Gå til innhold
Hundesonen.no

Leon - Alaska Husky/Border Collie som skal bli kvitt seperasjonsangsten!


Amalie V
 Share

Recommended Posts

For egen motivasjon får min første hund, kjekke Leon, en egen tråd! Han er blanding av AH og BC, og er ett år gammel i morgen (hurra!). Han har lenge vært gatens pingle her ute på "landet" hvor vi bor, men har utviklet seg til å bli en kul og tøff hund som tørr å leke og kaste seg rundt med de store hundene i gaten. Hverdagene våre går for det meste til litt hopping og spretting i hagen, lek med hunder i området og turer. Han er veldig god med andre hunder og mennesker; ekstremt kjærlig, alltid overlykkelig for å se deg og litt klengete, noe som fører oss over til problemet hans: han har utviklet seperasjongsangst. Jeg er student og har to timer skole for dagen (i tilegg til jobb på kveldene, men da er samboer kommet hjem), og en times reisevei sammenlagt. Han har derfor vært alene hjemme i tre/fire timer av gangen tidligere uten problem. Så kom det en ferie hvor vi tilbrakte hvert eneste minutt med Leon, vi pusset opp litt og gjorde endringer i huset (usikker på om det har hatt noe å si, men la oss slenge det inn der) og etter den tid har det skjært seg. Da jeg skulle rett over til naboen hørte jeg plutselig ordentlig uling i det fjerne. And oh yes, det var Leon. Vi har derfor bestemt oss for å starte en skikkelig treningsperiode, så vi forhåpentligvis får en litt mer selvstendig hund. 

Separasjonsangsten ser ut til at den bare blir verre og verre, så motivasjonen min daler litt enkelte dager, men vi prøver. Han har tidligere klart å være alene i ett rom mens vi er i et annet; det funket plutselig ikke lenger. Han vil ikke lenger stå ved butikken utenfor og vente, men enn så lenge klarer han seg veldig fint i bilen, og sover godt der. Har han derfor med i bilen når jeg drar på fotballtrening/butikken osv, og har pass til han når jeg er på skolen. I treningsperioden vår skal han ikke være alene i det hele tatt (bortsett fra når vi trener, ehem). Vi skal ta ting rolig, det er planen. :) Vi har bestemt oss for å ha han i andre etasje på soverommet mens vi er borte, der pleier han å falle mer til ro enn nede i stuen hvor han reiser seg hele tiden for å se hvem som går forbi utenfor, osv.

Så langt er vi kommet: Leon klarer nå å ligge alene på soverommet uten å ule, mens vi er nede i første etasje. Hører han lyder fra oss kan han ligge der lenge, men er vi stille hører vi han reise seg, gå litt rundt og være urolig helt til han har slått fast at vi fremdeles er på plass. Framgang at han ikke må være i samme rom som oss, ulempe at han må være sikker på at vi er nede for å slappe av! Målet er å kunne bevege seg ut av døren til slutt, selvfølgelig. Frykten min er at han skal begynne å være engstelig i bilen også, da kommer jeg til å bli ordentlig låst. I kveld er det fotballtrening, og Leon skal være med i bilen. Håper det går like bra som forrige uke; da tygget han litt på en Kong med kylling før han sovnet :hug:

 



 

Leonpilot.png

leonpilot2.png

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin han er!

Synes dere har mye bra på gang i treningen. Tenker dere på selvstendigheten hans ellers også? Jeg tenker at det kanskje kan hjelpe å ikke la ham klenge rundt dere mye når dere er til stede også. Ser dere gradvis har begynt å ha ham i en annen etasje, det er bra.

Hvordan er han om dere binder ham og går unna?

Hvor sover han? Om han sover i samme rom som dere så kan det kanskje være lurt å prøve å flytte ham ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Eplefe skrev:

Jeg har ingen gode råd å komme med umiddelbart, men ville bare si at jeg har møtt ham! Han og Milva (collie) fant tonen kjemperaskt! Lykke til med treningen!

Åå, har du! Så koselig! Da håper jeg vi sees igjen på tur plutselig. Tusen takk :D 

28 minutter siden, simira skrev:

Så fin han er!

Synes dere har mye bra på gang i treningen. Tenker dere på selvstendigheten hans ellers også? Jeg tenker at det kanskje kan hjelpe å ikke la ham klenge rundt dere mye når dere er til stede også. Ser dere gradvis har begynt å ha ham i en annen etasje, det er bra.

Hvordan er han om dere binder ham og går unna?

Hvor sover han? Om han sover i samme rom som dere så kan det kanskje være lurt å prøve å flytte ham ut?

Takk! 
Ja, godt poeng. Jeg prøver virkelig virkelig å ikke la han klenge så mye; han har en vane med å bare lene seg inntil beina dine og stå å logre (ordentlig "gi meg kos"), og jeg prøver nå å bare gjøre litt andre ting, unngå han rett og slett. Syns det gjør en smule vondt i hjertet, men jeg prøver, og takk for godt råd! :ahappy:

Han sover i egen seng eller på gulvet i samme rom som oss, ja. Har et rom vegg i vegg jeg kan flytte han inn på! Jeg skal prøve og gi oppdatering. Har tidligere pleid å binde han utenfor den lokale butikken borte ved en benk og det har gått helt fint. Gjorde det i forgårs, hørte ingenting når jeg gikk inn. Da jeg stod i kassen trodde jeg at jeg hørte et ul, men da jeg ventet ved døren for å høre var det stille, så jeg er litt usikker på om det var innbilling, en unge, eller at han bare ga fra seg et lite enkelt ul. Skulle prøve det samme i dag tidlig, men var glass på bakken ved benken så jeg måtte flytte han rundt hjørnet fra butikken og der så han ikke inngangen. Da ble det ulings så jeg droppet det og kjørte heller ned etterpå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fotballtrening gikk veldig bra, og jeg er så glad for det! Vi gikk tur først, inn i bilen og kjørte ned, han fikk Kong og la seg til ro. Parkerte helt inntil gjerdet så jeg kunne høre han. Fikk tilbakemelding fra de andre på banen at han lå og sov når de gikk forbi bilen, og han var lydløs i en og en halv time. Han var faktisk ikke craaazy overfallsstadie-happy når jeg kom tilbake heller, bare sånn veldig glad, så det er jeg fornøyd med. 

Så at naboene sine kaniner var tatt inn i bur i dag, så jeg bare slapp han ut av bilen uten bånd. Men neida, i vår ene busk gjemte det seg en kanin, de var ute igjen. Da fikk han kost seg skal jeg si (med livredde meg løpende etter): storfornøyd, stolt og halen i været da han fikk tak i den. Han slapp den med en gang, så jeg er glad for at vi alle får leve videre en ekstra dag. (Naboen har hund selv og er forresten klar over risken, og kaninene skal avlives snart:huh:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Leon har blitt ganske comfy alene i stuen og på rommet i det siste! Det er deilig at han ikke spretter opp som en gærning med en gang du reiser deg for å bare gå på badet. Han er litt mer avslappet, ser ting litt an, "gidder jeg egentlig, ser ikke ut som vi skal på tur, neeee...". Blir liggende. Holder på å bytte kledning på huset, så i dag lekte han på marken med to hunder, ble sliten og var godt fornøyd med å bare ligge alene inne i ca to/tre timer og sove mens vi var utenfor. 

Ang å sove alene: han har sovet litt utenfor rommet vårt i gangen, jeg har begynt rolig med døren på gløtt så han kommer snikende inn etter hvert, men det fungerer bra så langt.

Kjenner jeg er skikkelig fornøyd med hunden min i det siste; han gjør små framskritt på alt hele tiden. Det gjør det så enkelt og gøy å ha han. Tenker på alle fasene vi har vært gjennom: spøkelses-perioden, intens trekking i bånd-perioden, Houdini-perioden (smet seg ut av selen, men klarte ikke helt benytte seg av den plutselige friheten, så vi ble stort sett stående og se på hverandre), løpe til kaninene-perioden, ja... Det kommer nok nye, men jeg er rett og slett skikkelig glad han er som han er. 

Litt filter for å komme i helgemodus. :D

FullSizeRender 3.jpg

FullSizeRender 2.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...