Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags døgnrytme er naturlig for hunden din, og er den ulik fra din?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Jeg har en vekkerklokke i vapsen, jeg får ikke sove mer enn til 8, halv ni. da maser hun om at vi må opp med å koooooooooose. Kan som regel strekke det en time om jeg blir litt gretten men går ikke lenge før hun er tilbake :P Gubben står opp i 5-6 tiden og slipper hun ut og da skal hun alltid fortest mulig tilbake til senga liksom, men å sove lengre enn 9 gjøres ikke :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er B-menneske så det holder, spesielt nå hvor man er ute av skole og jobb pga sykdom :lol: 

Hundene følger generelt min døgnrytme, Keo kan finne på å legge seg på soverommet etter luftetur selv om jeg ikke kommer med det første, Lyn er borrelås når det nærmer seg sengetid. De sover til i 6/7-tiden når mamma står opp, så tar hun dem med på en luftetur før de kommer og legger seg igjen. I helgene sover vi alle mann med mindre vi skal noe, Keo skulle nok gjerne vært våken kl 7 da også hvis han fikk bestemme selv :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var B-menneske ut av en annen verden før jeg fikk Aron. Plutselig så jeg gleden i å legge meg tidlig, og jeg ble A-menneske :P  Det har egentlig kommet godt med i jobben jeg har nå, siden jeg må opp 05.30 på tidligvakter. 

Aron står gjerne på døra til gangen (og piper litt hvis vi er treige) slik at han kan gå på soverommet å legge seg. Gjerne i 20-tida på kvelden. Så sover vi til 9-ish. Ofte jeg som våkner før bikkjene :P 

Taipa har null døgnrytme. Hun bare sover så lenge det ikke skjer noe :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hundene følger min rytme. Vi tar kvelden i ti-tiden, og står opp halv fem. Da er første halvtimen min og hundene et lugne, så får de tur, deretter drar jeg og frøken puddel på jobb.  Hjemme igjen i halv fire tiden,  rett ut å tisse for de to som ligger hjemme om dagen.  9,5 timer er lenge å holde seg.  I helgene går det ALDRI mer enn maks syv timer mellom luftinger og turer.  Vi sover aldri lenge - slumper vi til å slumre videre blir hundene alltid luftet og så slumrer jeg videre. Mine hunder behøver aldri made for å få gå på do, jeg venter aldri på at de skal bli urolige før jeg tar de med ut. Og vi går ut selv om de ligger og snorker. 

Jeg tror nemlig ikke at hunder purker og sover fordi de er b-hunder eller trøtte, jeg tror de sover av mangel på andre alternativer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...