Gå til innhold
Hundesonen.no

BOFF! Nervøs (?) unghund


Rosin
 Share

Recommended Posts

Labradortispen vår har blitt 1 år nå, og hun har så lenge jeg kan huske bjeffet på lyder. Hun gjør det kun når vi er hjemme, og hun bjeffer på alt av ukjente/skumle lyder. Det er heldigvis ikke snakk om gneldring og langvarige bjeffetokter, det kommer kun ett "BOFF" pr lyd, men det er allikevel utrolig irriterende. Iblant begynner hun også å pipe, og går og gjemmer seg i buret sitt. Hun oppfører seg ikke nervøst når vi går tur med henne, så jeg skjønner ikke hvorfor hun er så fryktelig pysete når vi er hjemme? Hvordan bør jeg takle det? Samboeren klarer å ignorere det, mens jeg ofte på ren automatikk sier skarpt Nei!, rett og slett fordi jeg skvetter hver eneste gang hun gjør det (og det er flere ganger om dagen..), og blir forbanna :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mira var ganske nervøs og skvetten hund da hun kom fra de gamle eierne, spesielt inne. Livredd for å gå på badet blant annet. Jeg har oppført meg som normalt, og fortsatt med det jeg holdt på med. Nå er hun ikke nervøs lengre, mye tryggere og kommer gjerne inn på badet med meg.

Nå går det jo månedsvis mellom hver gang Mira bjeffer, og har kun boffet en gang når hun var nervøs, men tror løsningen blir det samme, og det blir vel å få bukt med nervøsiteten. Det kan kanskje trigge frykten mer om du reagerer på det negativt. 

Det kan ta litt tid, det kan være alderen hennes også som gjør henne skeptisk, men så lenge dere fortsetter som normalt og ikke gir henne grobunn for "frykten" så går det nok over. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Mmh ja, jeg vet det er en del som er imot negative reaksjoner. Jeg må innrømme jeg sliter veldig med å bare sitte der og holde kjeft når hun helt plutselig, ut fra ingenting, bjeffer kjempehøyt og nesten gir meg hjertestans... UTROLIG irriterende :|  

Hun er 1 år, og vi har hatt henne siden hun var valp, så hun er jo ingen "problemhund" slik jeg ser det, men jeg trodde den beryktede spøkelsesalderen skulle vært slutt nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spøkelsesalder har jeg ikke erfaring med at varer over tid, og dersom hun har holdt på sånn hele livet så er det neppe det. Jeg har hatt et par stykker med velig tydelig spøkelsesalder, og da gikk de fra å ikke synes noe var skummelt, til å plutselig reagere på ting som før hadde vært trygt, som søppelbokser og lignende.

Jeg synes hun høres litt engstelig ut, og da er jeg enig i at det ikke er spesielt lurt at du også reagerer. Jeg har en som en gang i blant kommer med et boff på en skummel lyd innendørs, og hva som skjer videre er veldig avhengig av responsen. Får hun med seg en annen hund som skvetter til og blir gira, så eskalerer det raskt og mye. Samme dersom jeg skvetter og begynner å stresse. Jeg har lært meg at det beste for min hund er at jeg sier: "Neida, er jo bare huslyder/naboen som kjører inn i garasjen." eller noe i den dur, og gjerne gir henne et lett koseklapp fordi hun er en tullemor. Dette er like mye for å roe ned min egen anspenthet (som er naturlig når man skvetter) som å roe ned hunden, men det fungerer for oss.

Det vanskeligste med hundetrening er nr man først må finne en metode å styre sin egen reaksjon, men det er mulig med litt øvelse. Og dersom hun holder på sånn flere ganger i løpet av dagen, så har du jo mye treningsmuligheter. :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er vel mer lydfølsom da. Vår valp er slik som boffer på nye ukjente lyder.  Men han virker ikke engstelig, bare gir beskjed og fortsetter der han slapp,  om det var sove eller leke. Når han boffer pleier jeg også og gjøre som overstående skrev, bare prate rolig til han, ååååå ja.. sier du det liksom, takk for at du sa ifra. Det er ikke det at han forstår ordene,men de hjelper meg til og si det riktig.. man har jo mest lyst og brøle selv, pga man skvetter slik :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har forsøkt å ignorere henne en tid nå, men synes ikke det hjelper. Blir gal snart, jeg trodde ikke labradorer var så bjeffete! Hun bråker jo mer enn lundehunden min (!), haha. Tar veldig gjerne imot tips til å få henne til å holde munn! :) 

Vil ikke godsnakking/å berolige virke forsterkende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannvalpen min er også sånn. Boffer ute på bildører som smeller, stemmer osv... Ikke gneldring, men et par-tre boff samtidig som han fortsetter med å snuse på det han holdt på med. Ufattelig irriterende.... Han er straks 9  mnd, men han har holdt på sånn hele tiden...

Han boffer inne også, hvis det går i utgangsdøra (har barn, så det gjør det ganske ofte), han hører stemmer osv... Ett boff tillater jeg, men blir det flere får han beskjed om å ti still. Varsling er greit, men jeg er ikke så treig at han trenger å gjøre det flere ganger liksom, Ellers bryr jeg meg ingenting og fortsetter med mitt...

Kjenner jeg lurer på om det kommer til å gå over, særlig dette med varsling ute... Det føles så teit :P

Han er forøvrig 9 mnd om en uke...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra det ikke bare er min!:P  Etter å ha hatt typisk liten, gneldrete spisshund i 10 år hadde jeg ikke trodd ett enkelt, grovt boff fra en stor hund kunne måle seg, men joda.. :P Det er kommer jo så høyt og brått at man nesten får hjertestans  :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min på 6 mnd boffer til og med mens han sover han, om det slamrer i ei bildør ute kan han boffe noen ganger uten å gidde å løfte på hodet. Ellers har han blitt fæl til å boffe på smålyder utenfra når vi er hjemme eller folk han ser gjennom vinduet. Når vi er ute kan han veksle mellom å fullstendig ignorere andre hund som bjeffer på ham og å bjeffe og knurre på noen som går forbi langt borte eller bare sitter på verandaen ved sitt eget hus. Det er av og til direkte flaut å gå tur med ham når han fryser helt, nekter å gå videre, står på to og drar i selen og står og niglaner på folk som går forbi og knurrer og logrer samtidig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...