Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Eg har en valp på 20 uker og en voksen hund på 10 år. De er nå hjemme alene om dagen mens eg er på jobb, og det går helt fint så lenge de er sammen. Eg har begynt å venne valpen til å være helt alene ved å gå små lufteturer med kun den voksne, og dette går greit. Problemet er at valpen er veldig glad i å leke (les, herje) med den voksne hunden, som ikke er flink nok til å si fra og syns dette blir svært stressende. Valpen er også glad i å herje med ting, og det har gått med noen blomster og småting de siste par ukene.

Når eg er hjemme så stanser eg valpen, men eg er redd for at valpen herjer mye med den voksne mens eg er på jobb. Eg tror ikke eg kan ha dem i hvert sitt rom enda, og eg har blitt anbefalt å ha valpen i bur. Eg har aldri hatt bur inne før, kun i bil, og syns ikke det virker særlig hyggelig at valpen skal ha så lite areal å bevege seg på i så mange timer. Eg skal prøve å få delt av rommet med en grind eller noe slik at de kan se hverandre, men det blir ikke så lett. Noen som har andre tips til hvordan eg kan få valpen til å være roligere mens eg er på jobb? Og hvordan skal eg få den til å slutte å ødelegge ting?

Eg går tur i skogen med begge to før eg drar på jobb om morgenen. Turen varer mellom 40-60 min, alt etter hvor vi går og hvor mye vi trener på veien. Eg har med godbiter og trener litt fri ved fot, på plass, sitt og bli, kom osv. på turen. Men det virker som om valpen bare får mer energi av å være ute, og eg har ikke tid til å være ute lenger med dem. Skal eg endre på noe der?

Håper noen har gode tips å komme med :)

Skrevet

Jeg har også skilt valper/unghunder fra voksen hund. Har hatt valpen i gangen, der den kun har hatt tilgang på madrass, teppe, leke, vannskål og tyggebein av den solide sorten. Alt av inventar og sko/klær har vært ryddet bort sånn at ikke det er mulighet å ødelegge noe. Hundene har vært skilt med grind sånn at de ser hverandre hele tiden :)

Skrevet

I tillegg til det de andre sier her, ville jeg vurdert en kortere morgentur. Jeg har god erfaring med å bare lufte valpen/hunden en snartur på morgenen. Sånn type 10 minutter. Det er ikke noe action, bare tusle ut, tisse, bæsje, inn igjen. Da er det enklere for dem å falle til ro. Så får de mer aktivitet senere på dagen. Om hverdagen din passer til det, ville jeg prøvd det :)

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar :) Da skal eg definitivt prøve å få laget en grind som passer slik at eg kan dele av et rom. Tror ikke det er bra for valpen å styre på sånn hele dagen, og det er nok enda mindre bra for gamlingen :o

Eg kan alltids prøve å gå kortere tur om morgenen, men da bør eg vel ikke ta den voksne hunden på noen lengre tur? Valpen blir kanskje litt stressa og dermed gira hvis den må være igjen alene...

Skrevet

Får valpen frokost på morgenen? Dersom den får tørrfôr så kan du lage til en kong på kvelden med tørrfôr og en liten dæsj våtfór eller boksemat som "lim". Denne slenger du i frysen over natten og serverer når det nærmer seg tid for å dra. Da må valpen bruke noe av energien på å få ut maten fra kongen og samtidig får den hjelp til å roe ned. Tygging/gnaging er ofte beroligende for hunder. 

Edit: på morgenturen kan det også hjelpe å holde valpen i bånd det siste kvarteret sånn ca. Min eldste hun herjet seg høy på tur som valp og var spinnvill når han kom hjem. Når han ble tatt i bånd siste del av turen roet han seg betraktelig fortere. 

Skrevet

Jeg lufter en kort tur om morgenen, bare ut og gjøre i fra seg skikkelig og så inn igjen. Så får de frokost og så drar jeg. Har valpen..ehm...unghunden mener jeg :blink: på stua og den voksne på gangen med en barnegrind i mellom. Så får unhunden en frossen kong med V&H og en dæsj baconost på toppen og den voksne en neve tørrfôr og så går jeg. De lengre turene og aktiviseringen får de når jeg kommer hjem igjen. 

Ift. ødeleggelser, så må du nok bare belage deg på å valpesikre så godt du kan. Jeg har en del kompostgrinder fra Biltema som jeg bruker rundt forbi. Alt av ting hunden kan få tak i og ødelegge er lagt opp i høyden så hun ikke får tak i det. Det jeg ikke får gjemt vekk, blir gjerdet inne. Sånn som kjøkkenbenken, den er innegjerd. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...