Gå til innhold
Hundesonen.no

"Skarpe raser" -hva betyr det? Noen med erfaringer med f.eks malenois?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Var et interessant ord valg. Skarp er lik hunder med bitetrening feks i mitt hode ( politihunder, forsvarshunder med tilleggsutdannelse i biting feks). Det kan hende det er pga måten rasen er på, de er kjappe, reagerer kjapt. Men hva som ble lagt i skarp rase i diskusjonen du har lest vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Nuka skrev:

Leste en tråd om malenois og så ordet "skarp rase" ble brukt.

hva betyr egentlig dette? Hvilke raser regnes som skarpe? Noen her som har eid en slik rase, og ikke lyktes? På hvilken måte?

Det kommer sikkert litt an på sammenhengen det ble brukt i, jeg ser uttrykket brukt litt forskjellig, men oftest i sammenheng med de typiske politi og tjenestehundene for skarpe oppdrag (altså de som tar folk). Antar det er den settingen du har lest om det i ettersom det var en artikkel om malinois. Det betyr jo i praksis hunder som kan utvise en reel trussel mot folk, ikke bare bjeffe/varsle/jage vekk, men det vil jo alltid være store variasjoner innenfor rasen uansett. For min del så vil jeg si malle, hollender og schæfer er de som går som skarpe. Det finnes jo individer innenfor andre raser som er gode politi og forsvarshunder feks, men der synes jeg ofte de skarpe individene er i mindretall og ikke helt representativt for rasen nødvendigvis, lengre.

Jeg har jo en malle omplasseringshund som jeg tok over 2,5 år gammel. Hun er i aller høyeste grad skarp selv om hun ikke er trent i noe slikt. I henne ligger det veldig latent til, hun har mye vakt, mye alvor, mye meninger og hun tar det som sin livsoppgave å passe på, og hun blir sint. Det skal heldigvis en del til før hun blir skarp(hun har litt andre problemer også), men ikke nok. For hennes del så går det nok også mye på litt dårlige nerver fra opprinnelsen av samt en litt dårlig start på livet som gjør at jeg får mer og passe på. 

Jeg har en hollender også, men hun er ikke voksen enda og enn så lenge ikke spesielt skarp (selv om hun også er litt usikker av seg og kan nafse i rett/feil situasjon, men det er ikke det samme som å være skarp.)

Har man en stødig hund, altså en som er godt sammensatt genetisk, trygg på seg selv osv så skal det jo i teorien ikke være så voldsomt stor forskjell på en skarp hund og en ikke skarp hund. Fordi en trygg stødig skarp hund vil jo ikke føle behov for å ta frem skarpheten annet enn i reelt truende situasjoner (og hvor ofte opplever man det liksom), utfordringen er jo bare ofte at ikke alle er 100% trygge og stødige og da får man jo mer å jobbe med, mer å passe på da de kan reagere på helt vanlige situasjoner og se på de som truende. 

Edit: Om man feks ønsker seg malinois, men ikke ønsker en skarp hund så finnes det mange linjer å velge fra hvor fokus er mer på sportshunder som ikke er skarpe heller enn tjenestehundlinjer o.l. så i bunn og grunn kommer det alltid an på linjer og individ. Også er det forskjell på de forskjellige rasene også. Schæfer feks synes jeg virker mye stødigere og tryggere selv om der også finnes mange skarpe hunder, mens malle og hollender feks er mer plaget med usikre og usosiale individer, samt at de gjerne har et annet reaksjonsmønster, mye lettere for å ty til biting om de blir usikre, stressa osv. Igjen så er det jo ikke dette som er skarphet, men verdt å merke seg. Finnes mange gode individer også altså :) 
 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode er hunder som har tyngde til å følge opp truslene skarpe. Da prater jeg ikke om angstbitere,  men hunder med høyt forsvar .

Jeg har hatt 2 skarpe hunder, en Laekenois og en Groenendael.  Groenendaelen var i tilegg nervesvak,  noe som gjorde den farlig , Laekenoisen var bare slitsom for hodet mitt. 

Jeg liker ikke tanken på at hunden min kan bite fremmede som valser inn døra og oppfører seg rart hvis  jeg ikke er til stede. Jeg vet mange synes det er ok , men jeg er ukomfortabel med det fant jeg ut. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skarphet er hundens evne til å bli sint og tiden det tar. skarpe raser er de som trenger/bruker skarphet i måten de arbeider på. For eksempel Border collie/gjeterhund raser trenger en god porsjon skarphet for å sette seg i respekt og flytte sau. Det er ikke nødvendig slik at alle hunder i en "skarp rase" er skarp, det er ofte store individ forskjeller. De fleste bruks og gjeterhund raser har skarpe individer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kennel XO skrev:

Skarphet er hundens evne til å bli sint og tiden det tar. skarpe raser er de som trenger/bruker skarphet i måten de arbeider på. For eksempel Border collie/gjeterhund raser trenger en god porsjon skarphet for å sette seg i respekt og flytte sau. Det er ikke nødvendig slik at alle hunder i en "skarp rase" er skarp, det er ofte store individ forskjeller. De fleste bruks og gjeterhund raser har skarpe individer.

Interessant. :) Kan denne skarpheten komme til uttrykk i hverdagen også? Jeg må innrømme at jeg ikke har merket så mye til det, men nå må jeg innrømme at jeg aldri har tenkt på skarphet som det du beskriver også heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Papillon skrev:

Interessant. :) Kan denne skarpheten komme til uttrykk i hverdagen også? Jeg må innrømme at jeg ikke har merket så mye til det, men nå må jeg innrømme at jeg aldri har tenkt på skarphet som det du beskriver også heller :P

Hvor mye/lite man ser av dette i hverdagen kommer an på hvor skarp hunden er og hvor god nervekonsttusjon den har. Skarphet er refleksreaksjonen, det spontane sinnet hunden viser på overaskelser. Hva og hvordan hunden håndterer aggresjonen kommer an på hvor gode nerver den har. Jeg har eid hunder som på mentaltest har vist mye skarphet, som jeg aldri har sett noe skarphet av i hverdagen fordi hundene har hatt gode nerver og dermed hatt høy trusselvurdering

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Margrete skrev:

Motsatsen til XO's sin hund er Zizco (BC). Han var skarp med dårlige nerver og lite trusselvurdering.

Der har du Tellus også... Han var en engel med folk han kjente da, men jeg stolte ikke på han rundt hvem som helst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...