Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjønnsrelatert helse på tisper - rasebetinget?


Recommended Posts

Jeg lurer på en ting angående livmorbetennelse, jursvulster, plagsom innbilt ol på tisper.

Er dette rasebetinget? Jeg møter sjeldent dette til vanlig, og så godt som alle tispene jeg kjenner til er friske, intakte hunder uten kjønnsrelaterte plager.

Men så kom jeg over et innlegg på en staffegruppe i går, hvor samtlige eiere har/har hatt problemer med slikt på sine staffetisper, og anbefalte forebyggende kastrering av alle tisper som ikke skulle avles på, siden sjansene for plager var så utrolig store?

Jeg vet veldig lite om staff og helseplager utover litt jeg har plukket opp her og der, siden dette ikke er en rase jeg interesserer meg for. Men er det virkelig så vanlig med slike sykdommer/plager på rasen? Hvordan ligger det an på deres raser i forhold?

Jeg følte meg helt alene om å tenke at kastrering av friske tisper fordi "tenk om atte, hvis om atte" var helt på jordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, tonjek skrev:

Jeg lurer på en ting angående livmorbetennelse, jursvulster, plagsom innbilt ol på tisper.

Er dette rasebetinget? Jeg møter sjeldent dette til vanlig, og så godt som alle tispene jeg kjenner til er friske, intakte hunder uten kjønnsrelaterte plager.

Men så kom jeg over et innlegg på en staffegruppe i går, hvor samtlige eiere har/har hatt problemer med slikt på sine staffetisper, og anbefalte forebyggende kastrering av alle tisper som ikke skulle avles på, siden sjansene for plager var så utrolig store?

Jeg vet veldig lite om staff og helseplager utover litt jeg har plukket opp her og der, siden dette ikke er en rase jeg interesserer meg for. Men er det virkelig så vanlig med slike sykdommer/plager på rasen? Hvordan ligger det an på deres raser i forhold?

Jeg følte meg helt alene om å tenke at kastrering av friske tisper fordi "tenk om atte, hvis om atte" var helt på jordet.

Det kan jo dukke opp uansett, men det er jo stort sett genetisk. Og siden det er genetisk så er det jo ikke usannsynlig at det er mer utbredt hos noen raser, alt ettersom hva fokus har vært eller ikke har vært i avlen. Ellers er det jo litt dumt å kastrere alle forebyggende om det er et problem, for da er det jo vanskelig å holde øye med problemet å få styrt avlen i rett retning. Kastrerer man etter at man vet det er et problem er det jo greit nok for da vet man jo om det ihvertfall og kan styre unna. 

Edit: Aner ikke hvordan det er på mine raser, men antatt at det ligger på et ganske normalt nivå ettersom det er raser som generelt regnes som friske og jeg ikke har hørt om problemstillingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat levert en hjemmeeksamen med temaet kasterering hos hund. Og i den forbindelse har jeg gjort et database-søk på oppsumeringsartikler ift kastrering og helse hos hund. Og for meg ble det en liten aha-opplevelse. Mange myter lever i beste velgående. At kastrering kan forebygge helseplager er myter. Bla viser studier de siste årene at kastrereing hos hannhunder ØKER risikoen for kreft, alle typer, i prostata og blære. Og at det ikke er belegg for å si at det beskytter mot jursvulst hos tisper.

Ift adferd så er sannsynligheten for redsler som separasjonsangst mm større om man er kastrert hannhund (tisper hadde ikke samme effekt av kastrereing ift adferd som hannhunder).
Så ved å kastrere kan man fint øke forekomsten av en del sykdommer og adferdsforstyrrelser.

Noen plager forekommer hyppigere hoe enkelte raser enn andre, så helse er til en viss grad rasebetinget. Bla var der studier som viste at feks golden retriever tisper var svært følsomme for kastrering, med tanke på utvikling av sykdommer. Altså - fravær av hormoner (som hos kastrerte) gav høyere forekomst av sykdommer (krefttyper og muskel-skjelettplage som HD, mm) hos golden enn feks hos labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, enna skrev:

Jeg har akkurat levert en hjemmeeksamen med temaet kasterering hos hund. Og i den forbindelse har jeg gjort et database-søk på oppsumeringsartikler ift kastrering og helse hos hund. Og for meg ble det en liten aha-opplevelse. Mange myter lever i beste velgående. At kastrering kan forebygge helseplager er myter. Bla viser studier de siste årene at kastrereing hos hannhunder ØKER risikoen for kreft, alle typer, i prostata og blære. Og at det ikke er belegg for å si at det beskytter mot jursvulst hos tisper.

Ift adferd så er sannsynligheten for redsler som separasjonsangst mm større om man er kastrert hannhund (tisper hadde ikke samme effekt av kastrereing ift adferd som hannhunder).
Så ved å kastrere kan man fint øke forekomsten av en del sykdommer og adferdsforstyrrelser.

Noen plager forekommer hyppigere hoe enkelte raser enn andre, så helse er til en viss grad rasebetinget. Bla var der studier som viste at feks golden retriever tisper var svært følsomme for kastrering, med tanke på utvikling av sykdommer. Altså - fravær av hormoner (som hos kastrerte) gav høyere forekomst av sykdommer (krefttyper og muskel-skjelettplage som HD, mm) hos golden enn feks hos labrador.

Men kastrering av tisper forebygger (forhindrer) livmorbetennelse og kreft i livmoren. Og det er ikke til å komme utenom. Uten at jeg mener det er forsvarlig å kastrere en tispe med tanke på eventuell utvikling av livmorbetennelse/livmorkreft. 

Jursvulster har jeg også fått beskjed om - av mer enn én veterinær - kan forhindres ved kastrering. Min tispe hadde flere jursvulster for noen år tilbake som var ondartede i følge biopsien. De ble fjernet, men kom tilbake kort tid (bare uker) etter. Etter dette ble hele jur fjernet. Det gikk en tid (et år-halvannet) og det dukket opp nye svulster. Denne gangen etter anbefaling fra tre forskjellige veterinærer, ble hunden kastrert samtidig som flere jur ble fjernet. Da viste det seg at hunden hadde flere, noen veldig store, cyster på eggstokkene. Jeg sendte for øvrig ingenting inn til biopsi den siste gangen. Hunden levde to, gode år til (hun ble nesten 13) uten at nye svulster dukket opp. Det kan jo være tilfeldig, men jeg opplever det likevel ikke helt slik.

Hunden til en venninne ble kastrert etter at man oppdaget jursvulster hos tispen. Hunden var rundt seks år. Jur og livmor ble fjernet og hunden hadde aldri noen jursvulster siden. Hun ble 16 år.

Jeg har også en annen venninne som fikk kastrert sin tispe etter å ha først fjernet en jursvulst m/jur. Det gikk ca seks måneder før en ny, stor svulst dukket opp etter første operasjon og dermed ble tispen kastrert samtidig som svulst nummer to ble fjernet sammen med juret. Svulstene var ikke ondartet. Tispen lever fortsatt og har enda ikke utviklet nye svulster.

Min første schæferhund ble operert for lukket livmorbetennelse da hun var ni år. Og eneste "bivirkningen" av dette var noe endring i pelstrukturen. Noe som gjelder alle de nevnte hundene. Det var kun pelsen som endret seg etter kastrering. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Emilie skrev:

Men kastrering av tisper forebygger (forhindrer) livmorbetennelse og kreft i livmoren. Og det er ikke til å komme utenom. Uten at jeg mener det er forsvarlig å kastrere en tispe med tanke på eventuell utvikling av livmorbetennelse/livmorkreft. 

Jursvulster har jeg også fått beskjed om - av mer enn én veterinær - kan forhindres ved kastrering. Min tispe hadde flere jursvulster for noen år tilbake som var ondartede i følge biopsien. De ble fjernet, men kom tilbake kort tid (bare uker) etter. Etter dette ble hele jur fjernet. Det gikk en tid (et år-halvannet) og det dukket opp nye svulster. Denne gangen etter anbefaling fra tre forskjellige veterinærer, ble hunden kastrert samtidig som flere jur ble fjernet. Da viste det seg at hunden hadde flere, noen veldig store, cyster på eggstokkene. Jeg sendte for øvrig ingenting inn til biopsi den siste gangen. Hunden levde to, gode år til (hun ble nesten 13) uten at nye svulster dukket opp. Det kan jo være tilfeldig, men jeg opplever det likevel ikke helt slik.

Hunden til en venninne ble kastrert etter at man oppdaget jursvulster hos tispen. Hunden var rundt seks år. Jur og livmor ble fjernet og hunden hadde aldri noen jursvulster siden. Hun ble 16 år.

Jeg har også en annen venninne som fikk kastrert sin tispe etter å ha først fjernet en jursvulst m/jur. Det gikk ca seks måneder før en ny, stor svulst dukket opp etter første operasjon og dermed ble tispen kastrert samtidig som svulst nummer to ble fjernet sammen med juret. Svulstene var ikke ondartet. Tispen lever fortsatt og har enda ikke utviklet nye svulster.

Min første schæferhund ble operert for lukket livmorbetennelse da hun var ni år. Og eneste "bivirkningen" av dette var noe endring i pelstrukturen. Noe som gjelder alle de nevnte hundene. Det var kun pelsen som endret seg etter kastrering. 

Mens min kastrerte tispe (ble kastrert p.g.a livmorbetennelse) til stadighet får nye jursvulster.Hun ble kastrert for tre år siden, siste runde med fjerning av jur og svulster ble gjort før jul...

Illustrerer jo ganske godt hvorfor anekdoter ikke funker som bevisførsel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Emilie skrev:

Men kastrering av tisper forebygger (forhindrer) livmorbetennelse og kreft i livmoren. Og det er ikke til å komme utenom. Uten at jeg mener det er forsvarlig å kastrere en tispe med tanke på eventuell utvikling av livmorbetennelse/livmorkreft. 

Jursvulster har jeg også fått beskjed om - av mer enn én veterinær - kan forhindres ved kastrering. Min tispe hadde flere jursvulster for noen år tilbake som var ondartede i følge biopsien. De ble fjernet, men kom tilbake kort tid (bare uker) etter. Etter dette ble hele jur fjernet. Det gikk en tid (et år-halvannet) og det dukket opp nye svulster. Denne gangen etter anbefaling fra tre forskjellige veterinærer, ble hunden kastrert samtidig som flere jur ble fjernet. Da viste det seg at hunden hadde flere, noen veldig store, cyster på eggstokkene. Jeg sendte for øvrig ingenting inn til biopsi den siste gangen. Hunden levde to, gode år til (hun ble nesten 13) uten at nye svulster dukket opp. Det kan jo være tilfeldig, men jeg opplever det likevel ikke helt slik.

Hunden til en venninne ble kastrert etter at man oppdaget jursvulster hos tispen. Hunden var rundt seks år. Jur og livmor ble fjernet og hunden hadde aldri noen jursvulster siden. Hun ble 16 år.

Jeg har også en annen venninne som fikk kastrert sin tispe etter å ha først fjernet en jursvulst m/jur. Det gikk ca seks måneder før en ny, stor svulst dukket opp etter første operasjon og dermed ble tispen kastrert samtidig som svulst nummer to ble fjernet sammen med juret. Svulstene var ikke ondartet. Tispen lever fortsatt og har enda ikke utviklet nye svulster.

Min første schæferhund ble operert for lukket livmorbetennelse da hun var ni år. Og eneste "bivirkningen" av dette var noe endring i pelstrukturen. Noe som gjelder alle de nevnte hundene. Det var kun pelsen som endret seg etter kastrering. 

Forskjellen på anedokter som dine, og forskning, er at forskning samler sammen manges erfaringer -systematisk, og gjør analyser på summen av alle. Deri legges det inn analyser som sier noe om hvor sannsynlig det er at resultatet av forskningen ikke bare er en tilfeldighet,  men kan ekstrapoleres til hele populasjonen.

Enkeltindivider som faller utenfor "gjennomsnitts-resultatet" for forskningen finner man alltid. Det er derfor myter er så vanskelig å ta knekken på. Gode historier om enkeltindivider fenger mye mer enn forskningens kjedelige tall.

Jeg så også på dette som har med urininkontinens etter kastrering. Og det ser ut, per i dag, når man ser på alle studier oppsummert samlet (review) at der ikke er grunn for å tro at kastrering øker risikoen for urininkontinens. Unntak er hvis tispene kastreres i tidlig valpealder. Da er der en svak tendens til signifikant større risiko for inkontinens.

At veterinærer ikke alltid er oppdatert på alt, syns jeg ikke er rart. Forskningen kan ta sjumilssteg i perioder, og er man ikke selvgående i å søke etter oppdaterte resultater inenfor ulike emner, så blir man gjerne hengende i det som var gårsdagens sannheter.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mumle Mu skrev:

Mens min kastrerte tispe (ble kastrert p.g.a livmorbetennelse) til stadighet får nye jursvulster.Hun ble kastrert for tre år siden, siste runde med fjerning av jur og svulster ble gjort før jul...

Illustrerer jo ganske godt hvorfor anekdoter ikke funker som bevisførsel :)

Jeg har da ikke sagt at det jeg skriver har bevist noe som helst. Kun at det har støttet oppunder veterinærenes påstander. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
    • Kikket litt i dogweb og ser at hundene fra lundehundprosjektet ligger der sånn som alle andre, med en X på slutten reg. nummeret. Den som ble utstillingschampion var 3. generasjon, og ser tittelen ligger inne. Da skulle man jo gjerne tro at de kan ta andre championat også, og at det samme vil gjelde for cavalierprosjektet, som trossalt er ganske så ekvivalent? Det var jammen ikke lett å finne informasjon på dette! 
    • Jeg har en Dvergpuddel gutte valp som er 5 mnd. Han har siden han var ny hatt oppheng i sokker og biter og henger seg etter føttene dine så lenge d har sokker på. Hvordan få det til å slutte.    Å jokker på andre hunder under samvær ute, møtes på tur og får hilse og på alle størrelser og hunder i alle aldre. Hva gjør jeg? - helt fersk i hunde verden, ønsker kun seriøse svar😅😭
    • Er vel først fra fjerde generasjon at de potensielt kan stambokføres etter typegodkjenning?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...