Hund nr. 2, til ag/rally/lp, ikke nervøs

[Turb]

Jeg har møtt noen korthårscollier i konkurransesammenheng, sett en del både i ag og lp og ikke vært veldig imponert. Ikke for å sammenligne med bc for de er ikke samme type hund i det hele tatt, men de jeg har sett har savnet arbeidshode. De har rett og slett ikke virket morsomme å jobbe med, mer som om det har vært en motbakke å få dem fram enn noe annet. Det kan godt være at det er galt inntrykk, men det var det jeg satt igjen med. Jeg vet det finnes supre individer, har møtt et par av dem og, men om du vil ha en treningshund hadde jeg heller gått for en springer eller en labrador av den lettere typen.

Cocker så finnes red rage ja, men det er ikke så vanlig. Jeg har opplevd at de kan ha en god del ressursforsvar og at det bor veldig mye i liten kropp. Mange tror jeg undervurderer dem. De er også ganske virrete, men utrolig morsomme små krabater. Welsh springer spaniel har også hatt rapportert red rage syndrome, mens jeg har aldri hørt om det på engelsk - syndromet er genetisk linket til den røde fargen. 

[Thea]

2 timer siden, Easy skrev:

PS: Jeg skrev at det IKKE er vanlig med "romfølelse"/trappeproblemer" hos korthårscollien som rase. Dette har jeg sett hos kun noen få individer og da vanligvis i veldig mild form. De fleste som har observert de samme hundene har ikke lagt merke til noe uvanlig. Hunden som jeg omplasserte er et unntak mht til sin trappegreie, ikke normen for rasen. Varierende grad av lydberørthet er derimot mer vanlig.

En nervesvak kortis er en hund som er litt for forsiktig for sitt eget beste; en god kortis er en veldig god hund, mens en medium nervefast kortis er helt ålreit for hobbybruk :-). Men er man ikke villig til å ta rasen for det den er eller kan være/bli så er det bedre å velge en annen type rase. Personlig liker jeg gruppe 1/gjeterhundtype mentaliteten og væremåten og kunne ikke hatt retriever eller spaniel, med det er jo smak og behag :-)

Aha, takk for oppklaringen Vi hadde alltid gruppe 1-hunder da jeg vokste opp, og de vi hadde var litt for nervøse for min smak, hvert fall sånn jeg ser det nå. Men mye har sikkert skjedd i avlen på 15-20 år Nå har jeg gruppe 5-hund og liker veldig godt det at jeg ikke trenger å lure på om han liker det vi holder på med, for han er ikke så pleaser. Jeg liker hans mentalitet også, men jeg ser jo at ikke alle av samme rase er som han.

1 time siden, HPC skrev:

Jeg må bare komme med et innspill her, altså! Jeg har broren til den korthårstispa som diskuteres her (og som for øvrig framstår som svært trygg og avbalansert - jeg var blant annet med da hun gikk MH, og hun ble overhodet ikke vippet av pinnen av noe!). Hannhunden min er mindre sosial enn henne med voksne fremmede (uten hund!).  I unghund-perioden var han litt utilpass, men det virker som om han har vokst på seg langt mer trygghet nå. (Han nærmer seg tre år og begynner å bli voksen). Men det han alltid har vært, er miljøsterk: han har vært med rundt på forskjellige stevner og treninger både inne og ute, og det har aldri vært antydning til negativt stress hos ham. Vi har trent litt AG for moro skyld, og han takler alle hindrene uten det spor av nervøsitet (tvert imot, han elsker AG). Det beste han vet, er å løpe gjennom tunnelen. 

Han har også lett for å ty til lyd når han blir frustrert under trening, men i vårt tilfelle skyldes det at jeg klønet det til da han var ung og gikk altfor fort fram. Lyden er et veldig greit signal til meg om at han synes det blir for vanskelig og ikke skjønner hva jeg vil. 

Innlegget mitt er ikke for å overtale deg til å kjøpe collie, jeg tenker at rasevalg handler om veldig mange forskjellige preferanser, men synes at bildet av korthårscollien som ble tegnet i denne tråden, ble litt for negativt?.

Takk for innspillet Fint å få flere tanker!

1 time siden, Malamuten skrev:

Noe er det med de aller fleste dessverre. Noen mer enn andre selvsagt, men de fleste vanlige raser har en viss utbredelse av problemer. Og de fleste av de rasene som er nevnt i denne tråden vil jeg si ligger innenfor normale forekomster av utfordringer. Det finnes, men det er ikke veldig utbredt. Det finnes en del raser som er langt verre og det finnes noen som er litt bedre, men da kommer man gjerne inn på litt mer for spesielt interesserte. Popularitet fører dessverre med seg problemer som regel.

Står det mellom cocker og springer så tror jeg nok springer er et tryggere valg mtp mentalitet selv om begge kan passe fint mtp egenskaper Og det finnes mange bra individer blant begge, men springer har vell ikke cocker rage syndrome svjv(?) så da kan man jo unngå det problemet i sin helhet.  Ang collie, så er jo ikke det noen hardcore brukshund uansett hvor man kjøper fra, men det finnes de som er helt brukbare, og det finnes oppdrettere som har fokus på sånt(både bruks og ag). Velger man en sånn oppdretter så er de gjerne også flinke til å mentalteste, ikke bare avlsdyr, men også avkom de har produsert, slik at man får et godt bilde av mentaliteten på linjene. Og har man mange hunder i elite bruks osv så krever det jo gjerne en viss grad av miljøstyrke osv også. Du kan jo sjekke ut feks Gemdales i sverige, de har mye fokus på bruks og mentaltesting og har både langhår og korthår (og langhår fra korthårslinjer).

Ja, noe er det med alle, det har du rett i. Men viktigst for meg er det med nervene: En hund som ikke får varige mén av at man mister noe i gulvet, at det er litt trangt på bussen eller etter én dårlig opplevelse på vippa. Alle kan bli skremte, så klart, men enkelte individer av enkelte raser er det nesten slemt å skulle ha med seg ut på ting, fordi det er så mentalt belastende for dem. Det vil jeg ikke utsette en hund som ikke tåler det for.

De jeg er mest interessert i, er springer, aussie, toller og korthårscollie, men etter denne tråden har jeg fått en del å tenke på. Skal sjekke ut Gemdales, det høres bra ut!

[Malamuten]

9 minutter siden, Thea skrev:

 

Ja, noe er det med alle, det har du rett i. Men viktigst for meg er det med nervene: En hund som ikke får varige mén av at man mister noe i gulvet, at det er litt trangt på bussen eller etter én dårlig opplevelse på vippa. Alle kan bli skremte, så klart, men enkelte individer av enkelte raser er det nesten slemt å skulle ha med seg ut på ting, fordi det er så mentalt belastende for dem. Det vil jeg ikke utsette en hund som ikke tåler det for.

De jeg er mest interessert i, er springer, aussie, toller og korthårscollie, men etter denne tråden har jeg fått en del å tenke på. Skal sjekke ut Gemdales, det høres bra ut!

Det har du selvsagt helt rett i, og det er selvsagt forskjeller på oss og hva vi synes er dealbreakere og hva vi tenker at vi kan leve med. Noen brister/problemer kan jo være enklere å leve med enn andre, og hvilke det gjelder kan jo variere fra hundehold til hundehold. Men, sånne brister du snakker om, at hunden er så plaget at man nesten ikke kan ta den med ut på normale aktiviteter, så redd for underlag at den ikke kan trene agility osv eller fysiske plager, hd som er så kraftig at hunden må avlives tidlig eller begrenses kraftig, allergiplager som er ekstreme at det går hardt utover dyrevellferd er sjeldent hos de fleste raser og sannsynligheten er jo enda mindre for å få noe sånt om man sjekker linjer og oppdretter nøye. Sannsynligheten vil alltid være der for at man kan få en sånn og det vil selvsagt være forferdelig og begrensende, men når man snakker så ekstreme tilfeller så er det vell ikke så stor forskjell på om problemet er fysisk eller mentalt. Da står man jo egentlig bare igjen med avliving som eneste humane alternativ uansett. 

Jeg forstår godt at man vil ha stødige hunder å at man ønsker forskjellig, så jeg skal ikke pushe noen av disse rasene spesielt, men etter min oppfatning ihvertfall så er ikke noen av disse mer plaget enn andre, bare forskjellige plager. Så jeg synes ikke du nødvendigvis skal slå fra deg noen av de du har lyst på på bakgrunn av det.  Og ihvertfall collie som jeg har sett på en del selv så finnes det, ihvertfall i Sverige og en del andre land, god dokumentasjon og bra hunder hos flere oppdrettere, bla pga fokus på problemet og fokus på å få kartlagt mentalitet fra raseklubben  Hvordan det er med tilgjengelig dokumentasjon på de andre vet jeg ikke, men det er vell som med de fleste andre at det finnes gode oppdrettere som dokumenterer om man leter  

[Thea]

4 timer siden, Malamuten skrev:

Men, sånne brister du snakker om, at hunden er så plaget at man nesten ikke kan ta den med ut på normale aktiviteter, så redd for underlag at den ikke kan trene agility osv eller fysiske plager, hd som er så kraftig at hunden må avlives tidlig eller begrenses kraftig, allergiplager som er ekstreme at det går hardt utover dyrevellferd er sjeldent hos de fleste raser og sannsynligheten er jo enda mindre for å få noe sånt om man sjekker linjer og oppdretter  nøye.

Jeg forstår godt at man vil ha stødige hunder å at man ønsker forskjellig, så jeg skal ikke pushe noen av disse rasene spesielt, men etter min oppfatning ihvertfall så er ikke noen av disse mer plaget enn andre, bare forskjellige plager. Så jeg synes ikke du nødvendigvis skal slå fra deg noen av de du har lyst på på bakgrunn av det.  Og ihvertfall collie som jeg har sett på en del selv så finnes det, ihvertfall i Sverige og en del andre land, god dokumentasjon og bra hunder hos flere oppdrettere, bla pga fokus på problemet og fokus på å få kartlagt mentalitet fra raseklubben 

Ja, jeg vet egentlig at det er sjeldent, men vil være på den sikre siden. Og jeg ser jo at det trenger ikke være så ekstremt som det der for at hundens mentalitet skal bli begrensende. Mulig jeg er miljøskadd selv Jeg ser hvert fall mange eurasiere jeg ikke vil være så altfor sikker på at kommer gjennom tannvisninga i lp og rallyøvelsen stå, gå i fra, berøring av fremmed... Men korthårscollien, og egentlig alle jeg har nevnt, er forhåpentligvis stødigere enn det?

[Malamuten]

5 timer siden, Thea skrev:

Ja, jeg vet egentlig at det er sjeldent, men vil være på den sikre siden. Og jeg ser jo at det trenger ikke være så ekstremt som det der for at hundens mentalitet skal bli begrensende. Mulig jeg er miljøskadd selv Jeg ser hvert fall mange eurasiere jeg ikke vil være så altfor sikker på at kommer gjennom tannvisninga i lp og rallyøvelsen stå, gå i fra, berøring av fremmed... Men korthårscollien, og egentlig alle jeg har nevnt, er forhåpentligvis stødigere enn det?

Jeg vil nok påstå at du er ekstremt uheldig om du ender opp med et individ på det nivået ja. Gemdales har en god del videoer ute på youtube, der kan du jo se litt selv, både blant MH'er, lydighetstrening, konkurranse osv. Du får jo selvsagt ikke hele bildet, men du kan jo få en feeling på hundene der. 

Har jo to hunder selv som sliter med litt forskjellig på mentaliteten, mot folk. Det er slitsomt, og jeg forstår godt at det ikke er noe man ønsker  

[rosinbolle]

14 timer siden, Thea skrev:

Det siste du skriver der høres akkurat ut som det jeg vil ha. Selv om jeg ikke vil ha border, vil jeg ha en som orker og har lyst til å være med på mye uten at hunden blir mentalt utmattet halvveis ut i økta. Merka det på ag-kurset i helga, de andre syntes 6-minutters-øktene var for korte for sine hunder, mens det godt kunne vært bare 5 minutter for vår del... Han er urutinert, så det er en litt urettferdig sammenligning, men du skjønner.

Ulempene med kortis høres litt for store ut, dessverre. Det er nettopp det å få en hund man kan ta med seg de fleste steder og kunne forvente at han fungerer rimelig greit overalt som er en av de aller viktigste tingene for meg. En hund som kan ha dårlig avreagering og problemer med romfølelse høres ikke ut som den beste hunden for noen som liker å dra mye rundt på kurs og treninger, og det høres ikke ut som en hund som man kan forvente tenker "yay" første gang han får se agilityfelthindrene.

Nå synes jeg kanskje at du stiller litt strenge krav og er litt negativ. Det er en greie med alle hunder, og det er veldig smak og behag. Men det er ikke noe problem å ta med seg en hund ala kortis på trening og ha det gøy der, selv om den skulle ha en dille. Jeg har belger selv, og det har du skrevet at ikke er aktuelt uansett, men jeg vil bruke den som eksempel. Min synes gulv er litt ekle, men det er ikke noe problem å ta ham med meg rundt på kurs og treninger. Vippa er ekkel i agility enn så lenge (regner med at det går i orden med litt trening), men ellers elsker den alt på agilitybanen. Ikke noe problem å ta med seg på andre treninger heller og knapt noe hinder i hverdagen. Jeg tror poenget mitt er at det er dumt å avskrive hele raser som egentlig kunne passet utmerket på grunn av muligheten for små brister som egentlig ikke er særlig store hindre,  i hvertfall hvis resten virker veldig bra. For det er alltids noe med dem alle!

Jeg er likevel litt overrasket over hva du setter som krav til ny hund, når den du har fra før er så forsiktig og bedagelig som han er Eller i hvertfall var da jeg møtte ham for 1,5 år siden. 

[Thea]

8 timer siden, rosinbolle skrev:

Nå synes jeg kanskje at du stiller litt strenge krav og er litt negativ. Det er en greie med alle hunder, og det er veldig smak og behag. Men det er ikke noe problem å ta med seg en hund ala kortis på trening og ha det gøy der, selv om den skulle ha en dille. Jeg har belger selv, og det har du skrevet at ikke er aktuelt uansett, men jeg vil bruke den som eksempel. Min synes gulv er litt ekle, men det er ikke noe problem å ta ham med meg rundt på kurs og treninger. Vippa er ekkel i agility enn så lenge (regner med at det går i orden med litt trening), men ellers elsker den alt på agilitybanen. Ikke noe problem å ta med seg på andre treninger heller og knapt noe hinder i hverdagen. Jeg tror poenget mitt er at det er dumt å avskrive hele raser som egentlig kunne passet utmerket på grunn av muligheten for små brister som egentlig ikke er særlig store hindre,  i hvertfall hvis resten virker veldig bra. For det er alltids noe med dem alle!

Jeg er likevel litt overrasket over hva du setter som krav til ny hund, når den du har fra før er så forsiktig og bedagelig som han er Eller i hvertfall var da jeg møtte ham for 1,5 år siden. 

Vi var veldig heldige med ham  Han er litt forsiktig, ja, men tør å sjekke ut mer på egen hånd og ikke bare høre med oss om ting er farlig nå, og har blitt en ganske så stødig type  Det høres kanskje ut som jeg vil ha en hund jeg ikke trenger å jobbe med, og i så fall har jeg skapt helt feil inntrykk. Akkurat nå er jeg kjempestøl etter å ha brukt hele kvelden i går på å bygge ei vippe, så vi kan trene i roligere og mer kontrollerte omgivelser enn på treninga. Og ikke minst ta ting myye saktere. Vi har trent ag siden i høst, men han har plutselig blitt redd alle felthindrene etter at han hoppa av vippa og den smalt en gang, så vi må ta det veldig pent så han får igjen mestringsfølelsen. Men den følelsen det er å se hunden som ELSKER mønet plutselig være redd det i tilfelle det også vipper, den følelsen er ikke god. Alle kan bli skremte, så klart Men det jeg mente med en hund man kan forvente tenker "yay" er mer at noen hunder tenker "det har jeg aldri sett før, så det er sikkert farlig", mens andre tenker "det har jeg aldri sett før, så det er sikkert noe gøy". Jeg mente IKKE at jeg vil en hund som får til alt første gangen. Mer at innstillingen til verden er mer glad enn usikker. Det har selvfølgelig med miljøtrening å gjøre, men også arv

Jeg har sett mange hunder på utstilling som må holdes fast foran dommeren og som helt tydelig misliker å være der, og demper og demper konstant, men likevel skal de stilles hele tiden. Og det ser vanskelig ut å være en hund som hele tiden blir satt i en situasjon de føler de ikke mestrer. Jeg vil ikke gjøre det mot en hund... Jeg vil bare ha en hund som antakeligvis vil like de tingene jeg er interessert i, som agility. Om ikke hunden er interessert i det, så finner vi noe annet å gjøre sammen

Som sagt har jeg vokst opp med gjeterhunder, både som hadde det bra men også mindre bra med seg selv, og det er fryktelig vondt å se en hund som ser ut som har angst og ocd. Det har satt seg veldig hos meg (selv om jeg mener mye kunne vært unngått om foreldrene mine hadde hatt mer kunnskap om hund). Så det, sammen med at jeg har sett en del mindre stødige eurasiere, har gjort at jeg tenker veldig mye på mentalitet, og er grunnen til at jeg har lyst på en rase hvor det er ganske så sannsynlig å få en mer happy go lucky type hund. Jeg mente ikke å fornærme noen eller å stille for høye krav til en hund. Jeg tenker veldig mye på hva vi kan tilby en hund, og hva slags hund som vil få et veldig godt liv hos oss

Vil bare legge til at jeg har ikke avskrevet kortisen heller, for jeg hører på hva som sies i tråden Sjekka ut Gemdales i går og det så absolutt interessant ut.

[Easy]

Hvis du overhode ikke vil risikere at den nye hunden viser seg å være litt forsiktig av seg mht til miljø (f.eks forsering av agility-hindre) så synes jeg du skal satse på en rase som er gjennomført happy-go-lucky, f.eks staffordshire bullterrier. Dette er hunder som er full av "gameness" og jippi-mentalitet og ofte svært miljøsterke mht til å kræsje inn i eller over ting uten å bli det minste affisert. Du kan selvfølgelig risikere at skadestatistikken blir høy mht til agility siden de kan kaste seg utfor det meste, men man kan ikke få i både pose og sekk (god oppvarming før hopping vil hjelpe på å forebygge skader da)..

Ellers gjelder dessverre regelen om at ingen, INGEN kan garantere noe som helst mht til hvordan akkurat den eller den valpen vil utvikle seg (selv om man har sjekket mor og far og nærmeste slekt), selv ikke på raser som er normalt mentalt sterke. så du må nok bare hoppe i det

[Helianthus]

21 timer siden, Thea skrev:

[..]  De jeg er mest interessert i, er springer, aussie, toller og korthårscollie, men etter denne tråden har jeg fått en del å tenke på. Skal sjekke ut Gemdales, det høres bra ut!

Du lister opp ganske så forskjellige raser, så det er iallfall verdt å tenke på HVA du liker med den ene kontra den andre. Jeg har vurdert springere og jaktretrievere når jeg har planlagt neste hund (forrige gang), mens jeg har hatt gruppe 1 hunder. Jeg kom frem til at det er nettopp den "lettbentheten" til gjeterhundene som jeg liker. De er "med", synet er med, kroppen flytter seg, de er "føljsame". Det er kanskje noe av dette som gjør at de er mer vare på omgivelsene også. Jeg sier ikke at de andre rasene ikke er de samme tingene, eller at gjeterhundene er nervøse og miljøberørte, men hvis du plasserer de på en skala med "lettpåvirkelig" på ene siden og mindre lettpåvirkelig på andre siden så havner fuglehunder og gjeterhunder på forskjellige steder.

Jeg liker det og tror nok jeg aldri kunne hatt feks en retriever, selv om sannsynligheten for å få en hund som synes verden er god så lenge den har grillpølser (eller mennesker!) nok er noe større med en labrador enn en border collie. Men folk er forskjellige - noen trives med én type hund, mens andre kan ha alle mulig typer

Ang. valg av oppdretter HVIS det er aktuelt, så synes jeg du skal snakke med erfarne colliemennesker som fortsatt har eller driver med colllie. Ikke se deg blind på "bruksoppdrett" av collie og fine mh-spindler. En forsiktig collie med mye "skärpa" er ikke nødvendigvis drømmehunden. Møt heller hundene (foreldre/søsken) og vær kritisk når du velger. Hvis  Gemdales er aktuell så har hun pleid å ha kenneltreff om sommeren hvor de treffes og trener sammen. Dette vil gi en god mulighet til å se foreldre og halvsøsken til en potensiell valp. Og få gjerne hjelp av en erfaren collieperson som kjenner ulike linjer. Det er mange flinke og hjelpsomme folk på kortisgruppa på facebook. Den norske collieklubben har også pleid å ha treff, det kan jo være verdt å høre om du kan komme og treffe/se på der også.

[HeraHiromi]

Islandsk fårehund? Er to stk på klubben som konkurrerer i Elite LP med sine to, de har nå startet en Rally karriere som går oppover. De er vel også egnet til Agility? De har jo litt samme type utseende som  den du har nå, men mer arbeidsvillig  

[Shlush]

Evt lapsk vallhund? 

[Thea]

6 timer siden, Easy skrev:

Hvis du overhode ikke vil risikere at den nye hunden viser seg å være litt forsiktig av seg mht til miljø (f.eks forsering av agility-hindre) så synes jeg du skal satse på en rase som er gjennomført happy-go-lucky, f.eks staffordshire bullterrier. Dette er hunder som er full av "gameness" og jippi-mentalitet og ofte svært miljøsterke mht til å kræsje inn i eller over ting uten å bli det minste affisert. Du kan selvfølgelig risikere at skadestatistikken blir høy mht til agility siden de kan kaste seg utfor det meste, men man kan ikke få i både pose og sekk (god oppvarming før hopping vil hjelpe på å forebygge skader da)..

Ellers gjelder dessverre regelen om at ingen, INGEN kan garantere noe som helst mht til hvordan akkurat den eller den valpen vil utvikle seg (selv om man har sjekket mor og far og nærmeste slekt), selv ikke på raser som er normalt mentalt sterke. så du må nok bare hoppe i det

Nei, det fins ingen garantier Og derfor vil jeg prøve å gjøre dette så grundig som mulig ved å begynne å tenke allerede nå, selv om det antageligvis er  minst 2 år før det i det hele tatt er aktuelt. Staff har jeg ikke tenkt på, men kanskje det faktisk kunne være noe

6 timer siden, Helianthus skrev:

Du lister opp ganske så forskjellige raser, så det er iallfall verdt å tenke på HVA du liker med den ene kontra den andre.

Mm, derfor er det nok springer, labrador og muligens toller som passer meg best Jeg har jo bare erfaring med gruppe 5 og 1-hunder, men tror det kunne passe etter det jeg har sett, hørt og lest.

4 timer siden, HeraHiromi skrev:

Islandsk fårehund? Er to stk på klubben som konkurrerer i Elite LP med sine to, de har nå startet en Rally karriere som går oppover. De er vel også egnet til Agility? De har jo litt samme type utseende som  den du har nå, men mer arbeidsvillig  

Utseendet er ikke så viktig takk for tips, de kan jeg ingenting om, så de må jeg sjekke ut. 

4 timer siden, Shlush skrev:

Evt lapsk vallhund? 

Kanskje deeet! Er en på ag-treninga som har det, og hun er så trivelig  Jeg kan ikke stort om dem, men, annet enn at de vel brukes til å gjete reinsdyr...?

[MarieR]

Jeg vurderer selv Lapsk vallhund, og det slår meg som en noe undervurdert rase egentlig. Kanskje ikke den enkleste hunden å trene om man har ambisjoner om landslag etc, men som "hobbyhund" tror jeg de egner seg godt. Det er jo en ganske liten rase i Norge, men om du ser over til sverige og finland er det flere oppdrettere, og en del ser også ut til å bruke hundene sine ganske aktivt i diverse hundesporter Ikke minst er de flinkere til å mentalbeskrive hundene.

[Shlush]

16 timer siden, Thea skrev:

Nei, det fins ingen garantier Og derfor vil jeg prøve å gjøre dette så grundig som mulig ved å begynne å tenke allerede nå, selv om det antageligvis er  minst 2 år før det i det hele tatt er aktuelt. Staff har jeg ikke tenkt på, men kanskje det faktisk kunne være noe

Mm, derfor er det nok springer, labrador og muligens toller som passer meg best Jeg har jo bare erfaring med gruppe 5 og 1-hunder, men tror det kunne passe etter det jeg har sett, hørt og lest.

Utseendet er ikke så viktig takk for tips, de kan jeg ingenting om, så de må jeg sjekke ut. 

Kanskje deeet! Er en på ag-treninga som har det, og hun er så trivelig  Jeg kan ikke stort om dem, men, annet enn at de vel brukes til å gjete reinsdyr...?

Noe reinsdyrgjeting ja :-) jeg hakke møtt mange men de jeg har møtt har vært trivelige hunder, stødige men de har bjeffet mye... Men de har også eiere som ikke bryr seg om bjeffing :-) virker som en grei hobbyhund.

[Wilhelmina]

3 minutter siden, Shlush skrev:

Noe reinsdyrgjeting ja :-) jeg hakke møtt mange men de jeg har møtt har vært trivelige hunder, stødige men de har bjeffet mye... Men de har også eiere som ikke bryr seg om bjeffing :-) virker som en grei hobbyhund.

En venn av meg har en trivelig vallhund-tispe, hun bjeffer minimalt. Men det er nok vanligere at de er ganske så pratsomme ja

[Helianthus]

2 timer siden, MarieR skrev:

Jeg vurderer selv Lapsk vallhund, og det slår meg som en noe undervurdert rase egentlig. Kanskje ikke den enkleste hunden å trene om man har ambisjoner om landslag etc, men som "hobbyhund" tror jeg de egner seg godt. Det er jo en ganske liten rase i Norge, men om du ser over til sverige og finland er det flere oppdrettere, og en del ser også ut til å bruke hundene sine ganske aktivt i diverse hundesporter Ikke minst er de flinkere til å mentalbeskrive hundene.

Også tror jeg de har en fordel i at de er den minst "søte" av lapphundene, så de blir faktisk kjøpt (og avlet) fordi folk ønsker en praktisk og sporty turkompis (med litt bruk attåt) og ikke fordi pelsen er myk eller lang eller riktig farge. Jeg liker de fordi de har alle de samme ytre kvalitetene som working kelpie - rett og slett en ideell hund eksteriørmessig (kort pels som ikke samler kvister og snøklumper, ståører som ikke får ørebetennelse hele tiden, passe lang snute som får puste, pels som tåler varme og kulde, passe stor, osv. osv.).

[Easy]

2 timer siden, Shlush skrev:

Noe reinsdyrgjeting ja :-) jeg hakke møtt mange men de jeg har møtt har vært trivelige hunder, stødige men de har bjeffet mye... Men de har også eiere som ikke bryr seg om bjeffing :-) virker som en grei hobbyhund.

.. og jeg kjenner en som har en lapsk med sosial usikkerhet og som er mistenksom/reservert overfor fremmede (og i tillegg ikke er overvettes begeistret for innendørs haller etc). Så ja, rasen lapsk er en grei allroundhund, men vi er tilbake til greia med at i disse "medium energi" allround rasene så kan gemytt eller nervekonstitusjon være litt mindre forutsigbart enn i rene bruksavla raser. Synes likevel lapsk vallhund er et fint alternativ og har ikke noe problemer med å anbefale den selv om jeg kjenner individer som har sine greier :-)

[Sprettballen]

12 minutter siden, Easy skrev:

.. og jeg kjenner en som har en lapsk med sosial usikkerhet og som er mistenksom/reservert overfor fremmede (og i tillegg ikke er overvettes begeistret for innendørs haller etc). Så ja, rasen lapsk er en grei allroundhund, men vi er tilbake til greia med at i disse "medium energi" allround rasene så kan gemytt eller nervekonstitusjon være litt mindre forutsigbart enn i rene bruksavla raser. Synes likevel lapsk vallhund er et fint alternativ og har ikke noe problemer med å anbefale den selv om jeg kjenner individer som har sine greier :-)

Men det er jo sånn det jevnt over er med hunder, uansett raser. Man har ingen garantier på hva man ender opp med. Jeg har tro på at et godt forarbeid i forkant er alfa omega for å finne et individ som er riktig sammenskrudd. Man kan jo dra fram hunder som ikke er spesielt bra i alle raser og man kan dra fra gode individer. Jeg tror man skal se litt bort i fra dette når man velger rase. Man bør velge en rase man tror passer for seg og så må man rett og slett gjøre litt research for å finne en oppdretter som avler en slik type hund man ønsker seg. Kun på den måten øker man sannsynligheten for å finne en hund som passer seg. Jeg tror ikke at det nødvendigvis er noe bedre stilt med brukshunder jevnt over enn med andre raser.

[Sofie & Aska]

8 timer siden, Wilhelmina skrev:

En venn av meg har en trivelig vallhund-tispe, hun bjeffer minimalt. Men det er nok vanligere at de er ganske så pratsomme ja

Jeg kjenner også ei som har ei lapsk vallhund-tispe, kjempetrivelig hund! Men jeg synes hun bjeffer ganske mye  Mon tro om det er samme hund vi mener, denne er nemlig også i Tromsø  

Jeg synes lapsk vallhund er et bra valg Men de er mer utfordrende å trene enn mange andre mer førerorienterte raser. De vet hva de vil, og har egne meninger, og er ikke nødvendigvis like lette å motivere med lek (som f.eks. schæfer, labrador og golden).

[Wilhelmina]

4 minutter siden, Sofie & Aska skrev:

Jeg kjenner også ei som har ei lapsk vallhund-tispe, kjempetrivelig hund! Men jeg synes hun bjeffer ganske mye  Mon tro om det er samme hund vi mener, denne er nemlig også i Tromsø  

Min venn med vallhund er en mann  Men jeg kjenner også litt til ei anna tispe som vi trener med innimellom, og hun er av den høylydte typen. Mitt inntrykk er at man skal ha godt med flaks for å få en vallhund som holder kjeft

[Myrsnipp]

Nei, men er det deg Thea! Haha, det er jo meg med den trivelige lapske fra agilityen ;-) syntes det var noe kjent når jeg var på profilen din ja, men koblet ikke helt. 

Jeg kan iallefall varmt anbefale lapsk. Du vet jo litt hvordan hun er, som regel veldig tøff og samarbeidsvillig, og veldig sosial ;-) Hun synes jo også vippa var litt heslig, men nå går den veldig fint. Iforhold til lapsk og bjeffing så ja, de bjeffer, det er tross alt arbeidsverktøyet deres og de bruker det aktivt under gjeting. Det er nok veldig vanskelig å få det helt bort, men det kan begrenses. Min bjeffer kun i agility, ved lek med andre hunder og noen ganger oss og når hun har raptus og løper villmann. Hun gir aldri lyd når vi feks trener lydighet eller når det kommer folk. Egentlig aldri tenkt over om vi har noe problem med bjeffing, da hun gjør det så sjelden. Flaks? Tja kanskje, men det er ikke sånn at alle lapske går rundt å bjeffer non stop som det virker som noen tror  Men de er spisshunder med spisshundmentalitet og kan ikke trenes på samme måte som en BC, men det virker som dere kanskje liker det? Jeg trives iallefall supergodt med vår og når det blir hund nr 2 her blir det nok en lapsk igjen (jeg har faktisk tittet litt på jaktspringer og jaktgolden, men når jeg veier fordeler og ulemper opp mot lapsk så vinner den altså ). Et pluss er forresten helsa, de har gjevnt over veldig god helse. Det som er at her i Norge er det langt imellom kull etter foreldre som er aktivt brukt i hundesport, dessverre virker det som at utstilling teller mest her.. I Sverige og Finland derimot brukes de mye  søk opp gruppene Lapsk vallhund og Aktiva lapphunder på facebook, så ser du litt hva de brukes til. 

[Thea]

På 4/21/2016 at 11:05 PM, Melgu skrev:

Nei, men er det deg Thea! Haha, det er jo meg med den trivelige lapske fra agilityen ;-) syntes det var noe kjent når jeg var på profilen din ja, men koblet ikke helt. 

Jeg kan iallefall varmt anbefale lapsk. Du vet jo litt hvordan hun er, som regel veldig tøff og samarbeidsvillig, og veldig sosial ;-) Hun synes jo også vippa var litt heslig, men nå går den veldig fint. Iforhold til lapsk og bjeffing så ja, de bjeffer, det er tross alt arbeidsverktøyet deres og de bruker det aktivt under gjeting. Det er nok veldig vanskelig å få det helt bort, men det kan begrenses. Min bjeffer kun i agility, ved lek med andre hunder og noen ganger oss og når hun har raptus og løper villmann. Hun gir aldri lyd når vi feks trener lydighet eller når det kommer folk. Egentlig aldri tenkt over om vi har noe problem med bjeffing, da hun gjør det så sjelden. Flaks? Tja kanskje, men det er ikke sånn at alle lapske går rundt å bjeffer non stop som det virker som noen tror  Men de er spisshunder med spisshundmentalitet og kan ikke trenes på samme måte som en BC, men det virker som dere kanskje liker det? Jeg trives iallefall supergodt med vår og når det blir hund nr 2 her blir det nok en lapsk igjen (jeg har faktisk tittet litt på jaktspringer og jaktgolden, men når jeg veier fordeler og ulemper opp mot lapsk så vinner den altså ). Et pluss er forresten helsa, de har gjevnt over veldig god helse. Det som er at her i Norge er det langt imellom kull etter foreldre som er aktivt brukt i hundesport, dessverre virker det som at utstilling teller mest her.. I Sverige og Finland derimot brukes de mye  søk opp gruppene Lapsk vallhund og Aktiva lapphunder på facebook, så ser du litt hva de brukes til. 

Haha, så morsomt å treffe deg her inne Takk for beskrivelsen, det høres veldig bra ut. Håper din er rasetypisk, for jeg er litt forelska i henne  Hun virker veldig arbeidslysten, blid og stødig, det jeg har sett av henne. 

Ja, vi liker spisshundmentaliteten Og jeg er alltid redd for å kjede hunden. Jeg klarer visst ikke helt forklare hva jeg mener, for det virker ikke som folk helt skjønner hva jeg prøver å si, men en ting jeg liker godt med eurasieren er at det nesten er umulig å holde på med ting de ikke liker, for da ser du det ekstremt godt! Jeg vil ikke risikere at en hund må være med på en sport han syns er dritkjedelig, fordi han er så opptatt av å gjøre meg glad at han gjør det uansett. Mange spisshunder er jo ikke så opptatt av å gjøre menneskene glade Og det syns jeg er fint. Da må jeg også tenke litt ekstra for å gjøre treningene givende for ham. Og som han, trives jeg godt med veldig varierte økter. Det er veldig mye jeg liker veldig godt med ham, men jeg sier ikke nei til en hund som er bittelitt mer førerorientert heller, altså

Hvorfor vinner lapsk over springer og golden for deg? Hva er fordeler og ulemper etter ditt syn? 

Takk for tips, skal sjekke ut FB-gruppene

[Sprettballen]

22 timer siden, Thea skrev:

Jeg vil ikke risikere at en hund må være med på en sport han syns er dritkjedelig, fordi han er så opptatt av å gjøre meg glad at han gjør det uansett. Mange spisshunder er jo ikke så opptatt av å gjøre menneskene glade Og det syns jeg er fint. Da må jeg også tenke litt ekstra for å gjøre treningene givende for ham. Og som han, trives jeg godt med veldig varierte økter. Det er veldig mye jeg liker veldig godt med ham, men jeg sier ikke nei til en hund som er bittelitt mer førerorientert heller, altså

Denne biten ville jeg ikke bekymra meg over i det hele tatt ved valg av hund. Uansett hva slags hund du har, så vil du tydelig se om hunden synes det dere gjør er kjedelig eller ikke. Ingen hunder jobber for å gjøre eieren glad, de jobber for å oppnå noe de vil ha. På det området er hunder forskjellig, for noen går i døden for en tørrfôrbit eller kan jobber for ballen i timesvis, mens andre ikke gidder å jobbe for deg om du ikke har noe veldig godt...og den ballen? Den er bare kul et par ganger. Det handler om hvor lett hunden er å motivere. Synes hunden at det du har og tilby er bra nok for det du ber om, så synes hunden det er gøy. 

Man kan også tilpasse treningen på en slik måte at hunden faktisk synes det er gøy. Ofte så detter hunder av og "synes det er kjedelig" fordi treningen blir gjort for vanskelig, de får ikke nok mestring, belønningen er for dårlig osv. Det handler ikke om at det dere jobber med i seg selv er kjedelig. Det er her rasevariasjoner kommer inn. Noen får du mye gratis med, noen må du jobbe opp en del og så har du alt midt i mellom. Noen ting synes hunden i seg selv er forsterkende å gjøre(mange hunder synes f.eks at det er kjekt å gjøre øvelser de kan godt), mens andre øvelser er tunge å få til. De er gjerne krevende i sammensetningen eller andre faktorer som gjør den vanskelig. Da må man gjerne heve belønningskvaliteten eller gjøre treningen enklere. Selv om jeg har bruksschäfer som er en arbeidsmaskin av dimensjoner, så kan vi også kommer opp i treningsutfordringer der hun faller ut og gir litt opp. 

[lillisho]

Kan anbefale Engelsk Springer Spaniel som hund nr 2, tror det er en rase som hadde passet dere ypperlig!

Utrolig alsidig rase som er med på det meste, rolig inne og fullt fres ute.   Veldig opptatt av eieren sin så den er alltid i nærheten, navnet "springer" har den av at den sprang opp fugler slik at jegeren fikk øye på dem og kunne skyte, det har ingenting med at de "løper non stop" ;-)  hehe!

Flink med andre hunder, eksemplarisk med mennesker og barn,  lett å trene, er du glad så er den glad.

Passer ypperlig som familiehund, jakthund, utstillingshund, lydighet, spor, agility. Bare du setter grenser, rett og slett! ;-) 

Og bare for å nevne til slutt; Jeg anbefaler dere denne rasen fordi jeg ser utifra teksten din at den passer dere, ikke bare pga jeg har veldig peiling på denne rasen ;-)     Men om du skulle vurdere den så kan du gjerne stille spørsmål om du skulle lure på noe ;-)