Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan barn være alene med hund?


tripptrapp
 Share

Recommended Posts

Hvor gamle bør barna være før de kan være alene med hunden? 

Hva gjør dere med hunden som er hjemme, når barnet begynner å gå alene hjem fra skolen? Er barnet gammelt nok da?

Hva hvis barnet vil ha med seg venner hjem fra skolen før de voksne er kommet hjem? 

Våre unger er fortsatt i barnehagealder, men jeg er interessert i tanker rundt dette tema :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok an på både barnet og hunden tenker jeg også, nå har jeg aldri vært i den situasjonen selv, men mine tanker rundt det er at jeg ville nok ha skjermet hunden så mye som mulig, bare for sikkerhetsskyld og hatt en del regler rundt akkurat det. En ting er jo egne barn, men de kan jo ha med seg venner hjem også og man vet liksom aldri hva som kan skje. Jeg synes feks tidlig skolealder er alt for tidlig å få sånt ansvar, jeg synes ikke de er modne nok enda. Hvordan vil de føle seg om det skjer noe? Om noen av vennene gjør noe galt med hunden? Om det i verste fall skulle skje noe med noen av vennene om hunden føler seg truet? Barn kan dessuten være lettpåvirkelige og ikke alltid forstå følgene av sine handlinger selv om de er snille og pliktoppfyllende i utgangspunktet. Evt hatt forskjellige regler for om man kommer hjem alene eller om det er med venner hjem. Man må nok bare se an litt, men personlig tror jeg nok jeg hadde unngått det så lenge som mulig bare for å være sikker, så kan de få være med å ta vare på hunden å få litt ansvar i andre settinger der noen voksne ansvarlige er med og overvåker situasjonen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia på 5 år har sovet med vår eldste hund i ca 2 og halvt år nå i sengen. Jaran på 3 år har sin hund i bur ved siden av sengen. Banne i kirken kanskje, men vi føler det er forsvarlig. Begge mater hundene sine selv og lufter dem på morgenen.

Hundene får ikke være med skolevenner med mindre vi er hjemme sikkert opp mot 4 klasse.

Edit; hundene vil oppholde seg i låst hundegård/ kodelåst hunderom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig å svare på.....?

Har vært alene med bikkjer hele barndommen. Vennene mine også. En venn ble bitt av siste eksemplaret, ustabilt individ, ikke barnets "skyld"..... Det gikk helt fint, helt til det ikke gikk fint. Men det gikk jo på en måte fint det også, selv om det var et bitt..

Off topic, sorry: Skjønner at det er en del utfordringer i forhold til hund og barn, bare undrer litt om utviklingen kanskje har gått for langt i forhold til alt som skal problematiseres..... hm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 åringen er alene med hundene i mens jeg dusjer etc. Andre barn får ikke være alene med de. 

Når han er ferdig med SFO i 4 klasse kommer han ikke til å få lov til å ha med andre barn hjem de timene han er alene før jeg kommer hjem. Jeg  stoler på han , jeg stoler ikke på andre barn. 

Jeg stoler på at hundene ikke gjør han noe, men jeg stoler ikke på at pulien ikke kommer til å "beskytte" han ved en ev krangel eller litt for heftig lekeslossing.  Hadde han vært jente hadde jeg sikkert tenkt anderledes,  men gutter leker ganske røft og Nico har et sterkt beskyttetelsebehov ovenfor poden desverre.  

Det er så mange variabler at det er umulig å gi noen fasit. Og jeg tror det er litt anderledes med barn som er vokst opp med hunder og andre dyr rundt seg og blitt indoktrinert kjørereglene fra babystadiet enn med barn som får hund i  barneskolealder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dattern her blir 3 i august. Hun får ikke være alene med hundene. Det går mest på hundene, de er ikke spesielt glade i barn som blir innpåslitne og hun skjønner ikke helt det. Nå er ikke en snart treåring spesielt mye alene da :lol:  Kattene får hun være "alene" med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Minutt skrev:

Umulig å svare på.....?

Har vært alene med bikkjer hele barndommen. Vennene mine også. En venn ble bitt av siste eksemplaret, ustabilt individ, ikke barnets "skyld"..... Det gikk helt fint, helt til det ikke gikk fint. Men det gikk jo på en måte fint det også, selv om det var et bitt..

Off topic, sorry: Skjønner at det er en del utfordringer i forhold til hund og barn, bare undrer litt om utviklingen kanskje har gått for langt i forhold til alt som skal problematiseres..... hm...

Hvordan da? Jeg personlig hadde ikke hatt noe problem med å la familiehunden (forutsatt at den er stødig og grei) sove på barnerommet, men da er de jo på en måte ikke helt alene heller, det er ihvertfall folk i nærheten. Men å la de være alene etter skolen er jeg ikke så fan av. Ikke fordi jeg ikke tror det hadde gått bra for det meste, men fordi jeg ikke ønsker å utsette hverken barn eller hund for muligheten for at det ikke går bra, og spesielt da ikke fremmede barn, for da ryker jo raskt hunden siste reis om det skjer noe, samme hvem sin "feil" det var uten at man har noe man skulle sagt. Og all den tid hunder flest er så snille som de er og hengitt til den sjebnen vi bestemmer så har jeg litt tungt for å ta noen unødige sjanser på deres vegne. Det er som regel de som får lide for det, om det skjer noe, om ikke i form av avliving så av å måtte tåle det de blir utsatt for..  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...