Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg veldig sterkt en hund til, men hvordan overtale foreldre?


Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg er en jente på 16 år.

Familien min og jeg har en herlig Golden Retriever hannhund på 7 år, men jeg har utrolig lyst på en hund til. Både som selskap til han, men også fordi jeg tenker at to hunder ville være "et steg videre" som hundeeier og jeg er 100% sikker på at jeg er klar for dette. 

Litt om meg: Jeg er som sagt 16 år, er veldig ansvarlig (gjør stort sett all jobben med hunden vi har nå, lufting, stell, foring, veterinær besøk, trening(mental og fysisk) og kos) jeg er veldig klar over hvilken stor oppgave det er å ha hund og er forberedt på at to hunder er mer jobb en én. Videre er jeg veldig aktiv, tar med hunden(e) på ski, løping, sykling, gåturer, teltturer og driver i tillegg med hundekjøring. Planen e å ta jegerprøven til høsten, dette er en av flere grunner til at jeg tror Irsk Setter ville vært midt i blinken!

Faren min og jeg har pratet mye om dette med å skaffe oss en hund til, men mamma derimot er veldig tydelig på at én holder lenge... Jeg lurer derfor på om det er noen som kunne ha gitt noen tips til hvordan jeg kan overtale henne, jeg holder nesten ikke ut lenger, har så innmari lyst på en hund til! Jeg føler selv at jeg har gjort alt jeg kan, alt ansvaret for den nåværende hunden, vist bilder/videoer, snakket om at jeg vil gå 100% inn for det, betale hvis det er aktuelt og til og med vist henne tre PP-er om Settere... (Har tenkt å se om jeg finner en hund å passe over litt lenger tid, så hun kan se at jeg klarer å håndtere to hunder, men har ikke funnet noe aktuelt enda)

Blir veldig glar for alle svar og tips! :)

Skrevet

 

Du flytter sikkert ut om noen år, kanskje det er det moren din bekymrer seg for? At du tar ansvar de neste årene er fint, men hvem ender opp med hunden om du vil gå på folkehøgskole eller studere i utlandet? Reise? Tviler ikke på at du tar ansvar nå, og at du fint klarer to hunder,  men jeg skjønner veldig godt moren din og, ofte blir jo hunden igjen når barna flytter :) 

 

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Flytte ut? Nei, altså. Jobber du og finansierer hundeholdet selv? Det er jo i så fall et godt argument for ;)

Det gjorde jeg (litt yngre, men dog) jeg betalte bikkjene selv, og gjorde alt med dem, så det var liksom ikke noe å si i mot (var vel oppe i 5 stk når jeg var 15 da...)

  • Like 1
Skrevet

Kan hende moren din synes det er nok møkk og pels med en hund om du ikke ha ha med enda en hund med møkk og pels inn :P Nå vet jeg ikke hvor mye du bidrar i husholdningen, men kanskje det er noe å tilby henne. Hjelp med støvsuging ol.

 

  • Like 1
Skrevet

Sier hun ikke noe om hvorfor hun ikke vil ha en hund til da? Det er jo mer med det enn bare ansvaret for tur og stell også. Plass i bil? Mer skitt og lort inne, det kan bli mer styr inne, spesielt med en valp, hva med usikkerheten rundt å flytte ut? Studere videre? Økonomi da? Finner man plass og bo hvor det er lov med hund? Viss ikke, hvor blir hunden av i mellomtiden? Hva med valg av rase, er det kanskje noe med det hun ikke liker? En setter er jo noe annet enn en golden retriever. 

Å vise at man tar ansvar er jo en veldig god start, men det er jo ikke alle sånne valg som nødvendigvis er noe du kan påvirke, noen har bare ikke lyst på to hunder i hus. Jeg forstår veldig godt at det er kjipt, men sånn er det dessverre noen ganger, jeg har alltid være veldig glad i dyr, men fikk ikke noe annet enn hamster (etter mange års masing om hund, hest osv) før jeg flyttet hjemmefra og var i full jobb og dermed kunne kjøpe og holde dyr selv. Til tross for en mor som var glad i dyr og i en liten periode ikke så lenge før jeg flyttet hjemmefra selv vurderte å skaffe seg en hund, men det ble ikke noe av det.

Skrevet

Er økonomien en del av grunnen? Det koster penger med hund, potensielt sett mye penger om bikkja blir syk/noe skjer. Er det noe du har en plan for?

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Skrevet

Hei og takk for mange svar så raskt!

Jeg tror nok også at mamma ser på det at jeg vil flytte ut om noen få år som er problem. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre med dette for selv om det er lett å si at jeg bare kan ta den med meg så er det jo ikke så så lett i praksis å bo med egen hund når man er ung student (økonomisk sett). Har dere noen tips til evt løsninger her? Ville jo i såfall ha passet den veldig mye, gått turer og kommet hjem for å trene den, og evt ta den med selv når det blir økonomisk ansvarlig(?)

Hjemme hjelper jeg allerede mye til med støvsuging osv, så tror ikke det er noe hun ser som et problem :)

Jeg har allerede tilbudt meg flere ganger å betale for hunden selv, men får bare som svar at penger ikke er problemet...

Skrevet
13 timer siden, Pringlen skrev:

Flytte ut? Nei, altså. Jobber du og finansierer hundeholdet selv? Det er jo i så fall et godt argument for ;)

Det gjorde jeg (litt yngre, men dog) jeg betalte bikkjene selv, og gjorde alt med dem, så det var liksom ikke noe å si i mot (var vel oppe i 5 stk når jeg var 15 da...)

Ville i såfall ha skaffet meg en jobb, ja, så jeg hadde hatt større mulighet til å ta den med! :)

Det eneste jeg tenker kan bli en problemstilling er at den kanskje vil være så godt knyttet til den andre hunden etter å ha vokst opp med den, og at det sånn sett ville vært dump å skille dem fra hverandre etter noen år? :( 

Skrevet

Men hvorfor er det så viktig for deg å få en hund til? Hvor er det den du har nå ikke strekker til?

Det er koslig med to altså, men jeg vet at jeg ikke er den eneste som tenker at kanskje jeg skulle holdt meg til én og heller gjort mer med den. Så kan man kanskje låne/passe hund i perioder?

Nå skal du snart på videregående (til høsten?), og alt da åpner det seg en ny verden. Jeg vet ikke hvilke planer du har, men utdanningen kan ta så mange retninger, og hund eller ikke på lasset vil påvirke det ganske mye. Du er heldig som allerede har en flott og aktiv hund å jobbe med, så kan du kanskje heller planlegge hund til du har begynt å studere, tjent litt penger og fått deg et sted å bo som tillater hund?

Skrevet
11 minutter siden, Ønskerhund2 skrev:

Hei og takk for mange svar så raskt!

Jeg tror nok også at mamma ser på det at jeg vil flytte ut om noen få år som er problem. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre med dette for selv om det er lett å si at jeg bare kan ta den med meg så er det jo ikke så så lett i praksis å bo med egen hund når man er ung student (økonomisk sett). Har dere noen tips til evt løsninger her? Ville jo i såfall ha passet den veldig mye, gått turer og kommet hjem for å trene den, og evt ta den med selv når det blir økonomisk ansvarlig(?)

Hjemme hjelper jeg allerede mye til med støvsuging osv, så tror ikke det er noe hun ser som et problem :)

Jeg har allerede tilbudt meg flere ganger å betale for hunden selv, men får bare som svar at penger ikke er problemet...

Her sier du jo mye selv tenker jeg, ja du vil hjelpe til så ofte som mulig osv, men det er jo da foreldrene dine som muligens blir sittende med ansvaret mesteparten av tiden og det forstår jeg at kan være lite ønskelig for noen som kanskje ikke helt deler interessen din. Og selv om din far er med på laget så vil jo antagelig en del ansvar/arbeid falle på din mor i perioder også. Og en ung setter vil mest sannsynlig være noe helt annet å hanskes med enn en godt voksen golden retriever og ikke bare det, men to er mer enn en. Personlig synes jeg det er greit med flere, men jeg har jo også den interessen og derfor også motivasjon til å ta jobben som hører med. 

Det er jo flere studenter som har hund og klarer det helt fint, men det kan by på utfordringer hvor den største av dem kan være å finne plass å bo hvor man faktisk kan ha hunden. Og studentbudsjett hjelper jo gjerne ikke på utvalget av boplasser. Store hunder kan være mer avskrekkende på huseiere enn små osv. Har man fulltidsjobb, bil osv så er man i det minste litt mer fleksibel både på beliggenhet og på hvor mye man kan betale for å bo og dermed ha mer å velge i, men selv her er det ikke enkelt. Jeg har selv vært på leiemarkedet med hund og det er ikke gøy i det hele tatt, selv om det jo har ordnet seg på et vis så langt, men garantier har man jo ikke..  

Akkurat nå, simira skrev:

Men hvorfor er det så viktig for deg å få en hund til? Hvor er det den du har nå ikke strekker til?

 

Regner med at en setter er hakket bedre på jakt enn en golden :) 

  • Like 2
Skrevet

Jeg forstår veldig godt problemstillingen din, og jeg har vel vært (eller er) i en noenlunde lik situasjon som deg. Jeg begynner på siste året mitt på videregående til høsten og har siden siste året på ungdomsskolen klødd i fingrene etter ny hund! Jeg har vel egentlig konkludert med at det smarteste er og vente til jeg har flyttet og begynt på studier slik at jeg vet hvordan økonomien og hverdagen står til. Jeg har jo ingen plan spikret fast, og plutselig har jeg verken økonomi eller plass og bo med hund, og det vil jeg være sikker på før jeg tar på meg ansvaret for en hund. :) 

Forstår veldig godt det sterke ønske om en ny hund, men hadde jeg vært deg så ville jeg ventet til du vet litt mer hvordan framtiden blir, mye kan endre seg de neste årene! 

  • Like 2
Skrevet

Det er foreldre som må ta en stor del av ansvaret når barn skaffer seg dyr, så derfor har de ganske mye de skulle sagt. Det er mye bedre å vente til etter du har flyttet ut og se om du fortsatt har lyst på hund da, for da vet du hvordan situasjonen er. Det er vanskelig å sitte å planlegge det nå. Det er en veldig stor sjanse for at moren din blir sittende med to hunder etter du har flyttet ut, tenker nok hun.

Hilsen en som er veldig glad at hun ikke hadde både hund, hest og katt da hun flyttet ut...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...