Gå til innhold
Hundesonen.no

tannvisning


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Vi har alltid fått sett på tennene til seeko. Uten problemer. Problemene dukker opp når andre skal se. Da bare gaper å tøyser han og girer seg opp. Vi har øvde og øvde på dette men får det ikke helt til. Er på kurs to ganger i uka og det er noe av det vi øver på. 

Får desverre ikke så veldig mange til å stappe henda sine bort til den svære kjeften som gaper med en gang ei hånd nærmer seg. Ikke for å bite men vare kødder.

hjelp. What to do? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn en sonis som bor i nærheten og få hjelp? Min erfaring er at mange soniser mangler slike hemninger :P 

men jeg har jo en rase som fint lærer seg å kødde, nettopp fordi andre gjerne blir skeptiske hvis de først prøver seg på noe :P men på feks utstilling, så holder jeg alltid i sammen med dommer.. Er det ei skikkelig kråke, så får hunden en sitt, jeg stiller meg bak rævva på den og bretter opp slik at dommeren får se :P ellers til vanlig kjører jeg bare halsbåndet så langt frem som mulig og holder hodet stødig :aww: 

på lydighet er det bare å lære hunden at sitt betyr sitt uansett hva andre gjør, og krev fokus på feks deg.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg trener tannvisning på en del hunder, så holder jeg ofte en godbit i hånden selv, og mens bikkja får stå og snuse/gnage på godbiten, så løfter jeg på lepper og tar på snuten og hodet (det er selvsagt under forutsetning at bikkja ikke har ressursforsvar og skal ha godisen for seg selv) - og så får den godbiten til slutt. Om hunden er urolig, så får eier holde fast litt, evt støtte hunden ved å holde i halsbåndet eller noe. Om hunden er vrang, så venter jeg til den står i ro igjen, også forsøker vi en gang til. Evt tar jeg tak i halsbåndet til hunden selv (om den ikke er redd men bare ikke vil) og holder den fast litt lett mens jeg kikker på tennene (om eieren ikke greier det). Mange hunder må gjennom litt mild tvang før de skjønner at de faktisk skal stå i ro (om de ikke er pisse redde - da går man fram på litt andre måter selvsagt). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Tannfekting" og annet tull som helt oppriktig bare er tull er det også mulig å korrigere - hvis han bygger opp forventninger når andre mennesker tar på ham, så må han lære å sanse seg, konsentrere seg. Eller at du justerer forventningene hans.

På det stadiet du er nå, med en såpass stor og gammel valp, tror jeg at jeg ville tenkt trening etter prinsippene som for tannvisning i lydighet - han må sitte i ro når det kommer et menneske bort, og får belønning for å sitte rolig. Reiser han seg opp, snur figuranten og går vekk, og når hunden sitter igjen, kan figuranten igjen gå mot ham - og han belønnes for å sitte rolig. Dette strekkes til en kan gjennomføre en ordinær lydighetstannvisning.

Det prinsippet kan jo overføres på de fleste settinger - form ham så forventningen ligger i å få belønning for å være rolig. Når begynner han å tulle? Belønn rett før. Begynner tullet når figurant strekker ut en hånd? Når figurant tar tak i snuta? Når figurant løfter leppa? Når figurant tar fingrene borti tennene? Når figurant er en meter unna? Når blir han en liten dustefjert? Finn det punktet, belønn rett før, og øk toleransen hans. Husk også å bruke ulike figuranter, for å generalisere at det gjelder alle, alltid.

Kombinert med at du kompliserer treningen du gjør hjemme - får du gjøre absolutt hva du vil med munnen hans uten at han protesterer? Hvis ikke må du tøye grensene hans - håndteringstrening er viktig uansett utstillingsplaner. Får du lov til å pille og pelle så lenge at du kan telle alle 42 tenner? Protesterer han hvis du tar tak i snuta for å se på bittet fra ulike kanter? Hva gjør han hvis du skal finstudere de innerste jekslene for tannstein?

På mine valper så fikler jeg mye med munnen (og poter/klør) - i ulike settinger og situasjoner. Når vi koser i sofaen, når valpen er på trimmebordet for å gres, før valpen får hoppe ut av bilen, mens vi går tur. Jeg bare gjør det, for det skal ikke være en stor greie. Valpen skal akseptere at jeg gjør mye mer enn bare å lette på leppene for å se at det er tenner der, hvilket er hvordan for mange trener tannvisning.

Eller så kan det også hende at om jeg hadde en kjekkas som fjaset, så ville jeg også sagt fra at det der er tull. Mindre dill og mer kontroll, om du vet at det ikke er usikkerhet. Han er i en brytningsalder og skal bare bli "kjekkere" med tenårene, så jeg forsøker i hvert fall å være påpasselig med å stagge tull før det blir større tulleting.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En måte: Om han ikke kan det så tren på omvendtlokking, altså at du eller andre har en godbit i hånda som han kan fokusere på, men som han ikke får røre før han får værsågod signal. Når han har skjønt det kan dere begynne å legge på forstyrrelser, bevegelse rundt, men uten å være borti, ta lett på snuten, men uten å løfte på lepper osv, løfte litt på leppa og etterhvert så kommer dere helt til en full tannvisning mens han fokuserer på godbiten :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville lært hunden å dytte snuta opp i håndflaten og/eller legge haken i håndflaten. Dette kan du øve på selv, og la andre øve på med hunden. Det fine er to ting; det overlater ansvaret for å ta initiativ til hunden slik at du unngår at tannvisningen foregår uten at hunden ønsker det, og du slipper å ta bort så mye hjelp i etterkant (som du feks må gjøre om du bare omvendtlokker). Du kan bygge varighet ved å kombinere med omvendtlokking også, men signalet for hunden er at noen viser frem håndflaten litt foran snuten eller i underkant av snuten.

Når du skal lære det inn er det viktig å ikke være påtrengende med håndflaten. Beveg hånden heller litt vekk fra hunden så den må jobbe litt ekstra for å berøre den. Når skal har kommet dit at hunden villig dytter snuta/haka i håndflaten så kan du holde tilbake bra/klikket et millisekund og klikke/si bra dersom hunden fortsetter å holde. Eller du kan belønne to kjappe dytt på rad. Hunder ser etter snarveier, så på ett eller annet tidspunkt vil to-tre dytt bli til ett langt, og da er du på rett vei. Deretter legger du inn bevegelse i hånden - feks at tommeltotten løfter litt på leppene, og etterhvert trekker du også inn den andre hånden. Husk å gå tilbake i treningen i begynnelsen av hver økt, og spesielt når du bruker figuranter/fremmede.

Alt dette kan du godt starte med mens du sitter i godstolen, eller i kaffepausen på trening. Det er selvsagt viktig å trene på  å sitte rolig når folk nærmer seg på tannvisning også, men det er lurt å dele opp momentene her og sette sammen når hunden kan begge godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Malamuten skrev:

En måte: Om han ikke kan det så tren på omvendtlokking, altså at du eller andre har en godbit i hånda som han kan fokusere på, men som han ikke får røre før han får værsågod signal. Når han har skjønt det kan dere begynne å legge på forstyrrelser, bevegelse rundt, men uten å være borti, ta lett på snuten, men uten å løfte på lepper osv, løfte litt på leppa og etterhvert så kommer dere helt til en full tannvisning mens han fokuserer på godbiten :) 

 

dette kan han☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...