Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og kjæresten er på jakt etter hund, men da vi har baby i hus ble det vanskeligere og velge rase. Tenkte det kunne være lurt og få tak i mens vi har permisjon så valpen blir kjent og er trygg den dagen vi begge er i jobb! 

Kjæresten vill så gjærne ha Hovawart, men da jeg har snakket med erfarne eiere av rasen er dette en veldig krevende hund. Så nå leter vi etter en rase som det er litt størrelse på! Noen som har noen forslag eller erfaring med forskjellige raser med baby i hus? 

Sånn middels pellstell og aktivitetsnivå. Brukes som familiehund, som er med på turer i skog og mark!

Skrevet

Golden retriever og labrador er jo typiske familiehunder.

Du burde skrive mer om hva dere vil ha i en hund. Aktivitetsnivå? Pelsstell? Skal den kun brukes til turer, eller vil dere prøve dere på noen form for hundesport?

Skrevet

Ser i utgangspunktet ingen grunn til at det faktum at dere har en baby skal ha noe å si for hvilken rase dere ender opp med. Det er viktigere å tenke på hva dere kan tilby en hund og hvilke egenskaper dere ønsker i en firbent kamerat. Og ha i tankene at valp og baby samtidig blir litt som å ha to babyer, begge vil kreve veldig mye av dere. Jeg går også ut i fra at dere begge ikke kan være hjemme hele permisjonstiden (eller?), så en av dere vil dermed på ett eller annet tidspunkt bli alene med baby og valp ganske mange timer om dagen.

  • Like 10
Skrevet
3 timer siden, Kathrinebjerkan skrev:

Jeg og kjæresten er på jakt etter hund, men da vi har baby i hus ble det vanskeligere og velge rase. Tenkte det kunne være lurt og få tak i mens vi har permisjon så valpen blir kjent og er trygg den dagen vi begge er i jobb! 

Kjæresten vill så gjærne ha Hovawart, men da jeg har snakket med erfarne eiere av rasen er dette en veldig krevende hund. Så nå leter vi etter en rase som det er litt størrelse på! Noen som har noen forslag eller erfaring med forskjellige raser med baby i hus? 

Sånn middels pellstell og aktivitetsnivå. Brukes som familiehund, som er med på turer i skog og mark!

De fleste hunder går fint over ens med barn og det er vell helst individ, uansett rase, som evt ikke takler det. Hovavart synes jeg høres ut som et godt valg (forutsatt at det er en hund som ellers passer dere), de jeg har møtt slår meg ikke som spesielt aktive, men som alle andre hunder så må de jo ut på tur jevnlig. Alle tåler at man har en dag eller to hvor man ikke får gjort like mye som vanlig forutsatt at hunden får det den trenger ellers.

Nå er det jo veldig individuelt hva man anser som lite, middels og mye tur og hvor vanskelige man oppfatter at en hund er, men hovavart, ihvertfall de som er mest vanlige her i skandinavia er en hund som jeg absolutt vil klasifisere som middels aktiv, kanskje til og med lite aktiv og forholdsvis enkel.. Dere må jo ta høyde for at ting kan blir både tungt og vanskelig i permisjonstiden og å ha en valp da (selv av en rolig rase) kan kreve en del ekstra og være slitsomt. Utover det så er det selvsagt veldig fint å få mye tid hjemme sammen med valpen og er man jo heldig og ting er ganske lett med barnet så kan man jo få en veldig fin valpetid, men det er det jo ingen garanti for. 

Kanskje det er noen utstillinger i nærheten av dere i nær fremtid hvor dere kan møte noen med rasen å oppleve hundene? 

Det finnes jo mange raser som kan passe, men litt lettere å foreslå noe konkret  om du deler litt hva dere ønsker og ser for dere. Gjerne litt mer konkret hva du ser for deg når du sier middels aktivitetsnivå, er det feks 3 kvarter tur eller er det en og en halv time? Er det viktig at det er en hund som er lett å ha løs? En som er veldig stille naturlig eller er det ok med raser som kan ha lett for lyd? Gjeterhundtype (som regel litt mer opptatt av fører) eller raser som være litt mer selvstendig og "sta"? Er det viktig at den har litt pels så den ikke må ha dekken med en gang det blir litt kaldt eller er det mindre viktig? 

Jeg tenker jo sånn generelt at Collie kan passe godt, både kort og langhåret, golden retriever, labrador, springer spaniel (om den ikke blir for liten), finsk lapphund(litt liten?), berner sennen, new foundland, leonberger er de jeg kommer på i farta, dere kan jo sjekke ut dem, litt forskjellige hunder, men alle kjekke på sin måte. 

Skrevet

Ikke helt den rasen du er ute etter, men etter jeg har erfart, så skal det mye til å finne en mer passende familiehund med små barn enn whippet.. Til og med valper tar hensyn til barna.. 

Har hatt mange hunder, forskjellige typer, men ingen har vært så enkelt mtp som whippeten.. De løper de ikke ned osv :P 

  • Like 3
Skrevet

Utfra egen erfaring: Labrador er fine familiehunder. Selv om noen av dem, og spesielt hannhunder, kan være en håndfull av en hyper kjønnsfrosk i ungdomstiden (9 mnd - 2 år). Engelsk spinger spaniel er litt mindre og krever noe mer pelsstell, men er også et godt alternativ. Collie fra gode linjer/oppdrettere er også et bra alternativ. Der finnes både korthårsvarian og den "vanlige" med lang pels.

Skrevet

Når vi skulle ha ny hund nå, med ett barn på tre og en til på vei, valgte vi å gå for Golden retriever. Dels fordi det er en rase jeg kjenner godt fra før (tok ikke sjansen på å gå for en helt ny rase med de usikkerhetene det innebærer når det er så mye annet som tar oppmerksomheten), dels fordi de mentalt ofte er sånn at de tåler litt varierende mosjon og aktivitet (må selvsagt ha sitt, men er fleksible) og tåler litt uro og bråk fra barn, men allikevel har potensiale til å trenes i lydighet osv hvis vi vil, og dels fordi de har et utseende som er "innafor" for oss. (Akkurat når det gjelder eksteriøret skulle jeg gjerne hatt en golden i kooikerdrakt. Vi hadde kooiker før).

Det var viktig for oss at dette skulle være en hund som trives med at "jobben" dens er å være familiehund, også er det en bonus dersom vi får til andre aktiviteter og kurs av og til.

Maja er nå 10 mnd, og en veldig behagelig unghund (noen nykker må man jo godta), er lett med på lange turer, men trives også men rusleturer med barnevogn. Førerfpkusert, liten radius, går gjerne løs på gangveiene her, trives ute både med oss og uten oss, elsker folk. Ganske oversosial, det er en av utfordringene, med både folk og dyr. Og hun velter lett snart fireåringen hvis hun vil, og er liksom litt bomsete og klumsete ift den smidige, spretne, kjappe lille kooikeren vi hadde før. Også er det mye skitnere inne hos oss nå, for hun elsker å grave/bade i jord... I tillegg er det jo noen helsegreier på golden og, som i alle raser.

Vi har gått for "utstillingsvarianten" og tispe. Rett og slett med tanke på at den skal tåle en varierende og til dels kanskje litt kjedelig hverdag... Hittil tror jeg Maja trives?

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror det er dumt å gå for noe annet enn det man egentlig vil ha, når man skal ha hunden i 10++ år. Kanskje det heller er lurere å vente med valp til ungen har blitt litt større?

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...