Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferdsproblemer i hundeparken


Bjarte
 Share

Recommended Posts

Vi har en fransk bulldog (hannhund) på 1,5 år som vi regelmessig pleier å ta med på turer til hundeparken. I det siste har han imidlertid lagt til seg noen ubehagelige uvaner som har gjort at vi går der sjeldnere og sjeldnere. Håper det er noen som kan komme med noen tips til hvordan vi kan trene de bort.

1. Rir på andre hunder

Nesten hver gang vi er i hundeparken virker det som om han "velger" seg ut én hund (forskjellig fra gang til gang) som han følger som et frimerke og prøver å ri på. Det kan være både hannhunder og tisper, små eller store, og han gir seg ikke før han eventuelt får kraftig beskjed fra den andre hunden. Får han først kraftig beskjed av en annen hund, prøver han gjerne på en annen. Han er ganske liten av vekst, og de store hundene ignorerer han ofte og lar han styre på som han vil. Vi prøver å fjerne han i det han begynner å ri, og holder han hos oss et par minutter før han slipper fri igjen. Men som regel springer han raskt bort til den samme hunden og prøver igjen. Når han først har begynt med dette virker det som om det er det det eneste som står i hodet på han, og det er ingenting som virker bortsett fra å gå fra hundeparken.

2. Tisser på folk og hunder

De siste par månedene har det hendt opptil flere ganger at han har tisset, eller prøvd å tisse på andre folk og hunder. Dette er selvfølgelig veldig ubehagelig for de det går utover, og veldig flaut for oss. Noen ganger ser vi tydelige tegn til når han er på vei til å gjøre dette (snuser veldig rundt beina til folk), og klarer å stoppe han. Andre ganger kommer det dessverre som lyn fra klar himmel. Vi tar han som regel med på en god tur før vi går i hundeparken slik at han får ned energinivå og får tømt seg skikkelig i tilfelle han skulle finne på å prøve seg. Det virker ikke å være noen systematikk i hvem han tisser på (damer/menn, hannhunder/tisper), og han har aldri prøvd å tisse på oss.

Han er generelt veldig lydig, men i hundeparken er det vanskelig å få kontakt med han bortsett fra når vi skal gå. Jeg synes det virker som om han er veldig usikker og stresset med mange hunder rundt seg og tenker dette kanskje er den underliggende årsaken til problemene.

Er det noen som har erfaring med lignende problemer og har tips til hvordan vi kan trene bort disse uvanene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han virker stress og jeg ville kutta ut hundeparken helt. Avtal heller å møte en snill tispe eller to som han leker godt med og la han bare møte de. Men ikke en som lar seg bli tråkket på...  Hundeparker med masse random hunder er sjeldent ålreit og at han jokker er dårlig gjort ovenfor han, som er så stressa, og hunden som må oppleve det. 

Når det gjelder tissing på folk hadde jeg sagt ganske klart ifra at det er totalt uakseptabelt.  

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Jeg har lagt merke til at han gjerne er mindre intens og stressa når det er færre hunder i parken. 
Er det bare et par andre hunder tilstede driver han enten på som beskrevet over eller går rundt for seg selv og snuser og markerer. Han er veldig interessert i andre hunder, men ikke så interessert i å leke med dem, kun med oss og andre mennesker. Så det er mulig at hundepark ikke passer for han. 

Her vi bor nå har vi dessverre ikke så mange andre muligheter enn hundeparken der han kan treffe andre hunder uten å være i bånd. Vi får eventuelt gå der når det ikke er så mange andre tilstede og se an hvem som er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er et og et halvt år nå og viss det er ting som har endret seg i det siste så ville jeg tatt en lengre pause og prøvd igjen om noen mnd. Det kan hende at det holder på å skje ting i kroppen som gjør at enkelte ting er litt mer stress akkurat nå og å utsette han for det vil da potensielt ha negativ effekt. Mye bedre å vente til ting er litt mer i normalt gjenge igjen også kan man prøve igjen, og forhåpentligvis går det bedre da :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ikke ut om hunden trives noe særlig i hundeparken rett og slett. Hvis dere må gå der, ville jeg gått der når det er få hunder. Som regel er det en del folk slike steder mellom 5-8 i hverdagene og i rundt 1-4 i helgene. Hvert fall er det sånn her. I helgene er det gjerne en del folk av og på hele dagen da, men i de tidspunktene jeg nevnte er det ofte veldig mange.

Det du kan gjøre, er å se om det finnes en hundegruppe på facebook for ditt område og prøve å avtale noen turdater der? Gjerne med bare en annen hund i starten. 

Vi har et par slike hundeparker i området her. Den ene har jeg ikke gått i etter jeg fikk valpen(som nå er blitt ett år), for der er det mye rart av hunder som går og min er overstadig sosial. Jeg vil ikke risikere at min oversosiale hund skal få bank av en annen hund uten sosiale antenner. Det har skjedd flere ganger der. Schäferen min kan jeg godt ta med dit. Hun leser hunder godt og er ikke sånn ekstremt sosial. Hun kan velge seg ut en hund eller to hun kunne tenke seg å leke med og resten ignorerer hund. Det andre stedet som vi går på er også et friområde for hund, men dette ligger i en skog slik at man kan gå tur der. Der opplever jeg sjeldent noe bråk. Ikke aggressive hunder hvert fall. Jeg vet ikke hvordan den parken du går i er, men jeg ville vært forsiktig med å slippe hunden i slike parker. 

Jeg ville hvert fall ikke hatt han der så lenge han jukker. Jeg ville dratt med en gang han begynner med noe sånt. Det er nesten ikke noe som er mer irriterende enn å ha en jukkende hannhund hengende etter egne hunder. Jeg har opplevd det en hel del ganger og sier alltid i fra til eier om at jeg ikke synes det er greit. Med varierende reaksjoner og svar. Noen mener til og med at det er normal atferd og bare noe jeg må finne meg i at skjer, eller at mine hunder må si i fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...