Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Pixie skrev:

Ikke vet jeg! Liten oppdretter da, mer som familiehunder. Ser nå at det faktisk ikke er merket av i kontrakten om han er til selskap, avl eller utstilling. Siterer ordrett: "Skulle hunden etter levering utvikle sterk grad av HD (under forutsetning av at hunden er foret og mosjonert riktig, og ikke holdt for fet, eller mosjonert for hardt) eller tosidig/ensidig kryptorkisme, skal kjøperen ha rett til å få halve kjøpesummen tilbake. Kravet om slik tilbakebetaling skal være rettet til selger innen hunden er fylt 16 mnd når det gjelder HD" Altså innen en måned etter at han HD-røntges ved 15-mnd alder slik vi har forpliktet oss til. Får man HD-resultater avlest innen en måned? Fortsetter: "OBS: Det er et vilkår for tilbakebetalingen av denne halve kjøpesummen at den kjøpte hunden leveres tilbake til selgeren."

For oss er det totalt uaktuelt å levere ham tilbake, da vi tror vi kan gi ham et bedre liv med HD enn oppdretter kan.

Jeg er også en liten oppdretter, alle Alis søsken er "bare" familiehunder, og jeg betaler tilbake halve kjøpesummen om de får HD D eller E, det ville for det første ikke fallt meg inn at jeg skal ha tilbake hunden, og jeg ville for det andre aldri ever formulert i en kontrakt forbehold som i din - "under forutsetning av at hunden er foret og mosjonert riktig, o gikke holdt for fet, eller mosjonert for hardt". Seriøst, sånt får meg til å se rødt, når oppdrettere skyver HD-problematikk over på valpekjøpere. Hvis ikke HD er arvelig, hvorfor ser vi veldig mye av det på enkelte raser (som f.eks mellompuddel), mens veldig lite av det på andre raser (som f.eks storpuddel - samme eksteriør, bare forskjell i størrelse, men på storpuddel har det vært krav om å avle på HD-fri foreldre lenge). Det hadde jeg ikke gidda å forholde meg til engang, oppdrettere må forholde seg til kjøpsloven, så de kan ikke legge sånne føringer i avtalene sine. 

Akkurat nå, Pixie skrev:

Dere som er oppdrettere, hvordan skal jeg forholde meg til dette?

"Hvis uforutsette ting skulle oppstå som gjør at hunden må omplasseres, vil oppdretteren i henhold til nedenstående punkter ha rett til å ta tilbake hunden vederlagsfritt dersom:

Kjøper påviselig vanskjøtter hunden, kjøperen uten saklig grunn ønsker å avlive hunden, kjøper av bestemte årsaker ikke lenger finner å kunne ha hunden i sitt hjem, kjøper krever oppdretter for uforutsette utgifter til veterinær etc."

Vanskjøtsel skjønner jeg,avlivning likeså selv om det blir en skjønnssak hva som er saklig grunn. Men det er ingen steder spesifisert noe om hva som er "bestemte årsaker"... 

Nå ble jeg forvirra!

Nok en greie oppdrettere mener de har rett til, men som ikke er gyldig i en kontrakt. Om du ønsker å avlive hunden din, så er ikke det noe oppdretter har noe med, samme hvor usaklig vedkommende måtte mene at det er. Om du vanskjøtter hunden din er det en sak for Mattilsynet, ikke oppdretter. Og vederlagsfritt? Sorry, men det er jo latterlig. Vil oppdretter ha tilbake hunden din, får h*n jammen meg betale for den, forutsatt at du vil selge den til han/henne. 

Når det er sagt, så vil oppdrettere flest ha oppdateringer om valpene de har solgt, følge de livet ut, vite at de har det bra. Jeg har i mine kontrakter at jeg vil ha beskjed, og evt at jeg får kjøpe (KJØPE!) de tilbake, men hadde jeg trodd at en av valpekjøperne mine vanskjøtta hunden de har kjøpt av meg, hadde jeg anmeldt de til Mattilsynet, ikke lekt sheriff og henta den sjøl. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg er også en liten oppdretter, alle Alis søsken er "bare" familiehunder, og jeg betaler tilbake halve kjøpesummen om de får HD D eller E, det ville for det første ikke fallt meg inn at jeg skal ha tilbake hunden, og jeg ville for det andre aldri ever formulert i en kontrakt forbehold som i din - "under forutsetning av at hunden er foret og mosjonert riktig, o gikke holdt for fet, eller mosjonert for hardt". Seriøst, sånt får meg til å se rødt, når oppdrettere skyver HD-problematikk over på valpekjøpere. Hvis ikke HD er arvelig, hvorfor ser vi veldig mye av det på enkelte raser (som f.eks mellompuddel), mens veldig lite av det på andre raser (som f.eks storpuddel - samme eksteriør, bare forskjell i størrelse, men på storpuddel har det vært krav om å avle på HD-fri foreldre lenge). Det hadde jeg ikke gidda å forholde meg til engang, oppdrettere må forholde seg til kjøpsloven, så de kan ikke legge sånne føringer i avtalene sine. 

Nok en greie oppdrettere mener de har rett til, men som ikke er gyldig i en kontrakt. Om du ønsker å avlive hunden din, så er ikke det noe oppdretter har noe med, samme hvor usaklig vedkommende måtte mene at det er. Om du vanskjøtter hunden din er det en sak for Mattilsynet, ikke oppdretter. Og vederlagsfritt? Sorry, men det er jo latterlig. Vil oppdretter ha tilbake hunden din, får h*n jammen meg betale for den, forutsatt at du vil selge den til han/henne. 

Når det er sagt, så vil oppdrettere flest ha oppdateringer om valpene de har solgt, følge de livet ut, vite at de har det bra. Jeg har i mine kontrakter at jeg vil ha beskjed, og evt at jeg får kjøpe (KJØPE!) de tilbake, men hadde jeg trodd at en av valpekjøperne mine vanskjøtta hunden de har kjøpt av meg, hadde jeg anmeldt de til Mattilsynet, ikke lekt sheriff og henta den sjøl. 

Sitter og leser gjennom papirene vi fikk. Hun mener at for mye kjøtt gjør hunden syk, og viser til en veterinær i Sverige (Stavenborn) som snakker om feil mineral- og vitaminbalanse. Hun mener vi må etablere oss som flokkledere med en gang. Hun mener vi må irettesette valpen om den bjeffer eller er usikker i en periode der pelsen er tett foran øynene før den faller ned på sidene av snuten(irettesette for at valpen er usikker fordi den ikke ser?) Hun mener dressur (utover innkalling og vanlig oppdragelse) bør vente til etter 6-7 mnd alder. Hun anbefaler homeopatimedisn mot tette analkjertler. Hun vil også bli rådført (les:spurt først) dersom de som kjøper tispe av henne ønsker å parre denne, slik at hun kan "hjelpe dem" å finne den beste kombinasjonen. 

Jeg kjenner dette er en oppdretter vi kommer til å ha et facebook-forhold til, dvs hun får se hvordan han utvikler seg og kommentere alt hun vil men vi kommer ikke til å rådføre oss med henne akkurat...

Skrevet

@Pixie den kontrakten din høres ut som det jeg har hatt på katter fra "gale amerikanske oppdrettere". Hjelpe meg!  Mine kontrakter er jo nakne i forhold har jeg funnet ut. De innebærer at jeg ønsker førsteretten på å kjøpe hunden tilbake ved evt omplassering og at jeg anbefaler øyelysning og gonioskopi. Neste kull kommer til å ha med et punkt om at jeg betaler til bake x antall kr når undersøkelsen er fullført.  Ellers en oppfordring utenfor kontrakten om å holde kontakten og ikke minst ta kontakt om det skulle være noe.

  • Like 1
Skrevet
På 14.4.2016 at 8:47 PM, Pixie skrev:

Dere som er oppdrettere, hvordan skal jeg forholde meg til dette?

"Hvis uforutsette ting skulle oppstå som gjør at hunden må omplasseres, vil oppdretteren i henhold til nedenstående punkter ha rett til å ta tilbake hunden vederlagsfritt dersom:

Kjøper påviselig vanskjøtter hunden, kjøperen uten saklig grunn ønsker å avlive hunden, kjøper av bestemte årsaker ikke lenger finner å kunne ha hunden i sitt hjem, kjøper krever oppdretter for uforutsette utgifter til veterinær etc."

Vanskjøtsel skjønner jeg,avlivning likeså selv om det blir en skjønnssak hva som er saklig grunn. Men det er ingen steder spesifisert noe om hva som er "bestemte årsaker"... 

Nå ble jeg forvirra!

 

De kan jo alltids skrive sånt i kontrakten, men så lenge du har betalt full pris for valpen så står du fritt til å gjøre hva du vil selv om det står sånn i kontrakten.. 


Jeg synes det er helt greit å selge hunder til tur, kos eller hva nå man vil kalle det, og om man spesifiserer det på forhånd så synes jeg det er helt innenfor å ikke kompensere feil som ikke er til plage for hunden eller til ulempe for eierne. For det må jo være det som er viktig? Selger man derimot brukshunder å reklamerer for det så er det kanskje på sin plass med noen garantier ifht det og selger man utstillingshunder så er det vell på sin plass med noen garantier for det. Sykdommer, feil eller mangler som er til plage for hund eller hundehold eller som krever vet behandling osv så er det på sin plass med en kompensasjon uansett. Og det burde ikke forbeholde at man gir tilbake hunden, da burde isåfall hele kjøpesummen tilbakebetales så man kan kjøpe seg en ny hund. 

Skrevet

Jeg tror flere og flere prøver å sikre seg med og selge valpene som kosehunder.

Feks. var jeg veldig klar på at valpen min skulle brukes, og på utstilling. Men i kontrakten står det "...selges som selskapshund". Det er også spesifisert at jeg ikke får igjen noe ved tannfeil. 

Skrevet

Det er en evinnelig diskusjon, og man aldri kan forvente at alle skal bli enige til slutt. Jeg tenker at hver oppdretter får gjøre som best de kan, gjøre sine valg, og holde seg til regelverket. Mer enn det kan man hverken forlange eller forvente. 

  • Like 3
Skrevet

Nå skal jeg bare tenke litt høyt her. Men tannmangel, er det verre på en rase hvor det står spesifisert "fullt tannsett"  i standarden enn en hvor dette ikke står?

Hva med en rase hvor det er et kjent problem,  kontra en uten problemer normalt sett?

Hva med tenner av dårlig kvalitet så de lett knekker eller mistes? 

Eller hunder som tygger på noe hardt så tanna faller ut/knekker? Det er jo ikke så lett i etterkant å fastslå hvorvidt tanna var der. Synes kanskje på røntgen hvis det sitter igjen en rot. 

Jeg ville vel synes at feilstillinger på tennene er potensielt verre. Er jo gjerne feilstilte hjørnetenner som lager mest problemer,  ikke en uteblitt tann.

 

Skrevet

Jeg solgte i sist kull en valp med overbitt, og de fikk avslag tilsvarende det en veterinær estimerte prisen for å slipe ned/trekke hjørnetenner - dette var haikjeft-bitt med en viss sannsynlighet for at hjørnetennene nede kan komme til å irritere ganen. Så de fikk prisavslag med en gang, framfor at jeg dekker en eventuell veterinærregning en gang i framtiden. Valpen har ikke trengt veterinær på grunn av dette enda, og forhåpentligvis slipper de unna (den er 17 måneder gammel) - men jeg tok den "økonomiske risikoen". Overbittet var over en centimeter da valpen var åtte uker, så det var ikke et tvilsbitt, og er et klassisk tilfelle på bitt som kan bli problematisk for hunden.

For meg er det forskjell på om bittfeilen kan skade/plage hunden, eller om det er noen millimeter kosmetikk. Rake knevinkler og slarkete haseledd kan være mer plagsomt for en hund, for eksempel. Det er vanskelig å lage en fasit, så det må bli litt case by case-vurdering også, tenker jeg.

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...