Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til å krysse ut raser, for å sitte igjen med den ene :)


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Starter med å ønske meg innspill om:

Dvergsnuser vs cairnterrier. I mitt ulærde hode er det to ganske like raser. Hvilken anbefaler dere og hvorfor?

Så nå at det er en liknende tråd her, men jeg ønkser virkelig å snevre inn tankene rundt neste hund litt. Bare spør @Margrete. Jeg ønsker meg alle, jeg. Ja, med unntak av staffer og mastiffer og rottiser. De kan jeg hilse på og kose på, men vil ikke ha. 

Endret av ida
Oppdaget liknende tråd :)
Guest Maries
Skrevet

Har veldig sansen for begge, men om jeg må velge vil jeg si Dvergschnauser :) Synes de er sporty og morsomme :) 

Skrevet
16 minutter siden, bardmand skrev:

Kan det stemme at det er litt mindre lyd i cairn?

Jeg kjenner ikke rasen, men jeg campet rett ved siden av en cairn-oppdretter på en utstilling en helg, og det var ikke mye lyd derfra i hvert fall, og de hadde vel med seg en del hunder om jeg ikke husker feil.

Skrevet

Anatomisk: Dvergschnauzer har lengre bein, og en litt mer atletisk bygning enn cairn.

Pels: DS er litt mer "striglet" i utstillingskondisjon, begge nappes. Men cairn nappes vel mer over det hele enn DS, som klippes litt foran og bak og sånn.

Mentalt: Begge er sterke i hodet og trenger oppdragelse, selv om de er små. 

Det er jo (naturlig nok) DS jeg kjenner best av disse. Lyd er også til en viss grad trenbart, og ingen av mine lager lyd inne, med mindre det er noen som kommer inn døra. I hagen bjeffer de på forbipasserende hunder. Sjelden lyd ute på tur, men Smula kan svare om vi møter andre hunder som bjeffer. På hytta til bror er det ikke snuserne som bråker, men cairnene til naboen. Men det er klart, man kan ikke ha DS om man er allergisk mot lyd :) 

  • Like 1
Skrevet

Det ER ikke enkelt. Cairn er utrolig søte, og det er schnauzerene også. Hva med preferanser på med/uten bart?

Fremkommelighet i snø?

Mitt inntrykk er kanskje at schnauzerene har litt mer energi og litt mer førbarhet, men noen vesensforskjell tror jeg ikke det er.

Jeg tror jeg liker schnauzeren bedre fordi de virker større pga benlengden. Og så er de søtere da. ;)

Skrevet

Tror du får mye det samme i en cairn som i en dvergsnuser, men har ikke møtt nok dvergsnusere til at jeg føler jeg kan sammenligne dem.

Cairn er i alle fall en enkel og mild terrier, fine familiehunder og fungerer greit nok i hundesport. Ikke krevende med tanke på aktivitet, takler rolige dager like greit som aktive. Oppfatter dem som generelt ganske stødige og robuste i hodet, hovedsakelig greie og omgjengelige med andre hunder. De har selvfølgelig jaktinstinkt, men går vel jevnt over greit med katter og skal være relativt førerorientert (ikke som en gjeter, men de stikker ikke av på jakt og blir borte). Og ja, de regnes for ikke å være blant de mest vokale av terrierne.

De skal nappes ”all over” og skal ha et mer rufsete uttrykk, så innbiller meg at de er litt enklere å nappe for utstilling? Men utstillingspels krever likevel ukentlig stell og vedlikehold.

Cairn er stuttbeint da, men lagt fra de verste man finner og ganske så funksjonelle til tross. De har mye ragg, noe som er en klar fordel i snø f.eks.

Nå vet jeg ikke hvordan ståa er på snusern, men på cairn er det dessverre (i likhet med de fleste andre terrierne) få som helsetester. Nå har det blitt en mer populær rase, så det er mulig å finne oppdrettere som helsetester et par ting, men generelt er det ikke så mye å skryte av. Det er en frisk rase som lever lenge og har få helseutfordringer, men kan være verdt å nevne.

Skrevet
Akkurat nå, CrazyTerrierLady skrev:

Nå vet jeg ikke hvordan ståa er på snusern, men på cairn er det dessverre (i likhet med de fleste andre terrierne) få som helsetester. Nå har det blitt en mer populær rase, så det er mulig å finne oppdrettere som helsetester et par ting, men generelt er det ikke så mye å skryte av. Det er en frisk rase som lever lenge og har få helseutfordringer, men kan være verdt å nevne.

Helsetesting på småsnuserne består av øyelysing, og fra i april av så vil ikke kull uten øyelyste foreldredyr registreres i NKK. Ellers er vel ståa mye det samme som på cairn.

Skrevet

Har også inntrykk av at det er mindre lyd i cairn, og forsåvidt at snuserene er "heitere" i toppen enn cairn. Men det kan jo henge sammen med inntrykket av lyd...

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det er vanskelig å komme med et reellt sammenligningsgrunnlag når man kjenner en av rasene best, men jeg kan i alle fall svare på det du lurer på om snuser. Jeg kan også sette deg i kontakt med folk som har rasen i din del av verden, om du vil hilse på flere.

Jeg vet ikke helt hvem som har cairn her inne, men @HeleneFS har i alle fall hatt, og kjenner vel også litt til snuser, så kanskje hun kan fylle ut litt? 

Skrevet

Jeg er oppvokst med cairn i nær familie og han levde livets glade dager som tur, familie og kosehund. Krevde ikke allverden men var med på alt, robust og trivelig hannhund. Nå kjenner jeg best til denne ene så om han er en gjennomsnittlig representant for rasen vet jeg ikke :) 

Skrevet
5 timer siden, Line skrev:

Jeg vet ikke helt hvem som har cairn her inne, men @HeleneFS har i alle fall hatt, og kjenner vel også litt til snuser, så kanskje hun kan fylle ut litt? 

Jeg har hatt Cairn og vært ganske aktiv i rasemiljøet der (satt som distriktsrepresentant i raseklubben) og har vurdert DS opp mot dette i ettertid. 

Alt i alt synes jeg det virker som relativt like type hunder, jeg oppfatter DS som hakket mer førerorientert basert på standard familiehunder jeg har truffet. Det er flere med Cairn som overhode ikke kan ha sin løs enn de jeg kjenner med DS. Kanskje Cairn har mer jaktinnstinkt? Min var ihvertfall godt trent i lydighet og hadde stødig innkalling, derfor gikk hun for det meste løs på tur, men jeg kunne allikevel ikke stole helt 100% på henne. Jeg føler med DS at tilliten er litt bedre, ihvertfall den hannhunden jeg har hatt mest med å gjøre. 

Dette med lyd har jeg også inntrykk av at er sterkere hos DS, men samtidig har jeg faktisk møtt et eller flere unntak som kan bekrefte dette i hver av rasene. 

Pelsstell er STOR forskjell, hvis en DS skal se ut som en DS trenger man mye mer utstyr og teknikk. På Cairn bare napper man litt, den skal jo uansett se litt rufsete ut. Nå skal det sies at jeg foretrekker Cairn i show-stil

12038479_177459539258680_663167179184818

(Bilde hentet fra kennel Kadelly, dette er Anna, en av mine favoritter som ble Årets Cairn 2015)

Det krever litt mer jobb en den dagligdagse rufse-looken:

cairn-terrier.jpg

(Bilde funnet på google)

Men fortsatt synes jeg det er lettere å trimme cairn enn DS.

 

Begge rasene oppfatter jeg som stødig, mentalsterke, selvstendige og kan henge med på alt som skjer.

Skrevet
4 timer siden, Line skrev:

Det har jo iiiingenting og gjøre med hva du har mest trening i :D 

Ja, men nå har jeg jo vært nybegynner i begge rasene og synes faktisk det var lettere å være nybegynner med Cairn pga de ikke har så mye "overganger" fra kort til langt, nappet til klippet osv.

Men dette er jo helt subjektivt og jeg fikk utrolig god oppfølging da jeg lærte meg Cairn napping, så hvem vet om det skyldes det.

:)  

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...