Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som biter ved håndtering


Pixie
 Share

Recommended Posts

Vi har helt fra Uno var liten gjort alt "riktig" for å venne ham til børsting, kloklipp og håndtering. Han har blitt børstet ofte og med mye ros underveis og belønning etterpå, kloklipp samme. Vi har prøvd å være rolige men bestemt, bare vente ham ut når han er urolig så vi alltid gir oss når han er rolig og etter et vellykket kloklipp. 

Nå har han fått en del pels og det er litt mer nødvendig å børste skikkelig. Noen ganger er han grei og sitter/ligger rolig og lar meg børste, og løfte bein osv for å komme til overalt. Pelsen er ikke flokete så det bør ikke være noe som gjør vondt. Men svært ofte, også når han ellers virker rolig, blir han veldig bitete. Han biter i børsten og han biter på hendene mine, ikke så hardt at det virker som han gjør det for å skade men hardt nok til at det er ubehagelig. Jeg sier strengt nei og bare fortsetter å børste, men det hjelper ikke. Noen ganger hjelper det å gi ham noe annet å bite på, men ofte biter han likevel etter hendene mine. Han kan også løfte på leppa underveis for å få meg til å slutte. 

Det er mest fremtredende når han må tørkes. Da knurrer han og drar i håndkleet, biter både på det og på hendene mine. Det virker som det delvis er lek og delvis for å unngå å bli håndtert, han prøver seg på drakamp med håndkleet. Men det er altså tydelig at det også her er for å få meg til å slutte å håndtere ham. 

Kloklipp går greit nok om vi er to, alene er han urolig og vil gjerne bite på tanga. Tannpuss og tannvisning (sjekker ofte nå i tannfellinga) er også en anledning til å bite litt.

Jeg prøver å reagere konsekvent når han biter, si strengt nei og bare fortsette med det jeg drev med og rose når han ikke biter. Han får alltid belønning når vi er ferdige. Men det ser ikke ut til å bli noe bedre, han er nå 6 mnd og vil nok utfordre oss mer fremover.

Hva kan jeg gjøre annerledes for å få ham til å slutte å bite? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slapp av, det går nok over etter hvert som han blir voksnere og du sikrere på det du driver med. Begge de to jeg har nå var fæle til å bite og styre på når jeg børstet. Jeg brøy meg ikke noe om det men bare fortsatte med det jeg skulle til jeg var ferdig. Ikke noe godis, ikke noe sånt. Litt sånn "utmattelsestaktikk"... den som gir seg har tapt, sant? Men ikke bli sint - ALDRI bli sint, ikke si nei og fy, bare fortsett med det du driver med. Ikke hardt, ikke stresset, men rolig og behersket. Har du ikke tålmodighet eller er i humør til det, så lar du være. Og gjør det senere i stedet.

Er han sprellemann, så hold ham fast, ikke hardt, men nok til at han ikke kommer seg unna. Når han slapper litt av, slipper du LITT opp på grepet. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke gitt ham noe respons på atferden, men bare fortsatt med det du holder på med. Han er ikke redd, han "vil ikke", og han må lære seg at det faktisk ikke skjer en dritt om han oppfører seg teit. Unghunder er ofte sånn, de biter, leker, knurrer og finner på rare ting for å slippe unna, og med mindre du har lyst til å dille med dette resten av livet hans, så er det bare å fortsette å børste, klippe klør osv. Ros og godbit når dere er ferdige, ikke noe mer enn det. Dersom du er rolig og behersket og ikke gir respons på atferden hans, uten å stresse, kjefte eller mase, så vil han etterhvert skjønne at det ikke nytter å leke idiot, og heller roe seg og vente til det er over. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en som er ekstrem på sånt, mye vil ikke, litt fordi hun er redd for bena sine, litt lek i noen situasjoner og litt fordi hun blir lett usikker og da blir hun veldig sånn bitete, men det er en fin blanding av alle som regel. Hun er ikke så liten lenger, men jeg gjør fortsatt ikke noe stor sak utav det stort sett. Hun er veldig umoden enda så jeg regner fortsatt med at mye vil forsvinne med alder og modenhet (som forhåpentligvis kommer :P ) så jeg prøver å gjøre minst mulig utav det utenom at hun aldri for vinne på det selvsagt. På kloklipp har vi kommet langt med godbiter, har brukt det siden starten og det har hjulpet mye der, bortsett fra at vi får litt tilbakeslag med jevne mellomrom fordi hun skader klør og puter og får vondt og da blir litt verre igjen naturlig nok. Men der har hun ihvertfall skjønt at når hun ligger rolig og samarbeider så får hun godis, på andre punkter har ikke det hatt samme effekt så der bare holder jeg og venter, evt sier nei også roser/lar henne slippe når hun er flink. Noe lengre enn det vi har kommet tror jeg faktisk ikke vi kommer uansett før hun modner litt i hodet, samme hvilken tilnærming jeg skulle velge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, jeg skal droppe å si nei og bare overse det fremover. 

Men tror dere det vil kunne hjelpe om vi kjøper et trimmebord? Om det er lettere for ham når ikke han er på gulvet og jeg står bøyd over ham, om han kan oppfatte det som truende? Evt. blåser så vi slipper å tørke med håndkle siden han misliker det så mye?

Bør jeg i så fall kjøpe med eller uten galge, og hvor får man tak i slikt billigst? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pixie skrev:

Takk for svar, jeg skal droppe å si nei og bare overse det fremover. 

Men tror dere det vil kunne hjelpe om vi kjøper et trimmebord? Om det er lettere for ham når ikke han er på gulvet og jeg står bøyd over ham, om han kan oppfatte det som truende? Evt. blåser så vi slipper å tørke med håndkle siden han misliker det så mye?

Bør jeg i så fall kjøpe med eller uten galge, og hvor får man tak i slikt billigst? 

Jeg tenker kosestund i fanget kan vel også fungere? Så du slipper å stå over han, det må være litt tungvindt. Jeg har trimmebord og synes absolutt det er lettere å håndtere hunder på det enn på gulvet,  legg en bilmatte (gummi) på et høyt bord  (noen bruker vaskemaskin) og test det ut slik. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden behovet for børsting ikke er sånn super viktig enda for pelsen sin del,så børster jeg jo mest enda for at han skal bli vandt med det.  Noen ganger lager  jeg ikke noe stort nummer ut av det,han ligger ved siden av meg i sofa og så blir det mer på kos,børster lett over slik han ligger. Andre ganger er jeg mer bestemt og holder han mer  fast ,snur, vender og løfter bein osv. Han protosterer selvsagt, har ikke tid til slikt.  Men jeg gir meg ikke og vi holder på til jeg er fornøyd... tålmodighet er nok nøkkelen  og god tid :P  Men sånn er der med valp,er jo en prosess som tar tid. Etterhvert er det ikke lengre noe man tenker over...  ting går seg til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også sprellevalp/unghund når det kom til håndtering en god stund. Min legger kjeften rundt hånda mi når jeg gjør ting han ikke liker, som feks å børste ham. Jeg sier bare kutt ut og dytter vekk hodet hans, og fortsetter med det jeg gjør. Han har blitt bedre etterhvert som han ble eldre, og nå gjør han det bare når det lugger, forståelig nok. Det gjelder bare å være staere enn bikkja, og å stole på at han faktisk ikke kommer til å bite hardt. Han sjekker bare hva som funker, tror jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...