Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kan du ikke bare gå på som vanlig, lær han gjerne en "gå fram!"-kommando og ta ikke i båndet før du må? Jeg ville heller snakka med han, type "næmmen, noen andre er også ute, så koselig!" mens du gikk sånn at du holder litt på oppmerksomheten, og når hunden er nærmere går du langt ut til sida mens du kommanderer fram og kan røske han med deg om du må.

Skrevet
23 minutter siden, MissHeike skrev:

Jeg går med magebelte for å spare armene. Når vi ser hund så bruker jeg ta båndet hans og trekke han inn, skal jeg bare.. la det være så langt som det er da? Eller kan jeg korte han litt inn uten å virke som jeg gjør meg klar for at han bygger seg opp?

 

Vanskelig å si. Hva tror du han ville gjort? Min er redd, så hun holder seg stort sett unna. Men hvis han går bort og oppsøker de, så kan det jo bli et problem for de med den andre hunden kanskje. Men å plukke det opp før de kommer hjelper, det gjør ofte jeg. Jeg er jo alltid på vakt når jeg er på tur med henne, så jeg ser gjerne hunden før henne (spesielt siden hun nå ser litt dårlig). Da korter jeg inn båndet uten at hun har sett hunden, også går jeg med armen avslappet ned langs siden, selv om båndet er kort. Det er når jeg spenner meg at problemene kommer.

Skrevet

Okay, jeg ser som regel før han, han trekker og har nesen i bakken for maksimal sniffing samtidig. :D

 

Da kan jeg korte han inn og så bare forholde meg rolig. Det blir jo så krøllete om han får gå med full lengde på båndet. For han går på.

  • 1 month later...
Skrevet

En liten oppdatering her.

Jeg har fulgt rådet om å gi beng i passeringer og bare gå videre uten å gjøre noe annet enn å holde i båndet og la armen følge han. I de aller fleste tilfellene har det verste vært at han står vendt mot hunden vi passerer og brumlet litt. Han hyler ikke og rullgardina har bare gått ned en gang, men da sto vi i ro og prata med naboen som passer en BC, og en tredje nabo med liten terrier hund kom gående, da ble det litt mye for Keiron.

Og i kveld, på tur til vannet like ved her vi bor så går vi forbi en hage før vi kommer til hovedveien. Og i hagen står en svart hund og brøler på Keiron, som bare kikket litt, så gikk han på motsatt side av meg og skeit. Skeit i hele brølehunden :D

Det var første gang han bare har kikket og ikke brydd seg mer enn det. Jeg er så glad, og slapper klart av mye bedre, han merker nok at jeg ikke blir anspent og gjør meg klar slik som før :)

Tusen takk for rådene, dere har hjulpet oss å finne tilbake til kosen i å gå på turer sammen :hug:

Her er bilde fra turen i kveld, gutten var i lykkerus over å finne en snøflekk - er jo ukevis siden sist han hadde en å rulle seg i :D

13267954_10206263594488604_2662078345688117316_n.jpg

  • Like 12
Skrevet
15 minutter siden, MissHeike skrev:

Tusen takk for rådene, dere har hjulpet oss å finne tilbake til kosen i å gå på turer sammen :hug:

Dette var skikkelig gøy å høre, jeg har lurt på åssen det går med dere! :thumbs: Heia for videre framgang, du er tapper og flink!

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Dette var skikkelig gøy å høre, jeg har lurt på åssen det går med dere! :thumbs: Heia for videre framgang, du er tapper og flink!

Tusen takk! Så artig at noen ville høre hvordan det går. Det er rett og slett deilig å bare kunne gå ut og nyte turen :)

  • Like 7
Skrevet

Jeg har jo selv en som bråker ved passeringer, og det er ikke så veldig kult nei.. Det starta den dagen vi passerte en mann med en jämthund på en traktorvei, og vi begge to tar til oss hundene i kort bånd og signaliserer tydelig at hundene ikke skal hilse. I det vi har passert, og mannen er en meter bak oss slipper han ut hele båndet på bikkja samtidig som er sier "han har så lyst å hilse". Hunden hans går rett på Aron, uten at Aron i det hele tatt var oppmerksom på hunden..

Aron ble veldig mye bedre utover sommeren, og problemet virket egentlig til å være borte. Helt til vi flyttet hit, og vi møter ganske mange utagerende hunder. Nå utagerer han omtrent på alle store hunder vi møter. Små er normalt sett greit. 

Han blokkerer totalt med en gang han ser hunden, om den så er 100 meter lenger opp i veien - om den kommer mot oss. Derfor drar jeg han bare med meg, det er ikke sjans å komme gjennom. Nå er det litt vekslende hvordan han er, men jeg håper han blir tryggere igjen. Han er fortsatt sosial ned både tisper og hanner, selv om de er store, men selve passeringen på turer sliter han med :( 

 

ser det går bedre for deg og Keiron nå, så utrolig kjekt å lese! :D håper det fortsetter riktig vei!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...