Gå til innhold
Hundesonen.no

Øremidd eller betennelse?


Pixie
 Share

Recommended Posts

Først og fremst: jeg er fullt klar over at det er min feil at ikke Uno har fått nappet ørehår før.

Han har siste dagene vært mer rød og irritert på innsiden av ene øret enn det andre. Han klør seg ikke spesielt mye. Han kan dog ligge og gni labben over ørene, men det er da begge og ikke bare det irriterte. Det fine øret har ingen synlig ørevoks og når vi tørker over det er det nesten ingenting på kluten. Det irriterte øret har derimot en del mørk ørevoks. Dvs, jeg håper det er ørevoks... Vi tørka over i går med sånne og  vanlige engangskluter til baby dyppet i vann til øret var helt rent så langt vi kunne se, i dag var det på ny brune flekker utover huden og vi tørka over på ny til alt var rent. Vi har så godt vi kan fjerna alt vi kunne se som satt i håret inni øret, men får ikke nappa håret fordi Uno er så urolig og vi er usikre på hvordan vi gjør det best mulig.

Siden det var kommet så mye mer i dag begynte jeg å lure på om dette kanskje kan være øremidd! Skal prøve å få tatt bilder i morgen, nå har vi jo rensa øret.

På onsdag skal han egentlig klippes og få nappet ørene. Kan vi fortsatt gjøre det om han har øremidd eller en ørebetennelse? Jeg tenker vel at håret må ut for at vi skal kunne behandle øret skikkelig, men samtidig tenker jeg at det vel evt. kan gjøre at ha nfår en infeksjon elelr hudreaksjon etter napping? Kan jeg få nappet ørene på onsdag og gå til vet. på torsdag om det ikke har bedret seg, elelr bør jeg gå til vet i morgen selv om øret er fullt av hår?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut med hårene. Akkurat nå er de bare til ulempe i hvert fall. For øvrig vil det nok gjøre mye vondere å nappe dem nå som det er irritasjon der, men det må bare gjøres. Du vil ikke tro hva og hvor store klumper og remser av hår, voks, middavfall og puss jeg har dratt ut av unappede hundeører. Når man ser slikt så skjønner man hvorfor det må ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd å nappe selv altså, jeg har ikke bare sittet og sett det  vokse... men jeg har ikke teknikken eller er bestemt nok, og Uno er så urolig når jeg gjør det, så jeg har ikke fått fjernet så mye. Uff, dårlig hundeeier.

Da blir det napping før vet. 

Men er det ikke rart at han ikke har klødd seg? Ikke har han skakket på hodet eller gnidd seg mot teppet eller egentlig på noen måte vist at det er ubehagelig. Han hater at jeg tar på ørene hans, men det er akkurat like ille på det andre øret som ser helt fint ut...

I går kveld

IMG_0963.JPG 

I dag tidlig

IMG_0964.JPG

 

Noe mer brunt og noen klumper i hårene. ,beklager dårlige bilder men han vrir seg som en makk...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville latt veterinæren nappe ørene når de først er blitt uggene, For alt du vet kan det være en gryende betennelse i det ene øret som blir verre av at du knoter rundt der. Samt at når Uno ikke liker ørenapping er det bedre at en som har erfaring gjør det, for det gjør vondt å nappe ører som er betente. En veterinær vil kunne sjekke om trommehinnen er intakt og kanskje ta prøver av gugget som ligger der og du vil kunne få medisin om Uno trenger det. Og du kan helt sikkert få opplæring i hvordan du napper ørene.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Lemen skrev:

Jeg ville latt veterinæren nappe ørene når de først er blitt uggene, For alt du vet kan det være en gryende betennelse i det ene øret som blir verre av at du knoter rundt der. Samt at når Uno ikke liker ørenapping er det bedre at en som har erfaring gjør det, for det gjør vondt å nappe ører som er betente. En veterinær vil kunne sjekke om trommehinnen er intakt og kanskje ta prøver av gugget som ligger der og du vil kunne få medisin om Uno trenger det. Og du kan helt sikkert få opplæring i hvordan du napper ørene.

 

Har ikke prøvd å nappe nå, men tidligere. Skal til hundefrisør som skal nappe ørene onsdag og tenker veterinær torsdag...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Lemen skrev: Jeg ville latt veterinæren nappe ørene når de først er blitt uggene, For alt du vet kan det være en gryende betennelse i det ene øret som blir verre av at du knoter rundt der. Samt at når Uno ikke liker ørenapping er det bedre at en som har erfaring gjør det, for det gjør vondt å nappe ører som er betente. En veterinær vil kunne sjekke om trommehinnen er intakt og kanskje ta prøver av gugget som ligger der og du vil kunne få medisin om Uno trenger det. Og du kan helt sikkert få opplæring i hvordan du napper ørene.

 

Har ikke prøvd å nappe nå, men tidligere. Skal til hundefrisør som skal nappe ørene onsdag og tenker veterinær torsdag...

Ring å få time hos veterinær før det du :)

Det er dumt å vente til torsdag og se om det blir bedre når du vet at det er noe. Umulig å si utifra et bilde hva det kan være. Men sopp for eksempel (som det kan se ut som) forsvinner ikke av seg selv sånn uten videre. Og det å tørke med våtservietter eller bare vann kan faktisk også gjøre det værre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt betennelse på havanaisen. Da var det snakk om gult puss(typisk betennelsesvæske), ikke brunt "gugg" som her. Men få veterinær til å vise hvordan nappe, og få det inn i rutinene, da slipper du en evnt ny omgang. Tren det inn, at det skal være greit at du tar på, i og rundt ørene. Vår liker det heller ikke, men det kom innspill av ørenasking under "kveldskosen" og etter mye trening (og litt tvang) finner han seg i det så lenge det ikke er påbegynnelse av ny betennelse.

Ville også dratt til veterinær før hundefrisør.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Polfarer skrev:

Ring å få time hos veterinær før det du :)

Det er dumt å vente til torsdag og se om det blir bedre når du vet at det er noe. Umulig å si utifra et bilde hva det kan være. Men sopp for eksempel (som det kan se ut som) forsvinner ikke av seg selv sånn uten videre. Og det å tørke med våtservietter eller bare vann kan faktisk også gjøre det værre.

Det står på våtserviettene at de naturlig antibakterielle og soppdrepende, og vi har tørket over med tørr klut til slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tørket over i kveld også, det var kommet mer siden i morges. Tar en tur på drop-in hos dyreklinikken i morgen for å høre om de kan hjelpe med napping/sjekk der og da eller om de vil sette opp time til full rens.

Det eneste gode er at han ikke ser plaget ut, annet enn når jeg driver og holder fast øret hans :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville tatt turen til veterinæren først som sist. Masse brun ørevoks er typisk betennelse, ofte er det sopp, men kan gjerne bli bakterier i miksen også. Ta en sniff og se om det lukter funky, sannsynligvis gjør det det.

Min hund har hatt noen ørebetennelser siste årene. Og jeg har lært å gå til veterinæren ved første tegn til trøbbel. Dvs jeg kan kanskje rense et par dager med otodine om det bare er bittelitt ekstra ørevoks. Men når det er så mye som du beskriver er det best å få det undersøkt hos veterinær.

For et par år siden fikk tuppa mi en runde med noen ganske resistente basilusker. Hun hadde hatt et par runder med sopp, fikk disse behandlet hos veterinær. Men det ble kronisk og plutselig kom disse resistente tullingene og utnyttet situasjonen. Ble et himla styr å bli kvitt, betennelsen spiste seg gjennom trommehinna. Hunden viste minimalt symptomer, ingen veldig hoderisting eller kløe. Men tok man på øret så skreik hun for det gjorde naturligvis veldig vondt Så det viser jo at de trenger ikke vise så veldig klassiske symptomer på kløe om de er av den tøffere sorten.

Uansett. ofte er det jo heldigvis bare litt sopp. Men en infeksjon gjør øret mer mottakelig for andre infeksjoner, så best å få korrekt behandling fortest mulig. Jeg går til veterinær så snart jeg ser tegn til noe tull, og jeg ber om at de tar en kultur om det er mistanke om bakterieinfeksjon.

Og som forebygging er det jo som du sikkert vet å holde pels rundt øregangene kort, sjekke ørene veldig ofte, og ellers ikke dille med de. Ville ikke brukt diverse renseprodukter så lenge ørene er friske. Tørre og luftige ører er cluet. Men har man først trøbbel med det så kommer det jo ofte igjen så best å ta både en titt og en sniff nedi ørene ukentlig i alle fall ;) 

PS: Du er ikke dårlig hundeeier :) Ører kan være trøblete!

Endret av pokoli
La til PS
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lukta på ørene med en gang jeg syns det så annerledes ut, det har ikke lukta noe. Dvs, nå lukter det eple :P

Skal ta en tur i morgen.

Og jeg vet godt at vi burde ha nappet ørehårene. Uka etter vi fikk ham tok vi han med til en annen hundefrisør for kloklipp, og hun sa vi skulle begynne å nappe med en gang. Det har vi prøvd å gjøre, litt her og litt der, noe som selvsagt har gjort vondt. For nå i etterkant har vi fått høre at man ikke bør nappe før tannfellinga, fordi hårene sitter løsere etter det... Så nå er Uno redd for ørene sine, og vi får ikke nappa annet enn bittelitt. Det er fortsatt en kamp å få klippa klør på ham, så kampen om ørenappinga har blitt satt litt til side. Men jeg vet at det er uheldig, og jeg vet det er latskap av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha gått til frisøren først og fått bort håret. Hvis det ligger masse hår i øregangen så kan ikke veterinæren se noe nedi ørene. Det er viktig at man får undersøkt ørene nøye og får sett hvordan trommehinnen ser ut for å kunne gi rett behandling. Veterinærer har ingen obligatorisk opplæring i napping av ører. Frisøren derimot har mest sannsynlig nappet hundre- kanskje tusenvis, av ører. Be om at ørene ikke vaskes eller skylles i etterkant hos hundefrisør, slik at veterinæren kan ta prøver av gugget som ligger der. Igjen for å kunne behandle korrekt og hensiktsmessig. Vær forsiktig med skylling på egenhånd. Noen ørevaskemidler som i utgangspunktet er milde for friske ører, kan være direkte skadelig om trommehinnen er skadet. Den som f eks heter Malacetic Aural (soppdrepende og lukter eple), bør man ikke vaske ned før man vet at trommehinnen er intakt. Jeg jobber som blant annet hundefrisør på dyreklinikk, og betente/såre/soppinfiserte ører er ikke noe å spøke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Jeg ville ha gått til frisøren først og fått bort håret. Hvis det ligger masse hår i øregangen så kan ikke veterinæren se noe nedi ørene. Det er viktig at man får undersøkt ørene nøye og får sett hvordan trommehinnen ser ut for å kunne gi rett behandling. Veterinærer har ingen obligatorisk opplæring i napping av ører. Frisøren derimot har mest sannsynlig nappet hundre- kanskje tusenvis, av ører. Be om at ørene ikke vaskes eller skylles i etterkant hos hundefrisør, slik at veterinæren kan ta prøver av gugget som ligger der. Igjen for å kunne behandle korrekt og hensiktsmessig. Vær forsiktig med skylling på egenhånd. Noen ørevaskemidler som i utgangspunktet er milde før friske ører, kan være direkte skadelig om trommehinnen er skadet. 

Ørenapping er fast del av vask og klipp hos henne ja, og hun har vært veldig ok så langt når vi har maila om at Uno er fersk på klipping og urolig.

Vi har ikke skylt med noe som helst nettopp fordi vi ikke vet hva det er og ikke vil behandle unødvendig, har bare tørka av innsiden av øret med egna våtservietter ikke gravd nedi eller dryppa med noe.

Nå ble jeg i tvil, det er jo litt dumt å betale 220 kr for en drop-in hos klinikken om de også ber meg komme tilbake etter napping... men kan jo ringe ned og spørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Ørenapping er fast del av vask og klipp hos henne ja, og hun har vært veldig ok så langt når vi har maila om at Uno er fersk på klipping og urolig.

Vi har ikke skylt med noe som helst nettopp fordi vi ikke vet hva det er og ikke vil behandle unødvendig, har bare tørka av innsiden av øret med egna våtservietter ikke gravd nedi eller dryppa med noe.

Nå ble jeg i tvil, det er jo litt dumt å betale 220 kr for en drop-in hos klinikken om de også ber meg komme tilbake etter napping... men kan jo ringe ned og spørre.

Godt mulig de kan nappe på klinikken. Men jeg ville ikke tatt det for gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt at ørenappinga ble nedprioritert, synes ikke du skal sparke deg selv for det :) Nå har du sjansen til å få litt opplæring i hvordan du napper. Jeg har ikke ørenapperase, men alle cocker eiere vet at pelsen rundt øregangen skal holdes kort. Men noe ganger så rekker det å bli langt likevel, og som oftest går det greit, helt til man er uheldig. Og etter det blir man flinkere til å huske på det.

Jeg tror nok ikke veterinæren har noe problemer med å se forbi hårene, og skulle det være veldig sårt så har de fordelen av å kunne sedere før nappingen. Noen hunder går faktisk til veterinær for å få nappa ørene under sedasjon. Så veterinær eller dyrepleier kan nok fint klare det :) Eller så kan du jo ringe og høre hva de har tid til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Emilie skrev:

Jeg ville ha gått til frisøren først og fått bort håret. Hvis det ligger masse hår i øregangen så kan ikke veterinæren se noe nedi ørene. Det er viktig at man får undersøkt ørene nøye og får sett hvordan trommehinnen ser ut for å kunne gi rett behandling. Veterinærer har ingen obligatorisk opplæring i napping av ører. Frisøren derimot har mest sannsynlig nappet hundre- kanskje tusenvis, av ører. Be om at ørene ikke vaskes eller skylles i etterkant hos hundefrisør, slik at veterinæren kan ta prøver av gugget som ligger der. Igjen for å kunne behandle korrekt og hensiktsmessig. Vær forsiktig med skylling på egenhånd. Noen ørevaskemidler som i utgangspunktet er milde for friske ører, kan være direkte skadelig om trommehinnen er skadet. Den som f eks heter Malacetic Aural (soppdrepende og lukter eple), bør man ikke vaske ned før man vet at trommehinnen er intakt. Jeg jobber som blant annet hundefrisør på dyreklinikk, og betente/såre/soppinfiserte ører er ikke noe å spøke med.

Kan være den vi har brukt, heter bare Malacetic Wet wipes men lukter eple og inneholder eddiksyre og borsyre. Vi har bare tørka bort det brune på innsiden av hengeøret, ikke prøvd å komme nedi øregangene eller noe. Men nå tror jeg jeg dropper den helt.

Edit: ser de har en egen serie som heter Aural, det er ikke det vi har brukt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, pokoli skrev:

Skjønner godt at ørenappinga ble nedprioritert, synes ikke du skal sparke deg selv for det :) Nå har du sjansen til å få litt opplæring i hvordan du napper. Jeg har ikke ørenapperase, men alle cocker eiere vet at pelsen rundt øregangen skal holdes kort. Men noe ganger så rekker det å bli langt likevel, og som oftest går det greit, helt til man er uheldig. Og etter det blir man flinkere til å huske på det.

Jeg tror nok ikke veterinæren har noe problemer med å se forbi hårene, og skulle det være veldig sårt så har de fordelen av å kunne sedere før nappingen. Noen hunder går faktisk til veterinær for å få nappa ørene under sedasjon. Så veterinær eller dyrepleier kan nok fint klare det :) Eller så kan du jo ringe og høre hva de har tid til.

Jeg kan garantere deg at det ikke alltid er så lett å se noe som helst selv med otoskop, i hårete, skitne ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Kan være den vi har brukt, heter bare Malacetic Wet wipes men lukter eple og inneholder eddiksyre og borsyre. Vi har bare tørka bort det brune på innsiden av hengeøret, ikke prøvd å komme nedi øregangene eller noe. Men nå tror jeg jeg dropper den helt.

Edit: ser de har en egen serie som heter Aural, det er ikke det vi har brukt.

Da er det nok ikke så farlig. Det er øreskyllevæsken som ikke skal ned i ørene - uten å være sikker på at det er den som passer å behandle med. Malacetic wipes går det nok helt greit å tørke litt av med :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Jeg kan garantere deg at det ikke alltid er så lett å se noe som helst selv med otoskop, i hårete, skitne ører.

Tror jeg lett på. Jeg bare mener at veterinæren klarer nok fint å fjerne både hår og ørevoks :) De har også fordelen av å kunne sedere hunden om det skulle være vondt og sårt. Siden den allerede er var for ørene så tenker jeg det er en fordel at den får minst mulig ubehag med denne prosessen. Men det er selvsagt opp til TS hva h*n bedømmer best her. Ville bare ha nevnt at ørenapping neppe er ukjent fenomen på et veterinærkontor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt veterinær først spør du meg. Det er veldig lett å ta prøver og starte riktig behandling selv om det er hår der. Eneste veterinæren egentlig trenger å gjøre er å ta litt av gugga på en slide for å se om det er sopp eller bakterier i mikroskopet (til og med jeg som bare er student klarer det uten problemer) . Og selv om det er vanskelig å se skikkelig med gugge i øret er det ikke umulig. Veterinæren har definitivt preparater som løser opp det som er inni så det blir lettere å se om det er noen skader. 

Det som er med sopp er at det tar litt tid før det blir skikkelig infisert, men når det blir det så går det fort og en kan slite i månedsvis for å bli kvitt alt. Å begynne behandling en dag eller to før kan derfor ha ganske mye å si.

Og de serviettene er kjempe fine til å tørke av ører for eksempel etter ett bad eller en gang i blant for å forebygge. Men å bruke sånt når du vet at det er en sopp/bakteriell infeksjon er dumt altså. Da bruker man kun preparater utskrevet av veterinær spesielt til den bakterien/soppen som er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...