Gå til innhold
Hundesonen.no

Leon - Alaska Husky/Border Collie som skal bli kvitt seperasjonsangsten!


Recommended Posts

Skrevet

For egen motivasjon får min første hund, kjekke Leon, en egen tråd! Han er blanding av AH og BC, og er ett år gammel i morgen (hurra!). Han har lenge vært gatens pingle her ute på "landet" hvor vi bor, men har utviklet seg til å bli en kul og tøff hund som tørr å leke og kaste seg rundt med de store hundene i gaten. Hverdagene våre går for det meste til litt hopping og spretting i hagen, lek med hunder i området og turer. Han er veldig god med andre hunder og mennesker; ekstremt kjærlig, alltid overlykkelig for å se deg og litt klengete, noe som fører oss over til problemet hans: han har utviklet seperasjongsangst. Jeg er student og har to timer skole for dagen (i tilegg til jobb på kveldene, men da er samboer kommet hjem), og en times reisevei sammenlagt. Han har derfor vært alene hjemme i tre/fire timer av gangen tidligere uten problem. Så kom det en ferie hvor vi tilbrakte hvert eneste minutt med Leon, vi pusset opp litt og gjorde endringer i huset (usikker på om det har hatt noe å si, men la oss slenge det inn der) og etter den tid har det skjært seg. Da jeg skulle rett over til naboen hørte jeg plutselig ordentlig uling i det fjerne. And oh yes, det var Leon. Vi har derfor bestemt oss for å starte en skikkelig treningsperiode, så vi forhåpentligvis får en litt mer selvstendig hund. 

Separasjonsangsten ser ut til at den bare blir verre og verre, så motivasjonen min daler litt enkelte dager, men vi prøver. Han har tidligere klart å være alene i ett rom mens vi er i et annet; det funket plutselig ikke lenger. Han vil ikke lenger stå ved butikken utenfor og vente, men enn så lenge klarer han seg veldig fint i bilen, og sover godt der. Har han derfor med i bilen når jeg drar på fotballtrening/butikken osv, og har pass til han når jeg er på skolen. I treningsperioden vår skal han ikke være alene i det hele tatt (bortsett fra når vi trener, ehem). Vi skal ta ting rolig, det er planen. :) Vi har bestemt oss for å ha han i andre etasje på soverommet mens vi er borte, der pleier han å falle mer til ro enn nede i stuen hvor han reiser seg hele tiden for å se hvem som går forbi utenfor, osv.

Så langt er vi kommet: Leon klarer nå å ligge alene på soverommet uten å ule, mens vi er nede i første etasje. Hører han lyder fra oss kan han ligge der lenge, men er vi stille hører vi han reise seg, gå litt rundt og være urolig helt til han har slått fast at vi fremdeles er på plass. Framgang at han ikke må være i samme rom som oss, ulempe at han må være sikker på at vi er nede for å slappe av! Målet er å kunne bevege seg ut av døren til slutt, selvfølgelig. Frykten min er at han skal begynne å være engstelig i bilen også, da kommer jeg til å bli ordentlig låst. I kveld er det fotballtrening, og Leon skal være med i bilen. Håper det går like bra som forrige uke; da tygget han litt på en Kong med kylling før han sovnet :hug:

 



 

Leonpilot.png

leonpilot2.png

  • Like 2
Skrevet

Jeg har ingen gode råd å komme med umiddelbart, men ville bare si at jeg har møtt ham! Han og Milva (collie) fant tonen kjemperaskt! Lykke til med treningen!

Skrevet

Så fin han er!

Synes dere har mye bra på gang i treningen. Tenker dere på selvstendigheten hans ellers også? Jeg tenker at det kanskje kan hjelpe å ikke la ham klenge rundt dere mye når dere er til stede også. Ser dere gradvis har begynt å ha ham i en annen etasje, det er bra.

Hvordan er han om dere binder ham og går unna?

Hvor sover han? Om han sover i samme rom som dere så kan det kanskje være lurt å prøve å flytte ham ut?

Skrevet
36 minutter siden, Eplefe skrev:

Jeg har ingen gode råd å komme med umiddelbart, men ville bare si at jeg har møtt ham! Han og Milva (collie) fant tonen kjemperaskt! Lykke til med treningen!

Åå, har du! Så koselig! Da håper jeg vi sees igjen på tur plutselig. Tusen takk :D 

28 minutter siden, simira skrev:

Så fin han er!

Synes dere har mye bra på gang i treningen. Tenker dere på selvstendigheten hans ellers også? Jeg tenker at det kanskje kan hjelpe å ikke la ham klenge rundt dere mye når dere er til stede også. Ser dere gradvis har begynt å ha ham i en annen etasje, det er bra.

Hvordan er han om dere binder ham og går unna?

Hvor sover han? Om han sover i samme rom som dere så kan det kanskje være lurt å prøve å flytte ham ut?

Takk! 
Ja, godt poeng. Jeg prøver virkelig virkelig å ikke la han klenge så mye; han har en vane med å bare lene seg inntil beina dine og stå å logre (ordentlig "gi meg kos"), og jeg prøver nå å bare gjøre litt andre ting, unngå han rett og slett. Syns det gjør en smule vondt i hjertet, men jeg prøver, og takk for godt råd! :ahappy:

Han sover i egen seng eller på gulvet i samme rom som oss, ja. Har et rom vegg i vegg jeg kan flytte han inn på! Jeg skal prøve og gi oppdatering. Har tidligere pleid å binde han utenfor den lokale butikken borte ved en benk og det har gått helt fint. Gjorde det i forgårs, hørte ingenting når jeg gikk inn. Da jeg stod i kassen trodde jeg at jeg hørte et ul, men da jeg ventet ved døren for å høre var det stille, så jeg er litt usikker på om det var innbilling, en unge, eller at han bare ga fra seg et lite enkelt ul. Skulle prøve det samme i dag tidlig, men var glass på bakken ved benken så jeg måtte flytte han rundt hjørnet fra butikken og der så han ikke inngangen. Da ble det ulings så jeg droppet det og kjørte heller ned etterpå. 

Skrevet

Fotballtrening gikk veldig bra, og jeg er så glad for det! Vi gikk tur først, inn i bilen og kjørte ned, han fikk Kong og la seg til ro. Parkerte helt inntil gjerdet så jeg kunne høre han. Fikk tilbakemelding fra de andre på banen at han lå og sov når de gikk forbi bilen, og han var lydløs i en og en halv time. Han var faktisk ikke craaazy overfallsstadie-happy når jeg kom tilbake heller, bare sånn veldig glad, så det er jeg fornøyd med. 

Så at naboene sine kaniner var tatt inn i bur i dag, så jeg bare slapp han ut av bilen uten bånd. Men neida, i vår ene busk gjemte det seg en kanin, de var ute igjen. Da fikk han kost seg skal jeg si (med livredde meg løpende etter): storfornøyd, stolt og halen i været da han fikk tak i den. Han slapp den med en gang, så jeg er glad for at vi alle får leve videre en ekstra dag. (Naboen har hund selv og er forresten klar over risken, og kaninene skal avlives snart:huh:)

Skrevet
7 timer siden, Amalie V skrev:

Åå, har du! Så koselig! Da håper jeg vi sees igjen på tur plutselig. Tusen takk :D 

Møtte ham med Camilla (?), faktisk, ikke deg. :)

 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Leon har blitt ganske comfy alene i stuen og på rommet i det siste! Det er deilig at han ikke spretter opp som en gærning med en gang du reiser deg for å bare gå på badet. Han er litt mer avslappet, ser ting litt an, "gidder jeg egentlig, ser ikke ut som vi skal på tur, neeee...". Blir liggende. Holder på å bytte kledning på huset, så i dag lekte han på marken med to hunder, ble sliten og var godt fornøyd med å bare ligge alene inne i ca to/tre timer og sove mens vi var utenfor. 

Ang å sove alene: han har sovet litt utenfor rommet vårt i gangen, jeg har begynt rolig med døren på gløtt så han kommer snikende inn etter hvert, men det fungerer bra så langt.

Kjenner jeg er skikkelig fornøyd med hunden min i det siste; han gjør små framskritt på alt hele tiden. Det gjør det så enkelt og gøy å ha han. Tenker på alle fasene vi har vært gjennom: spøkelses-perioden, intens trekking i bånd-perioden, Houdini-perioden (smet seg ut av selen, men klarte ikke helt benytte seg av den plutselige friheten, så vi ble stort sett stående og se på hverandre), løpe til kaninene-perioden, ja... Det kommer nok nye, men jeg er rett og slett skikkelig glad han er som han er. 

Litt filter for å komme i helgemodus. :D

FullSizeRender 3.jpg

FullSizeRender 2.jpg

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...