Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen oppdrettere av chihuahua her, eller noen med en viss innsikt i klubbens syn på ovennevnte problem? ( luftrørskollaps)  Det later til at svært mange individer av rasen er berørt, i større eller mindre grad. 'Chihuahuahoste' som det ofte kalles, bagatelliseres i stor grad, både av eiere og oppdrettere, ser det ut til. RAS for chihuahua nevner det under helse og legger til at klubben bør ta 'tak i ' det. 'Hosten' er langt fra uproblematisk for det berørte individet, det må oppleves som både skremmende og ubehagelig. I mange tilfeller skal det lite til for å utløse et anfall, temperaturskifte, lek, opphisselse er ofte nok.        

http://web2.nkk.no/filestore/RAS/RASchihuahuaver1.pdf

Skrevet

Nå lagde du tråden jeg har tenkt på et par dager etter å ha lest en debatt om det (kanskje vi har sett det samme). En debatt på et hundeforum viste en film av en chihuahua med luftrørskollaps og det virka egentlig som det var tatt opp og vedtatt at sånn er chihuahuaen og det er ikke farlig, sånn er det bare.. 

  • Sad 1
Skrevet
3 minutter siden, soelvd skrev:

Nå lagde du tråden jeg har tenkt på et par dager etter å ha lest en debatt om det (kanskje vi har sett det samme). En debatt på et hundeforum viste en film av en chihuahua med luftrørskollaps og det virka egentlig som det var tatt opp og vedtatt at sånn er chihuahuaen og det er ikke farlig, sånn er det bare.. 

Leste samme tråden (antar jeg). "Bare klem på nesa så går det over, ikke no farlig"


Sykt... 

  • Sad 1
Guest *Kat84*
Skrevet

Bagatelliserer de det på den måten? :blink:

Papillonen min sliter med det. Og han krymper seg sammen når han peser, og er helt utslitt hvis det blir heftig nok. Bare klemme på nesen og så går det over? Åja, men da så :getlost:

Noen ganger skjelver han fælt etterpå, og han kan ikke gå lange turer alltid. Spesielt ikke hvis det er kjølig ute. Jeg måtte gi opp agility pga at luftrøret kollapser når han blir giret og pulsen øker. Det samme med lydighet og andre ting han blir skikkelig ivrig av. Vet ikke hvorfor, men det skjer i de tilfellene, og ellers litt tilfeldig virker det som. 

Jeg har også fått høre mange ganger at "det bare er sånn noen er". Men aldri fått høre at det er ikke farlig så lenge man bare klemmer litt på nesa...
Det burde ikke være slik. Det at det er et vanlig problem viser bare hvor langt ute på viddene avlen på mange miniatyrraser er etter min mening :(

 

Skrevet
33 minutter siden, Kaja skrev:

Leste samme tråden (antar jeg). "Bare klem på nesa så går det over, ikke no farlig"


Sykt... 

Ja, jeg fikk helt hakaslepp, så normalisert som det virket som det var. De fleste chihuahuaer har det liksom, null stress. Noen mente til og med at det ikke var noe problem i forhold til avl, helt utrolig. 

  • Sad 1
Skrevet
1 time siden, soelvd skrev:

Nå lagde du tråden jeg har tenkt på et par dager etter å ha lest en debatt om det (kanskje vi har sett det samme). En debatt på et hundeforum viste en film av en chihuahua med luftrørskollaps og det virka egentlig som det var tatt opp og vedtatt at sånn er chihuahuaen og det er ikke farlig, sånn er det bare.. 

Den har jeg ikke sett. Har du link på til filmen? Eventuellt hvilket forum var det på? :) Farlig? Neida, akkurat på samme måte som PL det.. Jeg hadde en italiener en gang med PL, leddet hoppet stadig ut men ikkeno problem det, det var bare å dra hardt i foten på hunden, så gled det på plass. Sikkert ikke ubehagelig for hunden..? Skal prøve og dinne igjen en artikkel om emnet skrevet av en veterinær, der det ble påpekt at luftrørskollaps sliter på hjertet.

Skrevet
9 minutter siden, QUEST skrev:

Den har jeg ikke sett. Har du link på til filmen? Eventuellt hvilket forum var det på? :) Farlig? Neida, akkurat på samme måte som PL det.. Jeg hadde en italiener en gang med PL, leddet hoppet stadig ut men ikkeno problem det, det var bare å dra hardt i foten på hunden, så gled det på plass. Sikkert ikke ubehagelig for hunden..? Skal prøve og dinne igjen en artikkel om emnet skrevet av en veterinær, der det ble påpekt at luftrørskollaps sliter på hjertet.

Det var under gruppet Hundehjelpen.net på facebook

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Min har det,heldigvis ikke så veldig ofte. Når han først har det kan det være vanskelig å stoppe det. Det hender han holder på lenge uten at noe jeg gjør hjelper. Klart det er veldig ubehagelig og en belastning.

Guest *Kat84*
Skrevet
3 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Finnes det noen video eller lignende hvor dette vises? Jeg skjønner ikke helt hvordan det arter seg.

 

Denne viser hvordan det er når Aragon har problemer. 
Det skjedde når vi var hos veterinær, og han bekreftet at dette var luftrørskollaps. 
Hans anfall kan være veldig mye kraftigere enn dette, og kan pågå en stund. Etterpå holder han seg mest for seg selv og ligger og sover stakkar :(

Noen ganger så ser jeg på ham at det er trangt i luftrøret ved at han har munnen vidåpen og det kommer noen rare lyder fra halsen samtidig som han nesten hiver litt etter pusten. 

Det er ikke noe som bare skal bortforklares. De har det ikke godt med disse problemene. 

Skrevet
34 minutter siden, Tinkie skrev:

Åh, Kat, nå fikk jeg vondt inni meg :( Det går da ikke an å BAGATELLISERE noe som er så plagsomt og potensielt farlig?!

Dessverre så gjøres nettopp det i stor grad; bagatelliseres ? 'Det er ikke farlig, det er bare chihuahuahoste'.. Kan forøvrig nevne at hunden i videoen slett ikke er noe graverende tilfelle. Jeg har sett mye verre enn det der..

Skrevet

Min chihuahua - født i 1978 - hadde også det der. Vi trodde han skulle dø første gangen det skjedde. Han var nok ikke veldig plaget, det skjedde ikke så ofte, men det var veldig skremmende husker jeg. 

Skrevet

Vet man årsaken til luftrørskollaps da? Er det direkte forårsaket av størrelsen (at endel miniatyr-raser er avlet for små); eller skyldes det arv (en genetisk defekt/svakhet som er nedarvet fra en fjerne forfader uten at det har direkte med hundens størrelse å gjøre)? Dersom luftrørskollaps har mest med størrelse å gjøre, så går det jo ikke å avle seg ut av problemet uten å gå inn for å avle rasene en god del større? Blir litt som kortsnuteraser og kortsnute-problematikk: Snuten MÅ bli lengre om det skal monne.

Skrevet
1 minutt siden, Easy skrev:

Vet man årsaken til luftrørskollaps da? Er det direkte forårsaket av størrelsen (at endel miniatyr-raser er avlet for små); eller skyldes det arv (en genetisk defekt/svakhet som er nedarvet fra en fjerne forfader uten at det har direkte med hundens størrelse å gjøre)? Dersom luftrørskollaps har mest med størrelse å gjøre, så går det jo ikke å avle seg ut av problemet uten å gå inn for å avle rasene en god del større? Blir litt som kortsnuteraser og kortsnute-problematikk: Snuten MÅ bli lengre om det skal monne.

Det er nok ikke bare relatert til størrelse, min dalmatiner har noen slike anfall i løpet av året. Oftere når det er minusgrader ute. 

Skrevet

Det kan vel likevel være relatert til størrelse dersom det stemmer at det er veldig vanlig i endel miniatyrraser som chihuahua? At enkelte individer av større raser også kan få det trenger ikke betyr at det ikke er størrelses-relatert i miniatyrrasene... Det finnes jo flere årsaker.

Skrevet
32 minutter siden, Easy skrev:

Vet man årsaken til luftrørskollaps da? Er det direkte forårsaket av størrelsen (at endel miniatyr-raser er avlet for små); eller skyldes det arv (en genetisk defekt/svakhet som er nedarvet fra en fjerne forfader uten at det har direkte med hundens størrelse å gjøre)? Dersom luftrørskollaps har mest med størrelse å gjøre, så går det jo ikke å avle seg ut av problemet uten å gå inn for å avle rasene en god del større? Blir litt som kortsnuteraser og kortsnute-problematikk: Snuten MÅ bli lengre om det skal monne.

Det skyldes nok arv, og ikke nødvendigvis størrelse. Hos hest er det jo en greie hos kaldblodstraver. De er hverken små eller noe annet rart. Så vidt jeg vet følger det linjer.

Hos hund finnes det jo knøttsmå raser hvor det ikke (?) forekommer (feks kanindachs)

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Siri skrev:

Min chihuahua - født i 1978 - hadde også det der. Vi trodde han skulle dø første gangen det skjedde. Han var nok ikke veldig plaget, det skjedde ikke så ofte, men det var veldig skremmende husker jeg. 

Det skulle vært interessant og vite hvor utbredt dette var i rasen 'før i tiden', la oss si for 15-20 år siden.  Er det forresten noen her inne med chihuahua som har 

 hund(er) som overhodet ikke har tegn til uftrørskollaps? 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Det skulle vært interessant og vite hvor utbredt dette var i rasen 'før i tiden', la oss si for 15-20 år siden.  Er det forresten noen her inne med chihuahua som har hund(er) som overhodet ikke har tegn til uftrørskollaps? 

Jeg har faktisk aldri tenkt over at det var luftrørskollaps han hadde før jeg så videoen nå - jeg hadde en hannhund til på samme tid (fra samme oppdretter) men han hadde det ikke. Jeg aner forøvrig ingenting om utberedelsen på dette den gangen i hvert fall :)

Skrevet
Akkurat nå, MarieR skrev:

Men er slik reversed sneezing alltid luftveiskollaps da (tenker da ikke nødvendigvis bare på chi)? Og hvordan vet man evt. når det skyldes noe annet?

Omvendt nysing har ingenting med luftrørskolaps å gjøre. Og det er stor forskjell på hvordan det arter seg. Selv om den som har lagt ut filmen over, tydelig blander kortene...

  • Like 3
Skrevet
8 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Finnes det noen video eller lignende hvor dette vises? Jeg skjønner ikke helt hvordan det arter seg.

Dra på utstilling å se i chihuahuaringen... Ofte flere som begynner å dra inn luft og styre med følge av at eier bøyer seg ned og holder for nesa til hunden så den slutter o.O Ingen som reagerer på det!!

 

Det er vell snakk om et innlegg på hundehjelpen... Leste innlegget selv og ble skuffa over få såg problemet :-/

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...