ikke noen 100% jobb, utdanning eller ikke, fortjener å sitte igjen med bittelitt mer enn normalsatsen fra nav liksom.. Jobber man å gjør en innsats så fortjener man i mine øyne å få nok betalt til å kunne leve et ok liv, også om man er enslig. Vet ikke hvordan det står til i hotellnæringen, men ser man på dagligvare så er det vell god plass til å både dele ut litt mer til sine ansatte og til å gi en litt større del av overskuddsmulighetene til bøndene istedenfor at et par stk på toppen  skal sitte igjen med milliardbeløp.

Dessuten stiller vi jo alle likt i utgangspunktet, vi kan alle velge å begynne å jobbe når vi er ferdig på videregående, eller før det, med alle fordeler og ikke minst alle ulemper det medfører, vi kan velge å ta en utdanning til noe som har god lønn eller vi kan velge å ta en utdanning som vi faktisk har lyst på å jobbe med selv om det kanskje innbefatter en ikke veldig god lønn. Også både bør og kan man kjempe for en endring om man føler at man får for lite lønn eller for dårlige vilkår..  

Men det er bare min mening :) 

Sånn for å bruke min privatøkonomi som et eksempel: så betaler jeg ca 2000kr i mnd i studielån og da vil jeg være ferdig når jeg er rundt 40 år.. 

At man får så og så mye av nav betyr jo ingenting annet enn at satsene til nav skal tilsvare en "vanlig" lønning.. For de skal da ikke være dårligere stilt enn de som jobber? Men det handler jo også om hvilken bås man havner i hos nav.. Jeg vet om folk som går på nav, aldri tatt vgs og sitter igjen mer i mnd enn meg.. Fordi nav betaler bolig osv for de.. 

det vil aldri være rettferdig, og man vil aldri tjene nok.. Men å si at nesten 300 000kr i inntekt i året, i grunnlønn, er ingenting er feil, synes jeg.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Krutsi skrev:

Sånn for å bruke min privatøkonomi som et eksempel: så betaler jeg ca 2000kr i mnd i studielån og da vil jeg være ferdig når jeg er rundt 40 år.. 

At man får så og så mye av nav betyr jo ingenting annet enn at satsene til nav skal tilsvare en "vanlig" lønning.. For de skal da ikke være dårligere stilt enn de som jobber? Men det handler jo også om hvilken bås man havner i hos nav.. Jeg vet om folk som går på nav, aldri tatt vgs og sitter igjen mer i mnd enn meg.. Fordi nav betaler bolig osv for de.. 

det vil aldri være rettferdig, og man vil aldri tjene nok.. Men å si at nesten 300 000kr i inntekt i året, i grunnlønn, er ingenting er feil, synes jeg.. 

Nei, minstesatsen til nav går på overlevelse.. Uføretrygd osv er jo gjerne knappe 70% av det man har tjent mens man jobbet (om man har rukket å være i jobb). Noen får sikkert til å få litt ekstra ut av navsystemet, men det er nok ikke normalen. 

Du kan jo godt bruke din privatøkonomi som eksempel, men tjener du 100 000 mer i året enn ufaglærte på din arbeidsplass så har du jo i teorien 100 000 mer i året å bruke på studielån, men du kan selvsagt velge å prioritere annerledes også, men du vil jo fortsatt ha en del ekstra i lønn som du kan prioritere å bruke som du vil, enten det er å bli kvitt studielån som jo er en av argumentene som blir brukt til at faglærte skal tjene mer eller du kan velge å bruke lengre tid på det å disponere pengene til andre ting. 

Det er helt i orden, jeg synes det er lite for 100% jobb, uansett og jeg støtter gjerne streiken for det. Nå er det jo andre og viktigere kampsaker her også, men om så ikke så synes jeg det hadde vært godt nok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Malamuten skrev:

Du kan jo godt bruke din privatøkonomi som eksempel, men tjener du 100 000 mer i året enn ufaglærte på din arbeidsplass så har du jo i teorien 100 000 mer i året å bruke på studielån,

Nei, man har ikke 100' mer å betale ned studielånet med, man trekker jo en god del skatt av de pengene også i tillegg til at man må betale renter. 

Men øker man de laveste lønningene, for så å si at de med høyere utdannelse bør ha mer, da forskyver man bare problematikken. Dette fordi økt minstelønn fører til generell prisøkning, og tillegget blir spist opp av høyere kostnader. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krilo skrev:

Det et ikke alle steder innen varehandel man får den typen lønning, eller ub og mye annet nei.. Jobbet i 3 forskjellige kjeder og kun 1 av dem har ub og diverse ekstra.. Men det er så og si umulig å få 100% stilling i klesbransjen så jeg tjener en del mindre enn de som streiker nå, selv med ub og annet ekstra tillegg og heller ikke lønn på minste trinn (er faglært innen varehandel og får lønn etter satsene i tariffavtalen til hk).

Mhm,her tenkte jeg de som har tariffavtale. Butikkyrket ellers er møkk betalt. Jeg tjener mer nå i kassa på kiwi enn jeg tjente som butikksjef i en annen type butikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Line skrev:

Nei, man har ikke 100' mer å betale ned studielånet med, man trekker jo en god del skatt av de pengene også i tillegg til at man må betale renter. 

Men øker man de laveste lønningene, for så å si at de med høyere utdannelse bør ha mer, da forskyver man bare problematikken. Dette fordi økt minstelønn fører til generell prisøkning, og tillegget blir spist opp av høyere kostnader. 

Poenget er jo det samme da, man har mer i lønn(selvsagt minus skatt som er en del av det å få lønn og renter som er en del av alle lån) og den delen av lønna som er større enn det de ufaglærte får har man i teorien tilgjengelig til å betale ned studielån. 100 k i året utgjør ganske mye pr mnd, selv etter å ha betalt skatt av det. Man kan selvsagt velge å disponere det annerledes, men da har man jo valgt å disponere den goden på en måte som passer en selv bedre. Lønnsvekst og prisvekst er naturlig, når prisveksten går i været og ikke minstelønnen følger med da er det et større problem enn at de to vokser i takt sammen. 

Men for å gjenta meg selv, jeg synes en del yrker, både ufaglærte og en del av de som krever høyere utdanning, er for lavt lønnet og jeg støtter gjerne slike streiker. Min mening :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...