Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger råd angående grensesetting/stress


melle89
 Share

Recommended Posts

Jeg har en whippet på 4,5 år. Han er snill og trygg, og egentlig rolig og behagelig, rett og slett en kjempehund på mange måter!.... Men han er delvis slitsom i enkelte settinger, får et høyt stressnivå og uro. Han har vært en liten håndfull og vi har kommet langt med flere ting. Men her er de situasjonene vi fortsatt strever litt med.

Situasjoner han stresser seg opp i er :

Når vi skal ut. Spesielt om bånd taes frem. Jeg er nøye med at det er jeg som inviterer hundene med på tur. Og det skjer kun når de ligger rolige i sengene sine. De må så gå bak meg til yttergangen (lar jeg whippeten gjøre som han vil løper han i forveien, kommer i retur, løper i sirkel foran meg osv.). Samme når vi kommer inn fra tur, være rolige i gangen så gå bak meg inn til stua. I gangen har han vært fæl til å pipe og tråkke rundt omkring. Nå piper han svært lite pga mye rotrening, og at han aldri får viljen sin med piping. Men uro har han fortsatt. Han gnir seg inntil både meg og den andre hunden, hopper opp når jeg tar på sko / finner frem bånd. Jeg må blokkere ham når sele og dekken skal på, for når han berøres gnir han seg ofte hardt mot meg eller den andre hunden. Rett og slett ufin oppførsel. For å holde stressnivået lavt venter jeg alltid med å gå ut til han er stille og rolig (nå er han svært flink til det). Vanligvis tisser de i hagen løse og får kun hovedturer i bånd. Men en periode i fjor begynte jeg å ta alle tisseturene i bånd også, rett og slett for å fjerne forventningene han får når båndet taes frem. Og det hadde god effekt og hjalp mye! Den andre hunden kan gjerne legge seg ned i gangen før tur. Han er helt rolig, men kanskje han gjør det for å dempe den andre også?

Når vi får besøk. Må ha hilseforbud når besøket kommer. Hundene bak grind eller under kommando i sengende sine, evt holde dem ved meg i sele/bånd ute. Overfaller besøket med hopping om han har mulighet, kan da eskalere til skikkelig intens jojo-hopping hvor han hopper så kraftig at bakbeina forlater bakken, selv om personen det gjelder ikke gir hunden noen som helst kontakt (feks bare står og tar av seg sko eller jakke i gangen, totalt uforberedt på at det kommer en hund i det hele tatt) (Dette smitter da over på den andre hunden om de er sammen.) Går deretter egentlig raskt lei av besøket, og er lite interessert i kos. Vil bare overfalle dem så er han ferdig. Har hatt hilseforbud i lang tid, han er roligere nå og vi kan se det an hvem som kommer og i hvilken situasjon det er i. Men må hele veien ha tydelige rammer. Han er roligst rundt min svigerfar som han ser oftest, da trenger jeg vanligvis ikke gjøre noenting for han bryr seg stort sett lite. Jeg har jobbet endel med kontakttrening rundt folk og det har vært til stor hjelp. 

I fjor vår eskalerte dette. Nærmeste nabo passet en hund deltid over en periode. Og plutselig en dag var jeg ikke i tvil om at den hunden måtte være en tispe, for begge hundene reagerte kraftig på lukter etter denne hunden. Whippeten har lite erfaring med tisper, møtte en tispe noen ganger før dette, og da var han veldig ydmyk men ble tydelig seksuelt opphisset i form av jokking. En gang etter i fjor vår ble han svært ivrig på min andre hund, en da 8 år gammel kastrert hannhund. Han oppfører seg delvis som om han er en tispe. Han blir da svært intens og skal slikke ham på tissen, lukte og slikke i sengen han har ligget når han reiser seg og slikke på tisset når han har tisset. Må tisse over hans tisseflekk og har noen få ganger sett tendenser til jokking (stopper ham lett med et "nei"). Dette varierer i intensitet, men det er slitsomt til tider. Den gamle hunden har jeg levert to urinprøver til dyrlegen, brukt forhudsrens og tatt blodprøve (i forbindelse med en annen sak). Ingen funn. Har opplevd at vi står i gangen og gjør oss klar til tur så MÅ han bare styrte inn tilbake til stua for å undersøke senga den andre hunden har vært i. Den andre hunden lar ham holde på. Jeg prøver selvsagt å hindre whippeten i å utføre den slags oppførsel. Han tisser nå også på alt han kommer over ute, også ting som vi skal bruke som høytrykkspyler, vannslange, høynett og høyposer, biler o.l.

Han liker ikke dekken.. Gnir seg inntill alt han kommer over i perioder (husvegg, hekken, meg, andre hunden, kvister osv.) biter i dekkenet og styrer på. På en voldsom måte. Men kan også gå veldig fint, alt etter stressnivået antagelig.. Virker som dette ikke er uvanlig med whippet, etter hva jeg har funnet ut i senere tid..?

Jeg ser i ettertid at det er endel jeg kunne gjort annerledes fra han var valp. Men lett å være etterpåklok. Det har vært litt dårlig grensesetting, antagelig. Jeg bestemte meg før valpen kom i hus at jeg ikke skulle være hard med ham på noe vis. Uønsket oppførsel overså jeg eller evt fjernet ham fra situasjonen. Nå også blir det bare lette blokkeringer som kun bare stopper den uønskede adferden der og da.

Føler vi er inne i en evig sirkel med ro-trening. Grunnen til at jeg skriver dette innlegget nå er at jeg merker et høyere stressnivå etter at vi var på tur i en skog det ferdes mange hunder forrige uke, de ble svært ivrige der pga alle luktene. Viste seg at vi hadde gått rett bak ei tispe så det var ikke så rart.

Greier ikke helt å slå meg til ro med at det er sånn det skal være resten av hans liv. Min andre hund er en blanding av dalmatiner og border collie, aldri vært slikt stress med ham. Men han har andre issues igjen da, mer usikker i noen situasjoner. Men hundene sammen stresser seg gjerne opp mer enn om de er alene.

Tanken slår meg jo i blandt; hvordan hadde whippeten vært som kastrert... Er redd han evt da blir usikker på noe vis (lest om det). Kastrering ser jeg ikke lett på! Eller er det rett og slett "bare" tydeligere grensesetting som skal til? Og hvordan? 

Skulle ønske jeg kunne fått whippeten til å bli mer ydmyk (kanskje ikke riktig ord men dere skjønner vel), ikke så busete, brå og intens.  Jeg prøver hele veien å være rolig selv for å unngå å være en kilde til stress.

Han er en veldig fin og flink hund på mange måter - men delvis slitsomt med dette stresset som hele tiden må holdes i sjakk så godt det lar seg gjøre.

Har lest alt jeg har kommet over om stress, rotrening o.l. Men føler jeg likevel står fast og håper noen kan se på oss med nye øyne og komme med noen tips og råd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan anbefale denne metoden for stress. Det er litt jobb å sette seg inn i men det virker:
http://trust-technique.com

For hopping og stress i gangen bruker jeg Sophia Yin's metode "say please by sitting" https://drsophiayin.com/videos/video-tag/say-please-by-sitting/

Har ikke noe erfaring med whippet, men Inbiller meg at de trenger å løpe mye. Får han løpe løs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! Skal se på linkene når jeg får tid.

Han løper løs daglig, vi bor på gård og har stor inngjerdet hage + han er med løs på gårdsplassen og i stallen. Går også mye løs på tur når det ikke er båndtvang. Når det er båndtvang sykler vi i tillegg til vanlige turer i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere skal ut på tur, kan du ikke lære ham å legge seg, og bli liggende til han får på båndet og dere går ut? Det samme gjelder ved besøk, jeg tenker at en sterk "legg deg på plassen din"-kommando burde hjelpe.

Nå er ikke ridgebacken den som er mest stressa når vi skal på tur, men siden han er så stor så er han den som er mest i veien. Han kan gjerne få beskjed om å sette seg og bli sittende til vi skal gå, så vi slipper å gå å dytte på ham i en litt trang gang.

Med tanke på jokking og stressproblemer så ville jeg kanskje begrenset hvor mye han får lov til å markere ute. Mine får lov til å markere nå og da, men når de (spesielt ridgebacken) begynner å stoppe hver 5. meter så er det slutt.

Kan anbefale boken Control Unleashed, den har en del om selvkontroll/impulskontroll som er veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din whippet høres litt ut som min schäfer *ler* Hvert fall på de første tingene. Surrer rundt og stresser før tur...men MIN whippet legger seg i hundesenga på gangen og bare venter. I forhold til de få gangene vi får folk på besøk, så skal begge to helst krype inn i dem :P

Ift. stress når du skal på tur, har jeg hatt litt effekt med å kommandere sitt, og si "Nei, sitt" når hun reiser seg. På den måten så senker stressnivået seg, for hun får ikke øst seg opp med å gå rundt og rundt og stresse. Hun er nødt til å sitte (og tie stilt) i  minst 5 sekunder før jeg åpner døra og vi kan gå. Nå er lyden borte og jeg synes hun er roligere, selv om det føles litt som å slippe en spendt gummistrikk.

Ift. hilsing på besøkende, så holder jeg de i bånd til de har kledd av seg. Så sier jeg noe sånt som "Klar til å bli overfalt av velkomstkommiteen?" og så slipper jeg en hund først, før jeg slipper den andre. Og så hopper de, koser og løper rundt besøkende en liten stund og er totalt uoppdragne :icon_redface:

Sånn hvis det passer seg veldig dårlig å la hundene hilse overstrømmende på besøket, så får de se at besøket kommer, får hilse mens jeg holder de i halsbåndet og så setter jeg de på soverommet eller gangen e.l. så kan de være der de få gangene det er nødvendig. Det var kanskje ikke så fryktelig hjelpsomt da. Jeg har bare funnet ut at akkurat det gidder jeg ikke gjøre så mye med :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Frøkna mi blir så gira når hun skjønner at vi skal på tur at hun greier egentlig ikke være rolig, og i en trang gang med to hunder er det veldig slitsomt og irriterende. Så hun får ikke lov til å stresse rundt, men må sitte pent og vente til jeg har tatt på den andre hunden selen, og gjort klar meg selv. Hun må også sitte pent og vente til jeg har åpna døra, den andre hunden min har gått ut, og jeg har sagt værsågod.

Det er heller ikke lov til å løpe som en tulling ned trappa og nesten dra meg overende, hun skal vente og gå rolig ned trappa. 

Når hun skal ut i den ene hundegården  går hun ut verandadøra, og da må hun også sitte pent og vente til jeg har åpna døra, til den andre hunden min har gått ned trappa til hundegården og til jeg har sagt værsågod, slik at hun ikke river med seg mini i det hun stuper ned trappa i sin iver.

Det fungerer egentlig veldig greit for å slippe å ha en hyper unghund som virrer overalt og bare skaper irritasjon.

Også har jeg erfart at siden det fort koker over for henne, så prøver jeg å ikke gire henne opp, for da blir hun enda mer hyper, hopper og napper og blir helt vill. Så jeg prøver å oppføre meg rolig i hennes selskap, og når hun tar av, så snur jeg meg vekk og gir ingen oppmerksomhet før hun er rolig. Blir hun for vill, så får hun beskjed om å legge seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Vi forsterker forventninger om å hilse, gå ut, hyggelige gjester, alle verdens mens valpen er liten og søt og vi er fulle av illusjoner og myter om at alt skal hilses på og alt skal være så gøy og positivt og denne to-kilos vidunderklumpen skal ha verdens lykkeligste valpetid. 

Så kommer puberteten ....

Slutt nå å lag ris til egen bak, men sett de grensene/ form den atferden dere ønsker for den voksne hunden, fra dag èn. Det kan også gjøres positivt :D Slik slipper både dere og hunden en masse frustrasjoner og tull når hunden ikke lenger er liten og søt. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, ida skrev:

Slutt nå å lag ris til egen bak, men sett de grensene/ form den atferden dere ønsker for den voksne hunden, fra dag èn. Det kan også gjøres positivt :D Slik slipper både dere og hunden en masse frustrasjoner og tull når hunden ikke lenger er liten og søt. 

Så det du sier, er at jeg burde sagt fra til prinsessebarnet allerede da hun var valp at det IKKE er lov til å bite meg i anklene, IKKE er lov til å henge i nakken på Willy når vi skal gå ut, IKKE er lov til å løpe rundt seg selv i ekstase fordi vi skal ut, IKKE er lov til å bite meg i anklene - igjen - når vi har tatt på båndet og skal gå avgårde? At det IKKE er lov til å.... ehhhhhhhh.... man kan da ikke mene at man skal sette grenser for søte små prinsesser? :o 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Så det du sier, er at jeg burde sagt fra til prinsessebarnet allerede da hun var valp at det IKKE er lov til å bite meg i anklene, IKKE er lov til å henge i nakken på Willy når vi skal gå ut, IKKE er lov til å løpe rundt seg selv i ekstase fordi vi skal ut, IKKE er lov til å bite meg i anklene - igjen - når vi har tatt på båndet og skal gå avgårde? At det IKKE er lov til å.... ehhhhhhhh.... man kan da ikke mene at man skal sette grenser for søte små prinsesser? :o 

*fnis* Du er nå søt du, Siri! 

På 4/14/2016 at 10:46 PM, MH skrev:

Jeg ser i ettertid at det er endel jeg kunne gjort annerledes fra han var valp. Men lett å være etterpåklok. Det har vært litt dårlig grensesetting, antagelig. Jeg bestemte meg før valpen kom i hus at jeg ikke skulle være hard med ham på noe vis. Uønsket oppførsel overså jeg eller evt fjernet ham fra situasjonen. Nå også blir det bare lette blokkeringer som kun bare stopper den uønskede adferden der og da.

Å være etterpåklok er bortkastet tid, så ikke plag deg selv med å tenke på hva du burde ha gjort og hva du skulle ønske du hadde gjort, finn heller ut hvordan du vil gjøre det fremover :)

Det jeg ville gjort, eller - det jeg nå driver og gjør med ei frøken her som er litt i overkant begeistret for det meste, er å lære henne å beherske seg. Hun får f.eks ikke komme ut i gangen mens jeg kler på meg, hun må stå i stua og vente (det er mest fordi at gangen ikke er stor nok til 3 gærne bikkjer og meg som kler på meg) til jeg tar på henne båndet. Hun får ikke lov til å spise før jeg sier værsågod. Vel.. Det er de to områdene jeg har begynt på, min lille dukke har fått samme (manglende) oppdragelse som Siris prinsesse, så vi prøver å ikke gape over mer enn vi kan tygge over enda ;) 

Begynn smått og ikke forvent for mye i begynnelsen, dette er en godt innarbeidet atferd, han veit ikke om noen annen måte å oppføre seg på. Jeg er ikke så opptatt av å overse atferd jeg ikke vil ha, jeg sier i fra til hunden at dette syns jeg er feil, så det jeg gjorde med min frøken, var rett og slett å føre henne ut av gangen igjen og si "nei" når hun prøvde å gå over dørstokken. Det ble noe av det samme med maten, hun fikk beskjed om å sitte, så satte jeg ned skåla, og i begynnelsen sa jeg "værsågod" omtrent i det jeg satte ned skåla, mens nå kan jeg reise meg opp før hun får værsågod. Husk å belønne rolig, gjerne med mat, og belønn ofte i begynnelsen - det er viktig at det ikke blir for vanskelig og for frustrerende, ikke sant. 

Det er viktig at du er rolig, selv om du kanskje føler deg stressa og små-svett av bikkja. Du snakker rolig med lav stemme, om du må håndtere den, så håndterer du den rolig men bestemt, ikke bli irritert, ikke bli sur, ikke bli frustrert osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Siri skrev:

Så det du sier, er at jeg burde sagt fra til prinsessebarnet allerede da hun var valp at det IKKE er lov til å bite meg i anklene, IKKE er lov til å henge i nakken på Willy når vi skal gå ut, IKKE er lov til å løpe rundt seg selv i ekstase fordi vi skal ut, IKKE er lov til å bite meg i anklene - igjen - når vi har tatt på båndet og skal gå avgårde? At det IKKE er lov til å.... ehhhhhhhh.... man kan da ikke mene at man skal sette grenser for søte små prinsesser? :o 

:teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får han nok aktivitet sånn ellers? Løpt nok løs og slike ting? :) 

En flat i familien er tilsvarende ved hilsing, de har ganske strengt regime med at han må ligge i sengen sin når det kommer folk på besøk. Når folk har fått kommet innenfor og hengt av seg får han lov til å hilse. Blir han intens ved hilsing (uavhengig av når) må han legge seg på gangen (kan se inn i stuen, så han blir ikke ekskludert). Det bedrer seg sakte men sikkert.

 

Har ikke hørt om noe så uttalt dekkenproblem tidligere. Jeg har en som ikke liker å ha ting på seg (dvergpinscher), og jeg løser det ved å kun bruke dekken når det faktisk er nødvendig. Min bryr seg ikke så snart hun kommer ut og turen er i gang, så det er strengt tatt ikke noe problem. Whippeten tåler mye, så jeg ville droppet dekken med mindre det var helt nødvendig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær tydelig med å si nei slik at han forstår at adferden ikke er godkjent.. 

Jeg har vært borti min del av folk som sliter med det ene og det andre, og så når de skal si ifra, blir det bare "nei du da.. Ikke gjør sånn. Kom nå da.." 

Vil du at hunden din skal komme, så sier du "kom" eller "navnet - kom".. 

Ellers er gå og legg deg en fin kommando.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar og gode råd!

Jeg har innsett at jeg må si tydeligere ifra på hva som er uakseptabel oppførsel. Har alltid sagt kort og greit nei og så evt en lett blokkering, men må nok si NEI så det virkelig når inn mellom ørene ;) 

Det å få ham til å sitte når sele/dekken/halsbånd skal trees over hodet fungerer fint, har startet med det og kan overføre det i flere situasjoner :)

Ellers så kan han gå å legge seg på kommando, bli på plassen sin og er veldig flink på det. Han er også flink når vi møter folk ute, og jeg holder ham nær og sier de ikke kan hilse :) Men skulle bare ønske han var like rolig og flink når han ikke var under kommando også :D 

Det er egentlig vanskelig å forklare hvordan han er, fordi han kan ha varierende stressnivå og da blir jo oppførselen deretter. Som med dekken feks. Han kan gå uten å ense dekkenet noen ganger eller han være stikk motsatt :) 

Skal skrive svar i tråden her etterhvert - og fortelle hvordan det går med treningen :) 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med å være rolig og flink når han ikke er under kommando er en vane som må læres inn. Jeg skal love deg at dersom du ber ham om å legge seg hver eneste gang du går mot utgangsdøra så vil han etterhvert gjøre det av seg selv. Men siden han nå har lang erfaring i å gire seg opp når du gjør det, så vil det ta lengre tid enn det ellers ville gjort.

Men poenget er ihvertfall at du må lære ham de vanene du vil han skal ha, de kommer ikke av seg selv. Så du må fortelle ham i alle situasjoner der du vil han skal slappe av, så kommer det forhåpentligvis på plass etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som er veldig mye og overalt hele tiden, stresser lett og har mye energi. Jeg bruker masse its your choice (finnes mange youtube videoer på det) ved at ingenting hender om han ikke setter seg feks. Han må vente i senga si mens jeg kler på meg, setter han en pote ut av den så bare fryser jeg totalt og venter til han flytter poten opp i senga igjen så fortsetter jeg. Samme om han vil ut døra, da må han sitte, sitter han ikke går ikke døra opp, samme når vi skal inn osv osv... 

Feks åpne ytterdøra er jo veldig grei å begynne med, be om sitt og åpne ikke døra før hunden sitter, forsøker den å reise seg så bare lukker du døra igjen. Tar lang tid i starten, men synes de tar det ganske fort, og det har gjort livet mitt betraktelig mye enklere. Han er mye enda, min er jo veldig ung og vi har mye å jobbe på enda, men tenkte kanskje dette var noe som kunne hjelpe deg også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...