Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen oppdrettere av chihuahua her, eller noen med en viss innsikt i klubbens syn på ovennevnte problem? ( luftrørskollaps)  Det later til at svært mange individer av rasen er berørt, i større eller mindre grad. 'Chihuahuahoste' som det ofte kalles, bagatelliseres i stor grad, både av eiere og oppdrettere, ser det ut til. RAS for chihuahua nevner det under helse og legger til at klubben bør ta 'tak i ' det. 'Hosten' er langt fra uproblematisk for det berørte individet, det må oppleves som både skremmende og ubehagelig. I mange tilfeller skal det lite til for å utløse et anfall, temperaturskifte, lek, opphisselse er ofte nok.        

http://web2.nkk.no/filestore/RAS/RASchihuahuaver1.pdf

Skrevet

Nå lagde du tråden jeg har tenkt på et par dager etter å ha lest en debatt om det (kanskje vi har sett det samme). En debatt på et hundeforum viste en film av en chihuahua med luftrørskollaps og det virka egentlig som det var tatt opp og vedtatt at sånn er chihuahuaen og det er ikke farlig, sånn er det bare.. 

  • Sad 1
Skrevet
3 minutter siden, soelvd skrev:

Nå lagde du tråden jeg har tenkt på et par dager etter å ha lest en debatt om det (kanskje vi har sett det samme). En debatt på et hundeforum viste en film av en chihuahua med luftrørskollaps og det virka egentlig som det var tatt opp og vedtatt at sånn er chihuahuaen og det er ikke farlig, sånn er det bare.. 

Leste samme tråden (antar jeg). "Bare klem på nesa så går det over, ikke no farlig"


Sykt... 

  • Sad 1
Guest *Kat84*
Skrevet

Bagatelliserer de det på den måten? :blink:

Papillonen min sliter med det. Og han krymper seg sammen når han peser, og er helt utslitt hvis det blir heftig nok. Bare klemme på nesen og så går det over? Åja, men da så :getlost:

Noen ganger skjelver han fælt etterpå, og han kan ikke gå lange turer alltid. Spesielt ikke hvis det er kjølig ute. Jeg måtte gi opp agility pga at luftrøret kollapser når han blir giret og pulsen øker. Det samme med lydighet og andre ting han blir skikkelig ivrig av. Vet ikke hvorfor, men det skjer i de tilfellene, og ellers litt tilfeldig virker det som. 

Jeg har også fått høre mange ganger at "det bare er sånn noen er". Men aldri fått høre at det er ikke farlig så lenge man bare klemmer litt på nesa...
Det burde ikke være slik. Det at det er et vanlig problem viser bare hvor langt ute på viddene avlen på mange miniatyrraser er etter min mening :(

 

Skrevet
33 minutter siden, Kaja skrev:

Leste samme tråden (antar jeg). "Bare klem på nesa så går det over, ikke no farlig"


Sykt... 

Ja, jeg fikk helt hakaslepp, så normalisert som det virket som det var. De fleste chihuahuaer har det liksom, null stress. Noen mente til og med at det ikke var noe problem i forhold til avl, helt utrolig. 

  • Sad 1
Skrevet
1 time siden, soelvd skrev:

Nå lagde du tråden jeg har tenkt på et par dager etter å ha lest en debatt om det (kanskje vi har sett det samme). En debatt på et hundeforum viste en film av en chihuahua med luftrørskollaps og det virka egentlig som det var tatt opp og vedtatt at sånn er chihuahuaen og det er ikke farlig, sånn er det bare.. 

Den har jeg ikke sett. Har du link på til filmen? Eventuellt hvilket forum var det på? :) Farlig? Neida, akkurat på samme måte som PL det.. Jeg hadde en italiener en gang med PL, leddet hoppet stadig ut men ikkeno problem det, det var bare å dra hardt i foten på hunden, så gled det på plass. Sikkert ikke ubehagelig for hunden..? Skal prøve og dinne igjen en artikkel om emnet skrevet av en veterinær, der det ble påpekt at luftrørskollaps sliter på hjertet.

Skrevet
9 minutter siden, QUEST skrev:

Den har jeg ikke sett. Har du link på til filmen? Eventuellt hvilket forum var det på? :) Farlig? Neida, akkurat på samme måte som PL det.. Jeg hadde en italiener en gang med PL, leddet hoppet stadig ut men ikkeno problem det, det var bare å dra hardt i foten på hunden, så gled det på plass. Sikkert ikke ubehagelig for hunden..? Skal prøve og dinne igjen en artikkel om emnet skrevet av en veterinær, der det ble påpekt at luftrørskollaps sliter på hjertet.

Det var under gruppet Hundehjelpen.net på facebook

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Min har det,heldigvis ikke så veldig ofte. Når han først har det kan det være vanskelig å stoppe det. Det hender han holder på lenge uten at noe jeg gjør hjelper. Klart det er veldig ubehagelig og en belastning.

Guest *Kat84*
Skrevet
3 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Finnes det noen video eller lignende hvor dette vises? Jeg skjønner ikke helt hvordan det arter seg.

 

Denne viser hvordan det er når Aragon har problemer. 
Det skjedde når vi var hos veterinær, og han bekreftet at dette var luftrørskollaps. 
Hans anfall kan være veldig mye kraftigere enn dette, og kan pågå en stund. Etterpå holder han seg mest for seg selv og ligger og sover stakkar :(

Noen ganger så ser jeg på ham at det er trangt i luftrøret ved at han har munnen vidåpen og det kommer noen rare lyder fra halsen samtidig som han nesten hiver litt etter pusten. 

Det er ikke noe som bare skal bortforklares. De har det ikke godt med disse problemene. 

Skrevet
34 minutter siden, Tinkie skrev:

Åh, Kat, nå fikk jeg vondt inni meg :( Det går da ikke an å BAGATELLISERE noe som er så plagsomt og potensielt farlig?!

Dessverre så gjøres nettopp det i stor grad; bagatelliseres ? 'Det er ikke farlig, det er bare chihuahuahoste'.. Kan forøvrig nevne at hunden i videoen slett ikke er noe graverende tilfelle. Jeg har sett mye verre enn det der..

Skrevet

Min chihuahua - født i 1978 - hadde også det der. Vi trodde han skulle dø første gangen det skjedde. Han var nok ikke veldig plaget, det skjedde ikke så ofte, men det var veldig skremmende husker jeg. 

Skrevet

Vet man årsaken til luftrørskollaps da? Er det direkte forårsaket av størrelsen (at endel miniatyr-raser er avlet for små); eller skyldes det arv (en genetisk defekt/svakhet som er nedarvet fra en fjerne forfader uten at det har direkte med hundens størrelse å gjøre)? Dersom luftrørskollaps har mest med størrelse å gjøre, så går det jo ikke å avle seg ut av problemet uten å gå inn for å avle rasene en god del større? Blir litt som kortsnuteraser og kortsnute-problematikk: Snuten MÅ bli lengre om det skal monne.

Skrevet
1 minutt siden, Easy skrev:

Vet man årsaken til luftrørskollaps da? Er det direkte forårsaket av størrelsen (at endel miniatyr-raser er avlet for små); eller skyldes det arv (en genetisk defekt/svakhet som er nedarvet fra en fjerne forfader uten at det har direkte med hundens størrelse å gjøre)? Dersom luftrørskollaps har mest med størrelse å gjøre, så går det jo ikke å avle seg ut av problemet uten å gå inn for å avle rasene en god del større? Blir litt som kortsnuteraser og kortsnute-problematikk: Snuten MÅ bli lengre om det skal monne.

Det er nok ikke bare relatert til størrelse, min dalmatiner har noen slike anfall i løpet av året. Oftere når det er minusgrader ute. 

Skrevet

Det kan vel likevel være relatert til størrelse dersom det stemmer at det er veldig vanlig i endel miniatyrraser som chihuahua? At enkelte individer av større raser også kan få det trenger ikke betyr at det ikke er størrelses-relatert i miniatyrrasene... Det finnes jo flere årsaker.

Skrevet
32 minutter siden, Easy skrev:

Vet man årsaken til luftrørskollaps da? Er det direkte forårsaket av størrelsen (at endel miniatyr-raser er avlet for små); eller skyldes det arv (en genetisk defekt/svakhet som er nedarvet fra en fjerne forfader uten at det har direkte med hundens størrelse å gjøre)? Dersom luftrørskollaps har mest med størrelse å gjøre, så går det jo ikke å avle seg ut av problemet uten å gå inn for å avle rasene en god del større? Blir litt som kortsnuteraser og kortsnute-problematikk: Snuten MÅ bli lengre om det skal monne.

Det skyldes nok arv, og ikke nødvendigvis størrelse. Hos hest er det jo en greie hos kaldblodstraver. De er hverken små eller noe annet rart. Så vidt jeg vet følger det linjer.

Hos hund finnes det jo knøttsmå raser hvor det ikke (?) forekommer (feks kanindachs)

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Siri skrev:

Min chihuahua - født i 1978 - hadde også det der. Vi trodde han skulle dø første gangen det skjedde. Han var nok ikke veldig plaget, det skjedde ikke så ofte, men det var veldig skremmende husker jeg. 

Det skulle vært interessant og vite hvor utbredt dette var i rasen 'før i tiden', la oss si for 15-20 år siden.  Er det forresten noen her inne med chihuahua som har 

 hund(er) som overhodet ikke har tegn til uftrørskollaps? 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Det skulle vært interessant og vite hvor utbredt dette var i rasen 'før i tiden', la oss si for 15-20 år siden.  Er det forresten noen her inne med chihuahua som har hund(er) som overhodet ikke har tegn til uftrørskollaps? 

Jeg har faktisk aldri tenkt over at det var luftrørskollaps han hadde før jeg så videoen nå - jeg hadde en hannhund til på samme tid (fra samme oppdretter) men han hadde det ikke. Jeg aner forøvrig ingenting om utberedelsen på dette den gangen i hvert fall :)

Skrevet
Akkurat nå, MarieR skrev:

Men er slik reversed sneezing alltid luftveiskollaps da (tenker da ikke nødvendigvis bare på chi)? Og hvordan vet man evt. når det skyldes noe annet?

Omvendt nysing har ingenting med luftrørskolaps å gjøre. Og det er stor forskjell på hvordan det arter seg. Selv om den som har lagt ut filmen over, tydelig blander kortene...

  • Like 3
Skrevet
8 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Finnes det noen video eller lignende hvor dette vises? Jeg skjønner ikke helt hvordan det arter seg.

Dra på utstilling å se i chihuahuaringen... Ofte flere som begynner å dra inn luft og styre med følge av at eier bøyer seg ned og holder for nesa til hunden så den slutter o.O Ingen som reagerer på det!!

 

Det er vell snakk om et innlegg på hundehjelpen... Leste innlegget selv og ble skuffa over få såg problemet :-/

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...