Gå til innhold
Hundesonen.no

Dokumentar om hundekamper i England


Aslan
 Share

Recommended Posts

https://tv.nrk.no/program/KOID25007014/statuskamp-paa-liv-og-doed#

Tilgjengelig til søndag 17. april! 

 

Relativt utrivelig dokumentar om hundekamper, hovedsaklig i Birmingham. Endel videoklipp som ikke er hyggelige overhodet (skrudde av lyden og så på andre ting imens..), men ellers interessant å se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jepp jeg så den, syns det var minst like ****** hvordan de ble trent og håndtert som kampene i seg selv. Når han hang på bremsene på sykkelen i oppoverbakke etter hunden i halsbånd, wtf? Tredemølla var bare vondt av å se på, krever ikke mange hjernecellene å gjøre det der bedre for hunden enn å bare gasse på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett hele nå. Jeg vet ikke hva jeg tenker egentlig, for når de sammenliknet det med slakt av andre dyr, andre dyre sporter, så kan man liksom ikke si så mye ved mindre man boikotter alle produkter osv med animalsk innhold... Jeg skjønner at disse drittmenneskene tenker som de gjør, men det de driver med, er ikke greit, det er grusomt, tragisk og vondt å vite at dette forekommer også her i landet.

Det slo meg, at lovene som fordømmer enkelte raser, er til for å beskytte de, mot et slikt liv. Problemet er jo dette, at det skjer likevel, og jeg er sikker på at de bruker andre raser også. Disse menneskene burde fengsles, å ta i fra dem hunden for å avlive den hjelper jo ikke. De sier det jo selv, den dør jo til slutt uansett, enten av skadene etter kamp, eller så avliver de den selv.


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er klippene som ikke er så hyggelige? Er litt sart på sånt, tåler litt men er det sånt program hvor magen vrenger seg litt og du tenker mye på det i flere dager etterpå?   Hvor ille er det..? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullstendig tragisk behandling av hundene. :no: Dessverre var det de forsvarte det med i dokumentaren som kanskje ga meg mest å tenke på, hvordan det er ok at dyr behandles dårlig i andre sporter/næringer uten at det er ulovlig eller møter like mye avsky.
 

1 time siden, Ozzy skrev:

Hvordan er klippene som ikke er så hyggelige? Er litt sart på sånt, tåler litt men er det sånt program hvor magen vrenger seg litt og du tenker mye på det i flere dager etterpå?   Hvor ille er det..? 

Tja, man får se hunder som slåss, men er ingen som dør eller masse blod og gørr i slagsmålene. Er vel et klipp hentet fra youtube med to sværinger som slåss som var det verste, ellers er det også med noen klipp av jakt og avliving av andre dyr.
Er ikke i nærheten av det man ser på slike PETA videoer altså, for de som har sett det og kan sammenligne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så litt av den, men måtte slå av da de to tispene skulle sloss i pit for første gang. Jeg ble kvalm, uvel og mektig forbanna. Det virket ikke som de ville sloss (den ene begynte å ri på den andre) og den ene ville bare vekk. Eier dasket henne i sida og løftet bakkroppen for å få henne til å bli sinna. Hun hoppa til slutt ut av pit'en og da slo jeg av. 

Møkkafolk! Jeg har ikke ord for hva jeg synes om slike mennesker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At dyr behandles dårlig i andre sporter/næringer er ikke et godt argument for å avle opp hunder til å skade/drepe hverandre.
Jeg syntes vinklingen på dokumentaren ble for dum der - å bruke andre dyrs lidelser som argument for at disse hundene ikke har det noe verre.
Å dra inn fasanjakt der fasaner skytes og hunder apporterer fuglene ble bare snålt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en heller dårlig dokumentar synes jeg. Den var interessant på en måte, men jeg savnet en kritisk røst på et litt høyere nivå en "jeg liker ikke at de gjør dette med hundene". Sammenligne det med produksjonsdyr og fasanjakt synes jeg var litt vel drøyt. Greit nok at også andre områder trenger å fokusere mer på dyrevelferd, men jeg synes ikke det kan sammenlignes med hundekamper.
Innen veddløpssporter finnes det en del med nok svin på skogen til at det kan sammenlignes, men det gjelder jo ikke hele sporten. Når det kommer til hundekamper gjelder det hele sporten, uten unntak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, enna skrev:

At dyr behandles dårlig i andre sporter/næringer er ikke et godt argument for å avle opp hunder til å skade/drepe hverandre.
Jeg syntes vinklingen på dokumentaren ble for dum der - å bruke andre dyrs lidelser som argument for at disse hundene ikke har det noe verre.
Å dra inn fasanjakt der fasaner skytes og hunder apporterer fuglene ble bare snålt.

Nei, det er ikke et godt argument for hundekamper (finnes da ingen gode argumenter). Jeg opplevde vinklingen litt som å synliggjøre lignende problemer, for kjernen i dokumentaren var vel hvordan hundene (dyr) ble behandlet og avlet opp for å slåss som underholdning for oss mennesker? Da er det til en viss grad relevant å ta opp at andre dyr behandles like dårlig i andre sporter/næringer, enten for underholdning eller mat, uten at det rettferdiggjør hundekamper på noe vis.
Personlig opplevde jeg det ikke som en dokumentar laget for å gi hundekamper mer aksept, heller tvert i mot, med en tilnærming som ikke bare kvernet på noe vi alle er enige om; "at hundekamper er forkastelig", men også lot seerne tenke litt videre rundt behandlingen av dyr.

Fasanjakten skjønte jeg heller ikke helt hvorfor de tok med, selv om jeg tenker de ikke hadde noe erfaring med jakt og oppsøkte det bare for å få med seg "grusomme/provoserende" bilder, i likhet med alle klippene de brukte med andre dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Ozzy skrev:

Hvordan er klippene som ikke er så hyggelige? Er litt sart på sånt, tåler litt men er det sånt program hvor magen vrenger seg litt og du tenker mye på det i flere dager etterpå?   Hvor ille er det..? 

Mindre ille enn jeg fryktet først, det skal sies, men ikke trivelig allikevel. Det var ingen klipp som endte med døden, syns og det verste var klippet de hadde med fra Kashmir. Det var mest fokus på det rundt og historikken, ikke på filming av hundekampene i seg selv, det var det kanskje bare en 2-3 klipp av om jeg husker riktig. Treningssekvensene var nesten vel så ille syns jeg, ikke blodmessig, men bare rett og slett...slemt. Selv om de snakket mye om at de bare var opptatt av å gjøre det positivt for hunden.

Nei, en bra dokumentar var det ikke, men var interessant å se et lite eksempel på miljøet rundt dette som jo dessverre eksisterer. Og spesielt overbevist av argumentene og retorikken til de som støttet det ble jeg ikke heller akkurat, ikke spesielt imponert kan man si :no: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var fint at man dro paralleller mellom organiserte hundekamper og dyr som mishandles på det groveste i matvareindustrien. Hvordan kan man bruke så mye energi på å skrike opp om hundekamper og gomle i seg kjøtt med god samvittighet? For det er mange av oss som garantert ikke ofrer produksjonsdyrene en tanke mens de deler "stop dogfighting"-bilder og lignende på facebook. Og det er jo faktisk et overlegent antall produksjonsdyr som lider kontra hunder som mishandles i hundekampmiljøer. Jeg synes ikke noen av delene er ok og hundekamper er avskyelige, men det ER ofte slik at vi viser mye sterkere engasjement for kjæledyr i forhold til produksjonsdyr. Og jeg mener det er viktig å sette fokus på dobbeltmoralen her.

Det er viktig at man kan se helhetlig på dette med mennesker og dyrehold. Jeg må si at det er minst like ille å se en skadeskutt fasan som sleper seg langs bakken med sine siste krefter før den til slutt blir drept - alt for underholdningsverdien i det. Hva **** er forskjellen på dette og hundekamper, sånn etisk sett? At det er en fugl og ikke "menneskets beste venn"? For å være helt ærlig så har jeg savnet en dokumentar som har vinklet det slik.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til syvende og sist er det like avskyelig,  hvordan vi mennesker behandler dyrene om det er matvare,pels industrien eller for underholdning.  Et liv er et liv( nå prater jeg ikke om at man skal spise bare grønnsaker eller ikke dra på jakt, men respekten av livet og måten dyr I feks masseproduksjon av koteletter og biff må gjennom ) Grådighet ser ingen grenser,  så dessverre går det på bekostning av dem som er det svakeste ledd. I dette tilfelle dyrene. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...