Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer DIN hund på noen dager med minimal aktivitet?


Recommended Posts

Skrevet

Australian Shepherd 8 år, Korthåret Collie 2 år : Begge er rolige og gjør veldig lite ut av seg i roligere perioder, feks om jeg er syk. Aussien blir dog fortere rastløs enn collien, og leker mer med inn-lekene enn hva collien gjør.

Skrevet

Han oppfører seg pent og gjør ikke noe særlig ut av seg, men jeg merker på hele væremåten hans at han kjeder seg og jeg har alltid såå dårlig samvittighet. :lol: En BC med lyse øyne ser liksom stirrende nok ut fra før av, men på rolige dager tar han det til nye høyder. Også blir han klengete. SÅ klengete. Skal ha kos hele tiden, men kan ikke kose rolig mer enn noen sekunder, det skal klappes og kløs overalt på en gang (vanligvis kan han godt spoone og bare slappe av mens han blir klappet på). 

Det går greit nok fordi han ikke finner på noe tull, bråker/piper eller noe sånt. Men jeg liker ikke veldig rolige dager, da skal det være krise altså, for jeg blir litt stressa av det inni meg. :P

Skrevet

Når jeg var syk så gikk det greit for Chicka et par dager, men etter det så kunne jeg se på hun at hun kjedet seg skikkelig.

Siden jeg leier leilighet så lot jeg hun ikke gjøre fra seg i hagen, så jeg måtte ut på ihvertfall tre lufteturer om dagen. På ca dag tre så begynte hun som regel å "lure" meg, vi måtte gå litt og litt lengre for hver tur før hun gjorde i fra seg. Da pleide jeg å ringe ei venninne av meg og hun tok med seg Chicka på en god tur sammen hun og hunden hennes. Dagene etter til jeg ble frisk så kom hun og hentet Chicka en gang om dagen og gikk en god tur, resten klarte jeg som regel selv.

Så gjengangeren var ro i ca 2-3 dager og Chicka begynte å "lure" meg, da kom venninnen min og "reddet" hun ut på tur en gang om dagen til jeg ble frisk. Dette holdt vi på med fra hun var ca 4år til hun gikk bort som 12åring :)

  • Like 1
Skrevet

Vi holder på å flytte nå, så for tida blir det minimalt med aktivitet på hundene. Issi på to år blir ganske slitsom å ha i hus. Hu syter, maser og finner hele tiden ting hu vil ha. Vandrer rundt og leiter etter noe å gjøre.

Saga på åtte måneder merker vi ikke er der. Hu leker litt med den andre innimellom, men stort sett ligger hu på lading. Vi merker det ute når hu har fått lite aktivitet, for da løper og løper hu til hu ikke orker mer. 

Skrevet

Jeg får en klegg som står en halvmeter fra meg og stirrer... Men vi er to stk, så det ordner seg som regel greit hvis en er syk. En gang hvor kneet mitt nekta å samarbeide fikk jeg søsteren min til å lufte hunden for meg, og så gikk jeg selv med ham et par dager senere til tross for smerter. 

Terv, 1,5 år gammel. 

Skrevet

Den lille leker mer inne. Hun spinner rundt med ball og bamse, men gjør jo ikke så mye ut av seg fordi hun er så liten. Men hun blir klart mer urolig, og mer aktiv inne. Samtidig blir hun også mye mer trøtt. Sover jeg sover hun. På kveldene kvikner hun veldig til, og drar frem lekene sine.

Den store blir sprø av for lite aktivitet. Hun spretter opp hver gang jeg beveger meg, og er limt til låret mitt. Hopper, biter i klærne, stirrer, stirrer og stirrer. Jeg synes det er utrolig slitsomt å ha henne i hus når hun er sånn. Hun kan faktisk også være sånn om dagens lange tur blir veldig seint - da girer hun seg mer og mer opp utover dagen. Så hun takler egentlig ganske dårlig rolige dager. Hun er jo vant til å gå veldig mye tur, så mye av det er nok vanestyrt. Da hun var yngre trengte hun mye mer mentaltrening enn hun gjør nå - nå er det den fysiske utfoldingen og det å få være ute og snuse som gjør henne sliten.

EN dag med minimalt med aktivitet greier de begge to, men blir det flere blir den store skikkelig slitsom, og den lille blir ekstremt daff (med unntak av når hun leker) :P

Skrevet

Setteren begynner å mase. Schäferen ligger like rolig og sover ved føttene mine. Det viktigste for ham er å få være sammen med meg, selv om jeg bare sitter og gjør papirarbeid.

Skrevet

Rottweileren klarer seg leeenge uten aktivitet. Når det da blir normalt igjen kan perioder uten aktivitet gi utslag i småting som jaging av biler etc når vi endelig kommer ut, men hun er aldri problematisk inne. Hun er fire år. 

Mallen er hakket verre.. Hun blir veldig klengete, rase rundt i stua, bite litt i hendene for å få oppmerksomhet, mye lyd, og ikke minst ufyselig mot rottweileren. :spell:

Disse tingene melder seg egentlig etter en dag eller maks to uten trening. Dette gjelder også, dog i litt mindre grad, de dagene hvor hun kun får fysisk trening. I tillegg er hun av typen at jo mer energi hun bruker, jo mer får hun. :hyper::blissysmile: Hun er ett år.

Heldigvis er jeg veldig lite syk, så det skjer egentlig ikke at hundene går lange perioder uten aktivitet. Og er det stille noen dager prøver jeg å være oppfinnsom med bare liiiiitt hjernetrim hjemme i stua, slik at jeg slipper den dårlige samvittigheten. Håper formen er på tur oppover, masse god bedring! :)

 

Guest Maries
Skrevet

Min lille klarer seg en dag, ikke fornøyd, men det går :P Etter to dager så må enten jeg karre meg ut eller så må jeg få hjelp til tur. Sjelden jeg er syk heldigvis :) 

Skrevet

Det går bra med hundene her om det blir roligere dager om jeg er syk. Da pleier de å ha godbit søk i stua eller øving på triks ellers så gir jeg de noe de bruker lang tid å tygge på sånn at de har noe å gjøre. :D

Skrevet (endret)

Tror hundene mine leser og kjenner meg ganske godt jeg, de skjønner liksom når mamsen er pjusk eller det ikke er noe spesielt som skjer. Er ikke ofte jeg er pjusk, men har hendt. Og da er det litt som TonjeM beskriver om "omsorg" og så tar de det som ren slaskedag(er).
De får jo veldig variert med aktivitet og ting som skjer, og noen dager skjer det jo ingen ting uansett. De er litt som speil/tilpasser seg, gjør det mamsen gjør. Er vi hjemme så slasker man seg. Eller leker litt lett med en av de andre hundene. 
Hundene mine MÅ ikke gjøre noe hver eneste dag, ellers blir de krakilske. Sånn er det ikke her. 
Men om hverdagen var sånn hele året, det hadde vært noe annet. Da hadde de nok kjedet seg en del.

Edit: Jeg har vært grisedårlig med omgangsyke/matforgiftning èn gang, og det forstod hundene med en gang. Jeg var altså så dårlig at jeg lå på flisene på kjøkkenet i bare undertøyet og kjempet mot magesmerter og kvalme osv, og for å ikke besvime måtte jeg krabbe bort til frysern og legge hodet inni noen ganger. Jeg var som sagt grisedårlig og hadde ikke sjans til å gjøre noe som helst annet enn å få gitt dem litt mat. Var totalt sengeliggende, eller gulvliggende for å holde temperaturen i sjakk, så jeg bare slapp de utenfor døren og lot de gå på do der. Plukket opp dagen etter da jeg følte meg bedre og da kunne de også få en aldri så liten luftings i skogen jeg hadde noen meter fra huset. Da trengte jeg ikke å gå, kunne bare slippe dem og sitte rolig. Men selv den dagen, de skjønte at noe var galt med meg. Og lot meg være helt i fred og slappet av selv.

Endret av LXT
La til noe
Skrevet

Merker ikke noe forskjell inne de dagene vi tar det med ro. De ligger begge som to slakt. Men jeg kan merke det etter en ro periode ute. Da er kelpien 10 ganger villere og mer energifull.

Sist jeg var syk hadde jeg matforgiftning. Hundene fikk ikke gå ut i hagen på do før klokken 16 den dagen og hadde ikke vært ute på do siden kvelden før. De maste aldri om at de måtte ut. Snille hunder :ahappy:

Skrevet

Nå reagerer han ikke. Han krever ingen ting lenger. Men jeg har aldri vært så dårlig at han ikke har fått tur. Var fullstendig utslitt i går, og da lå han bare på beina mine og passet på meg. Veldig deilig. Når han var yngre var han ikke like tålmodig. Da stirret han på meg, la hodet i fanget mitt og logret forsiktig helt til jeg smilte - da spratt han opp på fanget mitt og fikk raptus i sofaen :P Men det var da han behøvde mye aktivitet, så han holdt på sånn nesten uansett hvor mye han hadde fått.:P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...