Gå til innhold
Hundesonen.no

BOFF! Nervøs (?) unghund


Rosin
 Share

Recommended Posts

Labradortispen vår har blitt 1 år nå, og hun har så lenge jeg kan huske bjeffet på lyder. Hun gjør det kun når vi er hjemme, og hun bjeffer på alt av ukjente/skumle lyder. Det er heldigvis ikke snakk om gneldring og langvarige bjeffetokter, det kommer kun ett "BOFF" pr lyd, men det er allikevel utrolig irriterende. Iblant begynner hun også å pipe, og går og gjemmer seg i buret sitt. Hun oppfører seg ikke nervøst når vi går tur med henne, så jeg skjønner ikke hvorfor hun er så fryktelig pysete når vi er hjemme? Hvordan bør jeg takle det? Samboeren klarer å ignorere det, mens jeg ofte på ren automatikk sier skarpt Nei!, rett og slett fordi jeg skvetter hver eneste gang hun gjør det (og det er flere ganger om dagen..), og blir forbanna :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mira var ganske nervøs og skvetten hund da hun kom fra de gamle eierne, spesielt inne. Livredd for å gå på badet blant annet. Jeg har oppført meg som normalt, og fortsatt med det jeg holdt på med. Nå er hun ikke nervøs lengre, mye tryggere og kommer gjerne inn på badet med meg.

Nå går det jo månedsvis mellom hver gang Mira bjeffer, og har kun boffet en gang når hun var nervøs, men tror løsningen blir det samme, og det blir vel å få bukt med nervøsiteten. Det kan kanskje trigge frykten mer om du reagerer på det negativt. 

Det kan ta litt tid, det kan være alderen hennes også som gjør henne skeptisk, men så lenge dere fortsetter som normalt og ikke gir henne grobunn for "frykten" så går det nok over. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Mmh ja, jeg vet det er en del som er imot negative reaksjoner. Jeg må innrømme jeg sliter veldig med å bare sitte der og holde kjeft når hun helt plutselig, ut fra ingenting, bjeffer kjempehøyt og nesten gir meg hjertestans... UTROLIG irriterende :|  

Hun er 1 år, og vi har hatt henne siden hun var valp, så hun er jo ingen "problemhund" slik jeg ser det, men jeg trodde den beryktede spøkelsesalderen skulle vært slutt nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spøkelsesalder har jeg ikke erfaring med at varer over tid, og dersom hun har holdt på sånn hele livet så er det neppe det. Jeg har hatt et par stykker med velig tydelig spøkelsesalder, og da gikk de fra å ikke synes noe var skummelt, til å plutselig reagere på ting som før hadde vært trygt, som søppelbokser og lignende.

Jeg synes hun høres litt engstelig ut, og da er jeg enig i at det ikke er spesielt lurt at du også reagerer. Jeg har en som en gang i blant kommer med et boff på en skummel lyd innendørs, og hva som skjer videre er veldig avhengig av responsen. Får hun med seg en annen hund som skvetter til og blir gira, så eskalerer det raskt og mye. Samme dersom jeg skvetter og begynner å stresse. Jeg har lært meg at det beste for min hund er at jeg sier: "Neida, er jo bare huslyder/naboen som kjører inn i garasjen." eller noe i den dur, og gjerne gir henne et lett koseklapp fordi hun er en tullemor. Dette er like mye for å roe ned min egen anspenthet (som er naturlig når man skvetter) som å roe ned hunden, men det fungerer for oss.

Det vanskeligste med hundetrening er nr man først må finne en metode å styre sin egen reaksjon, men det er mulig med litt øvelse. Og dersom hun holder på sånn flere ganger i løpet av dagen, så har du jo mye treningsmuligheter. :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er vel mer lydfølsom da. Vår valp er slik som boffer på nye ukjente lyder.  Men han virker ikke engstelig, bare gir beskjed og fortsetter der han slapp,  om det var sove eller leke. Når han boffer pleier jeg også og gjøre som overstående skrev, bare prate rolig til han, ååååå ja.. sier du det liksom, takk for at du sa ifra. Det er ikke det at han forstår ordene,men de hjelper meg til og si det riktig.. man har jo mest lyst og brøle selv, pga man skvetter slik :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har forsøkt å ignorere henne en tid nå, men synes ikke det hjelper. Blir gal snart, jeg trodde ikke labradorer var så bjeffete! Hun bråker jo mer enn lundehunden min (!), haha. Tar veldig gjerne imot tips til å få henne til å holde munn! :) 

Vil ikke godsnakking/å berolige virke forsterkende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannvalpen min er også sånn. Boffer ute på bildører som smeller, stemmer osv... Ikke gneldring, men et par-tre boff samtidig som han fortsetter med å snuse på det han holdt på med. Ufattelig irriterende.... Han er straks 9  mnd, men han har holdt på sånn hele tiden...

Han boffer inne også, hvis det går i utgangsdøra (har barn, så det gjør det ganske ofte), han hører stemmer osv... Ett boff tillater jeg, men blir det flere får han beskjed om å ti still. Varsling er greit, men jeg er ikke så treig at han trenger å gjøre det flere ganger liksom, Ellers bryr jeg meg ingenting og fortsetter med mitt...

Kjenner jeg lurer på om det kommer til å gå over, særlig dette med varsling ute... Det føles så teit :P

Han er forøvrig 9 mnd om en uke...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra det ikke bare er min!:P  Etter å ha hatt typisk liten, gneldrete spisshund i 10 år hadde jeg ikke trodd ett enkelt, grovt boff fra en stor hund kunne måle seg, men joda.. :P Det er kommer jo så høyt og brått at man nesten får hjertestans  :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min på 6 mnd boffer til og med mens han sover han, om det slamrer i ei bildør ute kan han boffe noen ganger uten å gidde å løfte på hodet. Ellers har han blitt fæl til å boffe på smålyder utenfra når vi er hjemme eller folk han ser gjennom vinduet. Når vi er ute kan han veksle mellom å fullstendig ignorere andre hund som bjeffer på ham og å bjeffe og knurre på noen som går forbi langt borte eller bare sitter på verandaen ved sitt eget hus. Det er av og til direkte flaut å gå tur med ham når han fryser helt, nekter å gå videre, står på to og drar i selen og står og niglaner på folk som går forbi og knurrer og logrer samtidig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...