Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Eg har en valp på 20 uker og en voksen hund på 10 år. De er nå hjemme alene om dagen mens eg er på jobb, og det går helt fint så lenge de er sammen. Eg har begynt å venne valpen til å være helt alene ved å gå små lufteturer med kun den voksne, og dette går greit. Problemet er at valpen er veldig glad i å leke (les, herje) med den voksne hunden, som ikke er flink nok til å si fra og syns dette blir svært stressende. Valpen er også glad i å herje med ting, og det har gått med noen blomster og småting de siste par ukene.

Når eg er hjemme så stanser eg valpen, men eg er redd for at valpen herjer mye med den voksne mens eg er på jobb. Eg tror ikke eg kan ha dem i hvert sitt rom enda, og eg har blitt anbefalt å ha valpen i bur. Eg har aldri hatt bur inne før, kun i bil, og syns ikke det virker særlig hyggelig at valpen skal ha så lite areal å bevege seg på i så mange timer. Eg skal prøve å få delt av rommet med en grind eller noe slik at de kan se hverandre, men det blir ikke så lett. Noen som har andre tips til hvordan eg kan få valpen til å være roligere mens eg er på jobb? Og hvordan skal eg få den til å slutte å ødelegge ting?

Eg går tur i skogen med begge to før eg drar på jobb om morgenen. Turen varer mellom 40-60 min, alt etter hvor vi går og hvor mye vi trener på veien. Eg har med godbiter og trener litt fri ved fot, på plass, sitt og bli, kom osv. på turen. Men det virker som om valpen bare får mer energi av å være ute, og eg har ikke tid til å være ute lenger med dem. Skal eg endre på noe der?

Håper noen har gode tips å komme med :)

Skrevet

Jeg har også skilt valper/unghunder fra voksen hund. Har hatt valpen i gangen, der den kun har hatt tilgang på madrass, teppe, leke, vannskål og tyggebein av den solide sorten. Alt av inventar og sko/klær har vært ryddet bort sånn at ikke det er mulighet å ødelegge noe. Hundene har vært skilt med grind sånn at de ser hverandre hele tiden :)

Skrevet

I tillegg til det de andre sier her, ville jeg vurdert en kortere morgentur. Jeg har god erfaring med å bare lufte valpen/hunden en snartur på morgenen. Sånn type 10 minutter. Det er ikke noe action, bare tusle ut, tisse, bæsje, inn igjen. Da er det enklere for dem å falle til ro. Så får de mer aktivitet senere på dagen. Om hverdagen din passer til det, ville jeg prøvd det :)

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar :) Da skal eg definitivt prøve å få laget en grind som passer slik at eg kan dele av et rom. Tror ikke det er bra for valpen å styre på sånn hele dagen, og det er nok enda mindre bra for gamlingen :o

Eg kan alltids prøve å gå kortere tur om morgenen, men da bør eg vel ikke ta den voksne hunden på noen lengre tur? Valpen blir kanskje litt stressa og dermed gira hvis den må være igjen alene...

Skrevet

Får valpen frokost på morgenen? Dersom den får tørrfôr så kan du lage til en kong på kvelden med tørrfôr og en liten dæsj våtfór eller boksemat som "lim". Denne slenger du i frysen over natten og serverer når det nærmer seg tid for å dra. Da må valpen bruke noe av energien på å få ut maten fra kongen og samtidig får den hjelp til å roe ned. Tygging/gnaging er ofte beroligende for hunder. 

Edit: på morgenturen kan det også hjelpe å holde valpen i bånd det siste kvarteret sånn ca. Min eldste hun herjet seg høy på tur som valp og var spinnvill når han kom hjem. Når han ble tatt i bånd siste del av turen roet han seg betraktelig fortere. 

Skrevet

Jeg lufter en kort tur om morgenen, bare ut og gjøre i fra seg skikkelig og så inn igjen. Så får de frokost og så drar jeg. Har valpen..ehm...unghunden mener jeg :blink: på stua og den voksne på gangen med en barnegrind i mellom. Så får unhunden en frossen kong med V&H og en dæsj baconost på toppen og den voksne en neve tørrfôr og så går jeg. De lengre turene og aktiviseringen får de når jeg kommer hjem igjen. 

Ift. ødeleggelser, så må du nok bare belage deg på å valpesikre så godt du kan. Jeg har en del kompostgrinder fra Biltema som jeg bruker rundt forbi. Alt av ting hunden kan få tak i og ødelegge er lagt opp i høyden så hun ikke får tak i det. Det jeg ikke får gjemt vekk, blir gjerdet inne. Sånn som kjøkkenbenken, den er innegjerd. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...