tripptrapp Skrevet 22. April 2016 Rapporter Share Skrevet 22. April 2016 Hvor gamle bør barna være før de kan være alene med hunden? Hva gjør dere med hunden som er hjemme, når barnet begynner å gå alene hjem fra skolen? Er barnet gammelt nok da? Hva hvis barnet vil ha med seg venner hjem fra skolen før de voksne er kommet hjem? Våre unger er fortsatt i barnehagealder, men jeg er interessert i tanker rundt dette tema Siter Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Tuvane Skrevet 22. April 2016 Rapporter Share Skrevet 22. April 2016 Det kommer vel helt an på både barn og hund, og jeg tviler på at det finnes noe fasitsvar her. Noen hunder kan aldri være alene med barn, andre barn kan kanskje aldri være alene med hunder. 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Malamuten Skrevet 22. April 2016 Rapporter Share Skrevet 22. April 2016 Det kommer nok an på både barnet og hunden tenker jeg også, nå har jeg aldri vært i den situasjonen selv, men mine tanker rundt det er at jeg ville nok ha skjermet hunden så mye som mulig, bare for sikkerhetsskyld og hatt en del regler rundt akkurat det. En ting er jo egne barn, men de kan jo ha med seg venner hjem også og man vet liksom aldri hva som kan skje. Jeg synes feks tidlig skolealder er alt for tidlig å få sånt ansvar, jeg synes ikke de er modne nok enda. Hvordan vil de føle seg om det skjer noe? Om noen av vennene gjør noe galt med hunden? Om det i verste fall skulle skje noe med noen av vennene om hunden føler seg truet? Barn kan dessuten være lettpåvirkelige og ikke alltid forstå følgene av sine handlinger selv om de er snille og pliktoppfyllende i utgangspunktet. Evt hatt forskjellige regler for om man kommer hjem alene eller om det er med venner hjem. Man må nok bare se an litt, men personlig tror jeg nok jeg hadde unngått det så lenge som mulig bare for å være sikker, så kan de få være med å ta vare på hunden å få litt ansvar i andre settinger der noen voksne ansvarlige er med og overvåker situasjonen. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Perfect Image Skrevet 22. April 2016 Rapporter Share Skrevet 22. April 2016 Sophia på 5 år har sovet med vår eldste hund i ca 2 og halvt år nå i sengen. Jaran på 3 år har sin hund i bur ved siden av sengen. Banne i kirken kanskje, men vi føler det er forsvarlig. Begge mater hundene sine selv og lufter dem på morgenen. Hundene får ikke være med skolevenner med mindre vi er hjemme sikkert opp mot 4 klasse. Edit; hundene vil oppholde seg i låst hundegård/ kodelåst hunderom. 2 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Guest Yellow Skrevet 22. April 2016 Rapporter Share Skrevet 22. April 2016 Det er totalt umulig å svare på. Det finnes barn som forstår konsekvenser og empati tidlig, mens noen aldri vil lære dette. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Minutt Skrevet 22. April 2016 Rapporter Share Skrevet 22. April 2016 Umulig å svare på.....? Har vært alene med bikkjer hele barndommen. Vennene mine også. En venn ble bitt av siste eksemplaret, ustabilt individ, ikke barnets "skyld"..... Det gikk helt fint, helt til det ikke gikk fint. Men det gikk jo på en måte fint det også, selv om det var et bitt.. Off topic, sorry: Skjønner at det er en del utfordringer i forhold til hund og barn, bare undrer litt om utviklingen kanskje har gått for langt i forhold til alt som skal problematiseres..... hm... Siter Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Mud Skrevet 22. April 2016 Rapporter Share Skrevet 22. April 2016 5 åringen er alene med hundene i mens jeg dusjer etc. Andre barn får ikke være alene med de. Når han er ferdig med SFO i 4 klasse kommer han ikke til å få lov til å ha med andre barn hjem de timene han er alene før jeg kommer hjem. Jeg stoler på han , jeg stoler ikke på andre barn. Jeg stoler på at hundene ikke gjør han noe, men jeg stoler ikke på at pulien ikke kommer til å "beskytte" han ved en ev krangel eller litt for heftig lekeslossing. Hadde han vært jente hadde jeg sikkert tenkt anderledes, men gutter leker ganske røft og Nico har et sterkt beskyttetelsebehov ovenfor poden desverre. Det er så mange variabler at det er umulig å gi noen fasit. Og jeg tror det er litt anderledes med barn som er vokst opp med hunder og andre dyr rundt seg og blitt indoktrinert kjørereglene fra babystadiet enn med barn som får hund i barneskolealder. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Raksha Skrevet 22. April 2016 Rapporter Share Skrevet 22. April 2016 Dattern her blir 3 i august. Hun får ikke være alene med hundene. Det går mest på hundene, de er ikke spesielt glade i barn som blir innpåslitne og hun skjønner ikke helt det. Nå er ikke en snart treåring spesielt mye alene da Kattene får hun være "alene" med. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Malamuten Skrevet 22. April 2016 Rapporter Share Skrevet 22. April 2016 2 timer siden, Minutt skrev: Umulig å svare på.....? Har vært alene med bikkjer hele barndommen. Vennene mine også. En venn ble bitt av siste eksemplaret, ustabilt individ, ikke barnets "skyld"..... Det gikk helt fint, helt til det ikke gikk fint. Men det gikk jo på en måte fint det også, selv om det var et bitt.. Off topic, sorry: Skjønner at det er en del utfordringer i forhold til hund og barn, bare undrer litt om utviklingen kanskje har gått for langt i forhold til alt som skal problematiseres..... hm... Hvordan da? Jeg personlig hadde ikke hatt noe problem med å la familiehunden (forutsatt at den er stødig og grei) sove på barnerommet, men da er de jo på en måte ikke helt alene heller, det er ihvertfall folk i nærheten. Men å la de være alene etter skolen er jeg ikke så fan av. Ikke fordi jeg ikke tror det hadde gått bra for det meste, men fordi jeg ikke ønsker å utsette hverken barn eller hund for muligheten for at det ikke går bra, og spesielt da ikke fremmede barn, for da ryker jo raskt hunden siste reis om det skjer noe, samme hvem sin "feil" det var uten at man har noe man skulle sagt. Og all den tid hunder flest er så snille som de er og hengitt til den sjebnen vi bestemmer så har jeg litt tungt for å ta noen unødige sjanser på deres vegne. Det er som regel de som får lide for det, om det skjer noe, om ikke i form av avliving så av å måtte tåle det de blir utsatt for.. 2 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.